St. Paul skoles logo

St. Paul skole
Christiesgt. 16,
5015 Bergen

Org.nr.: 971 561 688

Tlf. 55 21 59 00
Fax: 55 21 59 01

Kontakt skolen

    I Pultepostens utgave i juni 2008 på "Rektors side" skrev Rektor Gjermund Høgh om katolske skoler i verden. Han nevnte bl.a. at en katolsk skole i Marokko med knapt noen katolikker arbeidet på en annen måte enn en katolsk skole i Polen, hvor "alle" er engasjerte katolikker. Dette inspirerte Mechthild Wolpers Haugland til å skrive denne artikkelen om katolske skoler i Marokko. Forkortet utgave av artikkelen blir å finne i Pultepostens utgave i oktober.

    KATOLSKE SKOLER I MAROKKO
    Av Mechthild Wolpers Haugland

    "Vi, kristne og muslimer, har mye til felles som troende og som mennesker. Vi lever i den samme verden, der det finnes mange tegn til håp, men også tallrike tegn forbundet med angst. Abraham er for oss på samme måte et forbilde i troen på Gud, i underkastelsen under Guds vilje og i tillit til hans godhet. Vi tror på den samme Gud, den ene Gud, den levende Gud, Gud som har skapt verden og som fører sitt skaperverk til fullkommenhet."

    Med disse ordene henvendte Pave Johannes Paul II seg den 19. august 1985 til over 100.000 muslimske ungdommer som var samlet i et idrettsstadion i Casablanca for å høre på ham. Paven understreket i sin tale også gjentatte ganger alle menneskers felles ansvar for utvikling og fred.

    "Gud har gitt jorden til hele menneskeheten slik at menneskene i solidaritet med hverandre får ha sitt utkomme og slik at hvert folk får midlene til å ernære seg, å ta vare på seg selv og å leve i fred."

    Slike tanker om fellesskap og solidaritet ligger også til grunn for de katolske skolene i Marokko.

    Opprinnelig var de katolske skolene et undervisningstilbud for barn fra europeiske familier. Men da Marokko i 1956 fikk sin uavhengighet, etter 44 år med fransk herredømme, ble etterhvert elevgrunnlaget mindre. For skoleeierne, erkebispedømmet og religiøse kongregasjoner, ble spørsmålet om skolenes framtid påtrengende. Skulle en legge ned skolene, selge dem og overføre undervisningspersonalet fra de religiøse kongregasjonene til andre land?

    Løsningen ble en annen. Skolene skulle beholdes og bidra til å bygge opp utdannings- og undervisningstilbudet i Marokko. Den marokkanske stat satte umiddelbart etter uavhengigheten i gang en kampanje for lese- og skriveopplæring av befolkningen. Fire år senere, i 1960, lå andelen analfabeter (med alder over ti år) på 87 prosent (Unesco-rapport 2005). I 2006 ble andelen analfabeter i befolkningen oppgitt til 38,5 prosent. (Maghreb Arabe Presse, 22.10.2007).

    I dag finnes det, fordelt over byene Casablanca, Kenitra, Marrakech, Meknes, Mohammedia og Rabat, 15 katolske marokkanske skoler som i skoleåret 2007/2008 hadde omtrent 12.200 elever og et undervisningspersonale på omtrent 600 personer. Undervisningstilbudet omfatter førskole, barneskole (1. - 6. klasse) og ungdomsskole (7. - 9. klasse), men varierer fra skole til skole. Dessuten finnes det noen steder yrkesskoleklasser og spesialundervisning for funksjonshemmede barn, også for elever med psykisk utviklingshemning og autisme.


    Skolen "Jeanne d'Arc" i Rabat hadde i skoleåret 2007/2008 ca. 1.600 elever fordelt
    på 51 klasser fra førskole til 9.klasse
    .

    Etter avgjørelsen om å støtte oppbygningen av det marokkanske utdanningssystemet skiftet de katolske skolene fra en undervisningsstruktur etter fransk modell til utdanning etter marokkanske retningslinjer, noe som etterhvert også førte til en økning av marokkanere blant undervisningspersonalet. I dag er flesteparten av lærerne og omtrent halvparten av skolelederne marokkanere og dermed muslimer. Ved tre av skolene er søstre fra den libanesiske "Congrégration des Soeurs des Saints-Coeurs" ansatt som skoleledere. Søstrene har som arabiske kristne mange religiøse uttrykk til felles med muslimene, slik som Allah som arabisk ord for Gud, noe som skaper nærhet i kontakten mellom kristne og muslimer.

    En håndbok for skolelederne og ansatte med tittelen "Notre projet éducatif" (Vårt pedagogiske konsept), tospråklig på fransk og arabisk, danner grunnlaget for arbeidet ved de katolske skolene. Innledningsvis understrekes at verden er Guds gave, betrodd til menneskets ansvar som kan påvirke utviklingen i god eller dårlig retning. Ethvert menneske er skapt av Gud, og menneskeverdet til hver enkelt person er grunnet i Gud. Med dette grunnleggende synet skal en ved de katolske skolene møte hvert enkelt barn. Barnas utvikling fremmes best ved at de selv tar aktivt del i den, framfor å skulle være avventende eller passive mottakere. Viktige skritt i denne retningen er bl.a. å motivere elevene til personlig refleksjon, kreativ forskning og arbeid som engasjerer.


    Frokost i en førskolegruppe ved skolen "Charles de Foucauld" i Casablanca.

    Nesten alle elever ved de katolske skolene er marokkanere og muslimer, tilsammen 20 elever er katolikker. Det gis muslimsk religionsundervisning, fordi religion er et av eksamensfagene i det marokkanske skolesystemet. Religionsundervisningen innebefatter også å lære om kristendommen og andre religioner. De katolske elevene får katolsk religionsundervisning i menighetene og kan, hvis de ønsker det, fritas fra skolens religionsundervisning. Religiøse høytider feires ikke ved skolene, men en gjennomgår i undervisningen betydningen av høytider som Ramadan og Aïd al Adha (Offerfest) for muslimer og Advent og Jul for kristne.

    Andelen gutter og jenter er omtrent lik blant elevene. Likeverd og like rettigheter for begge kjønn er et selvfølgelig utgangspunkt i barnas skolehverdag.

    I 2004 ble viktige forutsetninger for likestillingen mellom kvinner og menn med den nye familielovgivningen "Moudawana" forankret i Marokkos lovverk.

    Feiringen av den internasjonale kvinnedagen 8.mars 2007 ved skolen "Al Aouch Al Aîli" i Mohammedia
    (Bruk av skolefrakker er vanlig også ved de offentlige skolene)

    Undervisningen er tospråklig, arabisk og fransk. Dette gir elevene etter avgangseksamen i 9. klasse mulighet enten å velge en fransk videregående privatskole eller å fortsette skolegangen i ved den offentlige marokkanske skolen.

    Den offentlige skolen står foran store utfordringer. I et intervju i den franskspråklige marokkanske avisen "Le Soir Échos" den 30. juni 2008, understreket den marokkanske undervisningsministeren Ahmed Akhchichine nødvendigheten av store investeringer. Det trengs omfattende oppussing av skoler som i landlige distrikter ofte er uten elektrisitet og tilgang på rennende vann. Det trengs nye møbler og tavler til klasserommene, skolemateriell som kan stilles til disposisjon for elevene, og en ønsker å opprette kantiner på skolene der det er mulig. En trenger også midler for å vedlikeholde lærernes kompetanse. Den offentlige skolen er gratis, men familiene må i dag selv sørge for skolebøker og annet skolemateriell.

    Skolepengene i de katolske skolene er på ca. 600 dirham per måned (ca. 400 kr). En sum som er umulig å betale for svært mange familier i Marokko, hvor en industriarbeider har en månedslønn på ca. 2.500 dirham og en landarbeider en daglønn på 50-70 dirham. De fleste elevene i de katolske skolene tilhører middelklassen. I noen spesielle tilfeller har elever fått hjelp til å dekke skolepengene, men det finnes ikke noe system for skolestipend for barn fra fattige familier.


    Skoleåret 2000/2001: En klasse fra skolen "Al Aouch Al Aîli" i Mohammedia.

    Mens de katolske skolene tidligere ga undervisning bare på førskole- og barnetrinnet, har flere skoler i de senere årene blitt utvidet til også å omfatte ungdomsskolen. Fra skoleåret 2006/2007 til skoleåret 2007/2008 økte antallet elever fra 11.060 til ca.12.200.

    Utvidelsen av skoletilbudet ved de katolske marokkanske skolene viser at tanken om å støtte opp om oppbyggingen av utdanningssystemet i landet fremdeles er levende.

    Også ordene til pave Johannes Paul II på slutten av sin tale til de marokkanske ungdommene i 1985 kan trekkes inn i denne sammenhengen.

    "Kristne og muslimer, vi har generelt sett ikke forstått hverandre godt, og noen ganger i fortiden stått mot hverandre og til og med utmattet hverandre med polemikk og i kriger

    Jeg tror at Gud inviterer oss, i dag, til å forandre våre gamle vaner. Vi skal respektere hverandre, og vi skal også stimulere hverandre til gode gjerninger på Guds vei."

    Bergen 2. september 2008

     


    Kilder:

    Jeg vil gjerne takke pater Marc Boucrot i Rabat, generalsekretær for de katolske skolene i Marokko (Secrétaire général de l'Enseignement Catholique Au Maroc - E.C.A.M) for en interessant samtale om de katolske marokkanske skolene, noe som ble utgangspunkt til denne artikkelen.

     

    Andre kilder:

    http://www.sg-ecam.org/1/ (Websiden til "Enseignement Catholique Au Maroc")

    http://www.sg-ecam.org/UserFiles/File/projet_educatif_fr.htm (Håndbok: "Notre projet éducatif")

    http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/speeches/1985/august/documents/hf_jp-ii_spe_19850819_giovani-stadio-casablanca_fr.html "Rencontre du Pape Jean-Paul II avec les jeunes musulmans à Casablanca, Maroc - Lundi 19 août 1985" (Oversettelse av sitatene i teksten til norsk: MWH)

    http://www.telquel-online.com/302/maroc9_302.shtml "Enseignement. À l’école des bonnes sœurs", TelQuel-online, 21. décembre 2007

    http://www.ambafrance-ma.org/efmaroc/rentree/index.php (Enseignement Français au Maroc)

    http://www.ras.ma/rnd/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=2&Itemid=74 (Rabat American School)


     

    Til sammenligning skolepengesatser for skoleåret 2008/2009 ved andre private skoler:

    Franske privatskoler (AEFE): Franske barn – Registreringsavgift ved innmelding: 1.000 dh. Skolepenger: 18.072 til 21.816 dh. Marokkanske barn – Registreringsavgift ved innmelding: 15.000 dh. Skolepenger 25.272 til 30.456 dh. For franske barn finnes det også skolestipend.

    Rabat American School: Registreringsavgift ved innmelding: 57.225 dh. Skolepenger: 91.522 til 131.274 dirham.

    Skolepengene økes trinnvis fra førskolen til 12. klasse.

    Ingen privatskoler i Marokko får økonomisk tilskudd fra staten.

Til toppen av siden