M e s s e n g e r s
Juni 2001


Oh brother, were art thou?

USA, 1930-årene. Tre straffanger rømmer fra straffangeleiren, for å finne utbyttet fra et bankran som den ene av dem har gjemt unna tidligere. Om ikke lenge vil skatten ligge under vann, fordi det skal bygges en ny demning i området. Derfor må de handle raskt. Filmen er ganske løst basert på den greske forfatteren Homer. Han levde for mer enn 2000 år siden, og Joel og Ethan Coel (brødrene som har laget filmen) har altså benyttet Homers "Odysseen" som et grunnlag for manuskriptet.

De tre fengselsfuglene, Everett, Delmar og Pete, møter på flere hindringer på vei mot skatten. Som i "Odysseen" holder de på å bli lokket av "sirenene", vakre kvinner som får dem til å miste vettet. På veien møter de også en slave som nettopp har blitt fri. Han er en utrolig god gitarspiller, og på veien plukker de ham opp. De fire kjører forbi en lokalradio, og får den blinde eieren til å tro at bandet består av 14 stykker. De spiller på "luften" og blir betalt godt, og jammen meg blir ikke sangen en slager! Problemet er at ingen vet hvem som spilte inn sangen! Videre møter de en mann med bare et øye, også akkurat som i "Odysseen". "Kyklopen" prøver å svindle dem, men klarer det så vidt ikke. De har nå blitt tre igjen, men senere kjører de forbi en lysning i skogen , der Ku Klux Klan skal til å lynsje en kjenning, gitarspilleren. Utrolig nok lurer de alle klanmedlemmene, og stikker av med eksslaven. Gjennom mange forviklinger med blant annet sheriff og ekskoner, kommer de endelig frem til der skatten er gjemt. Men vil de klare å få tak i skatten? Og blir de kjendiser med sangen deres? Se filmen da vel!

Coen-brødrene har laget en del vittige filmer (bl.a. The Big Lebowski), men dette er den vittigste jeg har sett til nå. De klarer virkelig å skildre de tre hovedpersonene godt, Everett som alltid MÅ ha voks til håret, Delmar og Pete som begge er litt trege. Jeg må faktisk medgi at George Clooney spiller ganske godt, ypperlige skuespillere gjennom hele filmen. Filmmusikken var perfekt. Litt country og annen 1930-talls musikk. Filmmusikk er viktig, det skaper stemning, og stemning er et must! Det har tydeligvis Coen-brødrene skjønt. Da jeg forlot kinosalen var jeg glad og fornøyd, selv om det var mørkt og kaldt utenfor! Anbefales!

Skrevet av Jens, 10a


Tilbake til Messengers hoveside