St. Paul skole, Bergen - Årsmelding for 2000

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven) og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).

Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme (OKB). Skolen har omlag 330 elever, fordelt på 13 klasser, 1. - 10. klassetrinn.

Skolen skal hvert år utarbeide en årsmelding med regnskap. Årsmeldingen skal tilfredsstille regnskapslovens krav og benyttes også som rapport og informasjon overfor skolens eier, offentlige myndigheter og andre med interesse for skolen. Årsmelding som er godkjent av styret er offentlig tilgjengelig, bl.a. ved at den legges ut på skolens internettsider: <http://www.katolsk.no/skoler>

Tallmaterialet som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) med telledato 01. september og 01. oktober 2000. Mindre variasjoner i elevtall, antall ansatte etc. forekommer i løpet av året. (Elevtallet er øket fra 328 ved telledato og til 336 i løpet av skoleåret 2000/2001.)

En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program
i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram
i tempelet:

"Og Jesus gikk fram i alder og visdom
og var til glede for Gud og mennesker."

Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket:
det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.

Hver klasse har som utgangspunkt 25 elever. Ofte vil elevtallet likevel utvides til 26 elever, i spesielle tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk forsvarlig. Årsaken til å utvide elevtallet kan begrunnes både ut fra økonomiske årsaker og enkeltsøkers særlige begrunnelse for å få plass ved skolen. I løpet av skoleåret 2000/2001 har skolens elevtall blitt utvidet slik at det ved årskiftet var 336 elever. Sviktende kompensasjon for kostnadsutvikling i skoleverket har medført øket elevtall som en økonomisk nødvendighet.
I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære at elevtallet for en periode må reduseres til under 25 elever.

Skolen har jevnt over et godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Langt under halvparten av søkerne kan tilbys elevplass. Det er eget inntaksreglement for skolen, fastsatt av skolestyret. Katolske søkere og søkere som alt har søsken ved skolen prioriteres ved opptak. Det forekommer nå oftere at også prioriterte søkere må settes på venteliste, særlig i de tilfelle det søkes om elevplass i andre klasser enn 1. og 8. klasse. (Til 6. klasse 2000/2001, har vi blant andre 10 katolske elever som søker om opptak, hvorav 6 også er søsken av nåværende elever ved skolen.) Forøvrig vektlegges elevens/familiens tidligere tilknytning til skolen. I samsvar med at: "Den katolske skolen er for alle, men med spesiell oppmerksomhet rettet mot de aller svakeste" (Fra The Catholic School on the Threshold of the Third Millennium, The Congregation for catholic education - 28.12.97) legges også vekt på uttalelser fra faglige instanser som f.eks. PPT eller barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland. Vurdert i forhold til situasjonen og mulighetene, kan søkere med faglig anbefaling bli prioritert. Søkere som avvises elevplass, har anledning å anke avslaget til Statens Utdanningskontor som vil vurdere om vi har fulgt de inntaksreglene som er fastsatt.

Elevtallet varierer svært lite i løpet av året. Om en elev slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det er stor og stigende søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange ventelister til alle klassetrinn.

De aller fleste av skolens elever kommer fra Bergen kommune: 326. Elever fra Fjell og Osterøy 2.

Elever som bor mer enn 4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er: 204.

Antallet katolske elever har vært stigende i mange år og er nå 60% av elevflokken. Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en "balansert" elevflokk.

Elever som etter sakkyndig vurdering (normalt fra PPT) har behov for spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale skoler. Kommunen tildeler ressurser til slik undervisning som enkeltvedtak, for 2000/2001 er 21 elever (11 gutter og 10 jenter) tildelt slike ressurser. Vi søker nå om tilleggsressurser til noe færre elever enn for noen år siden, men til gjengjeld har disse elevene større behov for særskilt tilbud. Fortsatt gis det ikke tilskudd i samme omfang som anbefalt fra PPT, men det har vært en gunstig utvikling når det gjelder gjennomslag for de søknader vi har sendt. Vi føler at vår situasjon svarer til det som skjer i de kommunale skolene i byen. Det må likevel nevnes at bydelsreformen har medført nye og for St. Paul skole både uklare og krevende rutiner. Vi skal nå forholde oss til 8 bydelsadministrasjoner og 8 PTT-kontor som til dels har ulike rutiner. Dette medfører mer papir, mer arbeid og risiko for forsinkelser eller at saker ikke blir løst i større sammenheng. PPT skal også støtte skolen med systemrettet arbeid, hvor PPT kan gå inn og gi skolene en mer helhetlig veiledning ut fra den enkelte skoles/klasses situasjonen. Dette tilbudet fra PPT blir liggende nær brakk og PPT's arbeid blir svært klientrettet.

Mens den enkelte elevs rett til spesialundervisning i skolen er lovregulert, er særskilt hjelp i skolefritidsordningen ikke en tilsvarende rettighet. Dette har medført problemer for elever med særskilte behov som har plass i Pauline.

Som menigheten, er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer.

Det gis særskilt statstilskudd til norskundervisning og morsmålsundervisning av minoritetsspråklige elever. Tilskudd til minoritetsspråklige elever tildeles som et rammetilskudd ut fra antall elever og hvor lenge de har gått i norsk skole. Nåværende tilskuddsregler gjelder ut skoleåret 2000/2001. Det er svært uklart hvordan nye tilskuddsregler vil virke - og spesielt i forhold til private skoler.

Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement med skolen. Dette vises blant annet ved at hærverk er et svært mye mindre problem ved St. Paul skole enn de fleste andre skoler.

Med godt over 300 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold. Om ikke alle vansker slår direkte ut i negativ adferd på skolen, er vi vel kjent med de fleste av de problemer som ungdom i Bergen kan slite med. Vi merker også flere forhold hvor elever sliter med vansker som følge av problematiske hjemmeforhold.

Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i noen saker eller i forhold til enkelte elever samarbeid med barnevern, sosialkontor, sykehus, politiet m.v. I noen saker er det en fordel å kunne benytte de muligheter som menigheten gir.

Undervisningen:
De katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne har stort samsvar med den generelle delen av læreplanen for de kommunale skolene. Vår plan setter undervisningen inn i vår tradisjon og forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning av elevenes religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens fellesskap og foreldrenes oppdragermandat.

Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene.

I de enkelte fag ellers følger vi Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L'97) som er fullt gjennomført fra høsten 1999. Våre tillempinger til L'97 er ikke større enn at vi benytter læreverk som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler.

(*) Timer til skolens og elevens valg hentes fra brutto årstimer, fordelt på de ulike fag.)

Det ligger fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.

Vi har fortsatt en normaltimeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere. Selv om mye av undervisningen fortsatt gis ut fra det gjennomsnitt fag/timer per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid at det ofte vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter for tilrettelegging av undervisningen på gode og varierte måter, men krever godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til hjemmene.

Det varierer mellom klassene, og også i gjennom året, hvor sterkt timeplanen står og hvor stor del av undervisningen som følger alternative opplegg.

Vi søker å følge læreplanverkets norm for omfanget av tema- og prosjektorientert arbeidsform:

De nye læreplanene (L'97) gir muligheter til å variere undervisningen på ulike måter, men omfanget av obligatorisk lærestoff er så vidt stort at det er vanskelig å sikre tilfredstillende gjennomgang av alle mener.

Pauline (skolefritidsordning/sfo):
Alle kommuner er pålagt å ha en skolefritidsordning, men dette utløser ikke en korresponderende rett for barn å få slikt tilbud. Det gis statlig tilskudd til SFO. I kommunale SFO skal kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, m.a. husleie, lys, varme, rengjøring og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene. Den da gjenstående kostnaden dekkes av foreldrene. St. Paul skole mottar statstilskudd, men ingen kommunal støtte. Foreldrebetalingen er derfor noe høyere hos oss enn i kommunale SFO.Fra høsten 2001 vil statstilskuddet integreres i rammetilskuddet til kommunene, men vi regner med at kommunen formidler tilskudd til Pauline i samme omfang som hittil.

Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om halv plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass kunnet bli innvilget.

Vi har erfart at det er vanskelig å skaffe ekstra midler til elever som har særskilte behov. Disse rammes særskilt av at kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning ikke utløser en korresponderende rettighet for elevene.

Ansatte i langtidspermisjon er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m. Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 123 personer ved utløpet av 2000 (+ 11 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).

De nyere arbeidsformer krever mer samarbeid mellom lærerne. Lærerne er derfor organisert i team. Lærerne får færre elever å forholde seg til enn tidligere, men må oftere også delta i undervisning hvor deres fagutdanning kan være begrenset. Lærerne er inndelt i ulike team (avdelinger)

Sammensettingen av lærerteamene er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team likevel "låne kompetanse" hos et annet team for å gi et fullstendig tilbud. Vi har for eksempel ikke tilstrekkelig antall lærere med fransk til å kunne fordele en til hvert team på ungdomstrinnet. Det vil også være vanskelig å tilsette flere lærere med kompetanse i "smale fag" (fag med lavt undervisningstimetall).

På de lavere klassetrinn går det greit å sikre teamene tilstrekkelig bredde i kompetanse. I barneskolen har mye av undervisningen kunne blitt organisert som to og to lærere per klasse. Fra høsten 2000 var det primært i 9. og 10. klasse at det har vært nødvendig å engasjere flere lærere i forhold til elevgruppen enn ønsket. Teammodellen oppleves som positiv for de aller fleste og videreføres.

Skolens årlige personalsamling, dekket av OU-fondet, ble gjennomført fredag 15. - lørdag 16. september som fottur. Fredagen gikk vi Flåmsdalen fra Myrdal og hadde lørdag opphold i Flåm/Undredal. En vesentlig del av personalet forlenget personalsamlingen med fottur gjennom Aurlandsdalen fra Østerbø og ned søndag 17. september. Styreleder deltok på samlingen.

Voksenmiljøet på skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte nye har kommet til i løpet av senere tid.

Totalt sykefravær i 2000 var 7,2%; 1,1% fravær med egenmelding og 6,1% med melding fra lege. Sykefraværet for lærere generelt i samfunnet er 6,2%, men forskjellige rapporteringsrutiner gjør direkte sammenligning vanskelig. Vi har hatt flere langvarige sykemeldinger tildels grunnet alvorlige sykdommer som ikke er relatert til arbeidet ved skolen. Vi har ikke hatt skader eller ulykker av betydning.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi):
Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative oppgaver.
Elevnettet har 14 maskiner som står i eget datarom og ca. 15 maskiner som
er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner har mulighet til
oppkopling mot internett. Serveren til elevnettet er sprengt og vil bli
utskiftet i januar 2001.

Skolebygninger:
Skolens disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998. Skolen har et gulvareal på vel 5.000 m². Anlegget fungerer svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet. Noen mindre skader har oppstått i løpet av året, men da i form av at en elev har vrikket foten i en gymnastikktime, noen har støtt sammen i lek, eller tilsvarende småuhell som det synes umulig å gardere seg helt imot.

Skolens eier:
St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2000.

Skolens eier subsidierer skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie. Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen. Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift at eier også i fremtiden er villig til å avstå en vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil skolens drift ikke kunne opprettholdes.
Innbetaling av husleie til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen.

St. Paul menighet:
Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse. En del av de sentrale funksjoner ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom skolen og menigheten gjennom "St. Paul eiendomsdrift" (Forvaltningsstyret). St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant for Oslo katolske bispedømme overfor brukerne av eiendommene.

Andre katolske organisasjoner:
Skolen har også et nært samarbeid med de to andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening "Katolske skoler i Norge", med skolens rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling av erfaringer.

Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse på de halvårlige møtene i mai og i oktober. Gjennom medlemskapet har vi kontakt med et europeisk nettverk med til sammen 8 millioner elever/studenter.

16. - 21. mai hadde vi besøk av 18 rektorer og tre medlemmer av sekretariatet i vår søsterorganisasjon i Nederland, ABKO.
De katolske skolene i Norge er også medlemmer av den internasjonale organisasjonen av katolske skoler Catholic International Education Office (OIEC) med 44 millioner elever. Kontakten med OIEC er mer perifær.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Arbeid med å utarbeide felles læreplan i Nord/Sør-problematikk og Globalisering ble påbegynt i 1999 og ble nær sluttført i 2000.

Skolens rektor er valgt styreleder i Caritas Norge. I denne egenskap deltok rektor på prosjektreise til Øst-Timor i månedsskiftet oktober/november og fikk i denne forbindelse også mulighet til å besøke vår vennskapsskole i Baucao.

Andre private skoler:
Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter.

Bergen kommune:
Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9. Skolen og har skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Tidligere har skolen blitt betjent av skolepsykolog fra PPT-Sentrum. I forbindelse med bydelsreformen, skal skolens nå betjenes av skolepsykolog fra den bydel hvor den enkelte elev bor. Dette innebærer et svakere tilbud til skolen og mer komplisert å organisere rent praktisk. Også i andre forhold oppleves bydelsreformen som kompliserende for skolens arbeid. Som eksempel kan nevnes at vi i forhold til skoleskyss skal vi forholde oss til Bergenhus bydel i saker som har generell karakter, mens den enkelte bydel skal kontaktes for spesielle tilfelle. I andre saker kan det synes vanskelig å vite hvilken avdeling/bydel/nivå som har ansvar for en sak. Bydelene har ulik praksis i flere saker. Skolen har hittil ikke erfart noen positive følger av bydelsreformen.
Kommunen har knappe økonomiske rammer som også rammer våre elever.

Staten:
Skolen står under offentlig tilsyn av Statens Utdanningskontor i Hordaland (SU).
Forholdet til SU-kontoret er godt.

Godtgjørelser og honorarer:
Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 399.900 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 532 kroner. Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Revisor har hatt et honorar på 31.600 kroner, fullt ut for revisjon.

Pensjonsforhold:
Skolens lærere er pensjonsforsikret og har gruppelivsavtale i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital forsikring ASA. Pensjonsordningene er forsikret. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene er ikke balanseført. Per 31.12.00 har vi et premiefond på 525.665 kroner i Vital som eventuelt kan belastes for premieinnbetaling. (Sist vi belastet premiefondet var i 1995.)

Bundne midler
I post 1 i balansen er inkludert kr. 566.154,- som er bundne skattetrekksmidler. Kr. 169.036,- er forpliktet til OU-fondet (50% avsatt av ansatte, 50% fra skolen.).

Fordringer/langsiktig gjeld/garantier/pantstillelser
De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller ikke ytt lån til skolens tillitsvalgte eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).

Regnskap:
Resultat ordinært drift gav et underskudd på 2.689.592 kroner for 2000. Etter ekstraordinære poster viser regnskapet at vi har gått i balanse (resultat 0).

I løpet av 2000 økte lønningene vesentlig, særlig som følge av et for lærerne gunstig lønnsoppgjør. (Våre lønninger følger tariffavtale som fastsatt som for kommunale skoler.) Lønnsoppgjøret er bare delvis kompensert gjennom øket statstilskudd. Dette har medvirket til at vi har måttet øke elevtallet noe.

At vi ikke har fått et negativt resultat, har i all hovedsak bakgrunn i av husleiegjeld til skoleeier/OKB ved forrige årsskifte, 2.846.606 kroner, er ettergitt 2.466.801. Skolen har derved samme negative egenkapital per 31.12.00 som 31.12.99: 1.528.487 kroner.

Skolestyret legger til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie. OKB står som eier såvel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av anlegget er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift. Ved innkjøp av undervisningsmateriell, inventar etc. benyttes kontantprinsippet, varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum for løsøre er 6.944.000 kroner. Det er ikke gjort forandringer i regnskapsprinsipper i forhold til tidligere år.

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning følger som henholdsvis side 12, 13 og 14 i årsmeldingen.

Gaver
St. Paul skole mottok i 2000 en gave på 50.000 CHF (hvorav 20.000 CHF ble utbetalt i 2001) fra Ansgar-Werk Sveits. Gaven vil i 2001 bli disponert til oppdatering av skolens pedagogiske datanett og kjøp av ny kopieringsmaskin. Ansgar-Werk Sveits takkes hjertelig for sitt bidrag.

Satsingsområder:
I 2000 var det viktig å videreføre reformarbeidet i forbindelse med nye læreplaner og konsolidere situasjonen etter gjennom år å ha vært påvirket av byggeaktiviteter. I 2001 vil utfordringer knyttet til nye regler om tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring av minoritetsspråklige elever være vesentlige.

Konklusjon:
St. Paul skole har hatt et godt arbeidsår i 2000 og ser fortrøstningsfullt på fremtiden.