St. Paul skole, Bergen - Årsmelding for 2001

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven) og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).

Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme (OKB). Skolen har omlag 330 elever, fordelt på 13 klasser, 1. - 10. klassetrinn.

Skolen skal hvert år utarbeide en årsmelding med regnskap. Årsmeldingen skal tilfredsstille regnskapslovens krav og benyttes også som rapport og informasjon overfor skolens eier, offentlige myndigheter og andre med interesse for skolen. Årsmelding som er godkjent av styret er offentlig tilgjengelig, bl.a. ved at den legges ut på skolens internettsider: <http://www.katolsk.no/skoler>

Tallmaterialet som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) med telledato 01. september og 01. oktober 2001. Mindre variasjoner i elevtall, antall ansatte etc. forekommer i løpet av året.

En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program
i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram
i tempelet:

"Og Jesus gikk fram i alder og visdom
og var til glede for Gud og mennesker."

Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket:
det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.

Elever:

Hver klasse har som utgangspunkt 25 elever. Ofte vil elevtallet likevel utvides til 26 elever, i spesielle tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk forsvarlig. I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære at elevtallet for en periode må reduseres til under 25 elever.

Skolen har jevnt over et godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Langt under halvparten av søkerne kan tilbys elevplass. Det er eget inntaksreglement for skolen, fastsatt av skolestyret. Katolske søkere og søkere som alt har søsken ved skolen prioriteres ved opptak. Det forekommer nå oftere at også prioriterte søkere må settes på venteliste, særlig i de tilfelle det søkes om elevplass i andre klasser enn 1. og 8. klasse. Forøvrig vektlegges elevens/familiens tidligere tilknytning til skolen. I samsvar med at: "Den katolske skolen er for alle, men med spesiell oppmerksomhet rettet mot de aller svakeste" (Fra The Catholic School on the Threshold of the Third Millennium, The Congregation for catholic education - 28.12.97) legges også vekt på uttalelser fra faglige instanser som f.eks. PPT eller barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland. Vurdert i forhold til situasjonen og mulighetene, kan søkere med faglig anbefaling bli prioritert. Søkere som avvises elevplass, har anledning å anke avslaget til Statens Utdanningskontor som vil vurdere om vi har fulgt de inntaksreglene som er fastsatt.

Elevtallet varierer svært lite i løpet av året. Om en elev slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det er stor og stigende søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange ventelister til alle klassetrinn.

De aller fleste av skolens elever kommer fra Bergen kommune: 336.
Elever fra Fjell kommune 1.

Elever som bor mer enn 4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er: 207. Eller med fysiske funksjonshemninger og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud gjennom hele eller deler av året.

Antallet katolske elever har vært stigende i mange år og er nå 60% av elevflokken. Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en "balansert" elevflokk.

Elever som etter sakkyndig vurdering (normalt fra PPT) har behov for spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale skoler. Kommunen tildeler ressurser til slik undervisning som enkeltvedtak, for 2001/2002 er 25 elever (13 gutter og 12 jenter) tildelt slike ressurser. Fortsatt gis det ikke tilskudd i samme omfang som anbefalt fra PPT, men det har vært en gunstig utvikling når det gjelder gjennomslag for de søknader vi har sendt. Vi føler at vår situasjon svarer til det som skjer i de kommunale skolene i byen. Det må likevel nevnes at bydelsreformen har medført nye og for St. Paul skole både uklare og krevende rutiner. Vi har som følge av dette også opplevd et fjernere forhold til PPT enn tidligere. Bl.a. er vi falt helt utenfor SAMTAK som skal være en samarbeidsordning mellom skole og PPT for å utvikle skolenes helhetlige tilbud gjennom systemrettet arbeid.

Mens den enkelte elevs rett til spesialundervisning i skolen er lovregulert, er særskilt hjelp i skolefritidsordningen ikke en tilsvarende rettighet. Dette har også i 2001 medført problemer for elever med særskilte behov som har plass i Pauline.

Som menigheten, er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer.

Det gis særskilt statstilskudd til norskundervisning og morsmålsundervisning av minoritetsspråklige elever. Statstilskuddet var høsten 2001 234 kroner/time, men reelle lønnsutgifter er ca. 400 kroner/time. Fram til sommeren 2001 ble tilskuddet til minoritetsspråklige elever tildelt som et rammetilskudd ut fra statistisk antall elever og hvor lenge de har gått i norsk skole. Fram til sommeren 2001, klarte vi å gi et rimelig tilbud til elevene med statens tilskudd alene, ved at timetaller ble redusert slik at dette svarte til statstilskuddet. Kommunen har derfor hatt en betydelig mindreutgift ved de elever vi har gitt tilbud om ekstra norsk- og morsmålsopplæring.

Gjennom rundskriv F-19-01 ble det fra sommeren 2001 innført nye bestemmelser hvor tildelingen skjer etter en konkret vurdering av den enkelte minoritetsspråklige elevs situasjon. Samtidig ble det definitivt krav om en lokal egenandel som forutsetning for statlig tilskudd, ved redusert lokalt tilskudd blir statens tilskudd redusert tilsvarende. Hvordan den lokale egenandelen skulle finansieres ble ikke avklart.

I denne forbindelse foretok imidlertid departementet en lovfortolkning som sa at minoritetsspråklige elever ved friskolene hadde fraskrevet seg retten til ekstra norsk- og morsmålsopplæring. Denne lovfortolkning var meget uventet og i strid med de oppfantinger som ellers har vært gjeldende.

De nye bestemmelsene medførte likevel et betydelig problem for St. Paul skole og har vært skolens alvorligste utfordring i 2001. Da disse forhold heller ikke ble avklart før i løpet av sommerferien, ble det en vanskelig oppstart av skoleåret i august.

Norskundervisning:

153 av skolens elever har et annet morsmål enn norsk. Av disse er 105 elever vurdert å ha behov for særskilt norskopplæring i forhold til de nye bestemmelsene. Dette vil utløse statstilskudd for inntil 2.803 årstimer (74 timer/uke) som også er det som fremkommer i den offisielle GSI-statistikk. Siden vi ikke hadde løsning på hvordan den lokale egenandel skulle finansieres, måtte vi redusere undervisningen. Vi fant å være nødt å gi 62 timer/uke til norskundervisning selv om dette innebar en direkte merutgift for skolen på ca. 200.000 kroner som ikke ble kompensert.

Gitt norskundervisning er følgelig lavere enn det som fremkommer av GSI. Redusert norskundervisning må også ventes å gi redusert utviklingsmulighet for enkelte elver og mulig grunnlag for senere behov for spesialundervisning.

Fra skolens side er det vanskelig å oppfatte denne situasjonen som annet enn urimelig overfor skolens elever og også samfunnsmessig meningsløst. Vi har møtt stor forståelse for vår situasjon, men i 2001 var det likevel ikke mulig å avhjelpe dette problemet på en tilfredsstillende måte. Bergen kommune avviste å gi St. Paul skole noe tilskudd eller annen form for hjelp til å gjennomføre særskilt norskundervisning.

Morsmålsundervisning:

Fram til sommeren 2001 fikk totalt 144 elever fordelt på 13 ulike språk morsmålsundervisning ved St. Paul skole. Denne undervisningen ble finansiert tilsvarende som norskundervisningen. På grunn av de nye bestemmelsene om rettigheter til undervisning og tilskuddsordningene, ble all denne undervisningen i regi av St. Paul skole nedlagt fra sommeren og vi var nødt å meddele oppsigelse til samtlige morsmålslærere

Bergen kommune sa seg villig til å gi våre minoritetsspråklige elever tilbud som om de var elever i kommunale skoler, mot å motta det statstilskuddet denne undervisningen utløste. På grunn av de praktiske vanskene som de nye ordningene medførte, kom ikke denne undervisningen i gang før ut på høsten. Ved utløpet av 2001 var det 56 elever ved St. Paul skole som mottok morsmålsundervisning fra Bergen kommune, elevene på barnetrinnet fikk denne undervisningen i skolens lokaler.

Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement med skolen. Dette vises blant annet ved at hærverk er et svært mye mindre problem ved St. Paul skole enn de fleste andre skoler.

Med godt over 330 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold. Om ikke alle vansker slår direkte ut i negativ adferd på skolen, er vi vel kjent med de fleste av de problemer som ungdom i Bergen kan slite med.

Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i noen saker eller i forhold til enkelte elever samarbeid etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v. I noen saker er det en fordel å kunne benytte de muligheter som menigheten gir.

Undervisningen:

De katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne har stort samsvar med den generelle delen av læreplanen for de kommunale skolene. Vår plan setter undervisningen inn i vår tradisjon og forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning av elevenes religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens fellesskap og foreldrenes oppdragermandat.

Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene.

Av de ytre kjennetegn på skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned sammen med klassen.

I de enkelte fag ellers følger vi Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L'97) som er fullt gjennomført fra høsten 1999. Våre tillempinger til L'97 er ikke større enn at vi benytter læreverk som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler.

Bortsett fra at vi gir en time/uke ekstra i kristendomskunnskap i 4. klasse, har skolen har de fag og timetall som svarer til tilsvarende kommunale skoler:

(*) Timer til skolens og elevens valg hentes fra brutto årstimer, fordelt på de ulike fag.)

Det ligger fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.

Vi har fortsatt en normaltimeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere. Selv om mye av undervisningen fortsatt gis ut fra det gjennomsnitt fag/timer per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid at det ofte vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter for tilrettelegging av undervisningen på gode og varierte måter, men krever godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til hjemmene. Det varierer mellom klassene, og også i gjennom året, hvor sterkt timeplanen står og hvor stor del av undervisningen som følger alternative opplegg.

Vi søker å følge læreplanverkets norm for omfanget av tema- og prosjektorientert arbeidsform:

De nye læreplanene (L'97) gir muligheter til å variere undervisningen på ulike måter, men omfanget av obligatorisk lærestoff er så vidt stort at det er vanskelig å sikre tilfredstillende gjennomgang av samtlige emner.

Alle kommuner er pålagt å ha en skolefritidsordning, men dette utløser ikke en korresponderende rett for barn å få slikt tilbud. Det gis statlig tilskudd til SFO. I kommunale SFO skal kommunen dekke kostnadene til lokaler, m.a. husleie, lys, varme, rengjøring og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene. Den da gjenstående kostnaden dekkes av foreldrene. St. Paul skole mottar statstilskudd, men ingen kommunal støtte. Foreldrebetalingen er derfor noe høyere hos oss enn i kommunale SFO. Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om halv plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass kunnet bli innvilget.

Vi har erfart at det er vanskelig å skaffe ekstra midler til elever som har særskilte behov. Disse rammes særskilt av at kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning ikke utløser en korresponderende rettighet for elevene.

Personale:

Ansatte i langtidspermisjon er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m. Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 106 personer ved utløpet av 2001 (+ 25 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).

De nyere arbeidsformer krever mer samarbeid mellom lærerne. Lærerne er derfor organisert i team. Lærerne får færre elever å forholde seg til enn tidligere, men må oftere også delta i undervisning hvor deres fagutdanning kan være begrenset. Lærerne er inndelt i ulike team (avdelinger)

Sammensettingen av lærerteamene er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team likevel "låne kompetanse" hos et annet team for å gi et fullstendig tilbud.

På de lavere klassetrinn går det greit å sikre teamene tilstrekkelig bredde i kompetanse. I barneskolen har mye av undervisningen kunne blitt organisert som to og to lærere per klasse. Fra høsten 2000 var det primært i 9. og 10. klasse at det har vært nødvendig å engasjere flere lærere i forhold til elevgruppen enn ønsket.

Teammodellen oppleves som positiv for de aller fleste og videreføres. Reduserte ressurser til norskundervisning har også i noen grad medvirket til at lærere har vært nødt å undervise på flere trinn.

Skolens årlige personalsamling, dekket av OU-fondet, ble gjennomført lørdag 06. - fredag 12. oktober som en reise til Firenze (lørdag - onsdag) og Assisi (onsdag - fredag). Professor Gunnar Danbolt var ansvarlig for de faglige deler under samlingen og medvirket på en avgjørende måte til en personalsamling med et meget høyt utbytte. Særlig i forbindelse med oppholdet i Assisi deltok fransiskanerpater Henk Heimeriks og gav oppholdet i Assisi en viktig dimensjon. (Pater Heimeriks avgikk ved døden 26. november.)

Utover skolens egne ansatte deltok og biskop Gerhard Schwenzer, sogneprest Michel Beckers, leder av skolestyret Tore L. Olsen og helsesøster Marthe I Jørs. (Olsen og Jørs deltok for egen regning.) Da en av skolens ansatte fikk en akutt og alvorlig allergireaksjon (nøtter), var det spesielt gunstig at helsefaglig personell deltok på personalsamlingen.

Personalsamlingen ble opplevd som særdeles vellykket. Verdien av en slik samling kan vanskelig overvurderes både i forhold til å skape samhold internt i personalet og for å oppnå forståelse for skolens særlige egenart som katolsk skole. I tillegg kommer verdien av den rent faglige oppdatering.

Voksenmiljøet på skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte nye har kommet til i løpet av senere tid.

Det har likevel vært en belastning at skolen måtte si opp en rekke ansatte ved sommerferien og at vi har vært nødt å redusere norskundervisningen til et lavere nivå enn vi mener er riktig.

Sykefravær:

Totalt sykefravær i 2001 var 8%: 1,5% fravær med egenmelding og 6,5% med melding fra lege. Dette er en økning fra året før. Imidlertid har fraværet med sykemelding sunket betydelig fra vår (8,3)% til høst (4,4%). I vår gikk to av de sykemeldte over på "aktiv sykemelding" med godt resultat. (Statistisk er de talt med som "sykemeldte", men de har vært i ca. 50% jobb.) I høst står 4 personer alene for 78% av sykemeldingene. Sykdomsårsakene kan ikke direkte relateres til arbeidssituasjonen.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi):

Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative oppgaver. Elevnettet har 14 maskiner som står i eget datarom og ca. 15 maskiner som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner har mulighet til oppkopling mot internett. Serveren til elevnettet var sprengt og ble utskiftet i januar.

Skolebygninger:

Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998. Skolen har et gulvareal på vel 5.000 m². Anlegget fungerer svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet. Noen mindre skader har oppstått i løpet av året, men da i form av at en elev har vrikket foten i en gymnastikktime, noen har støtt sammen i lek, eller tilsvarende småuhell som det synes umulig å gardere seg helt imot.

Skolens eier:

St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme (OKB).
OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 5 møter i 2001.

Skolens eier subsidierer skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie. Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen. Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift at eier også i fremtiden er villig til å avstå en vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil skolens drift ikke kunne opprettholdes.

St. Paul menighet:

Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse. En del av de sentrale funksjoner ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom skolen og menigheten gjennom "St. Paul eiendomsdrift" (Forvaltningsstyret). St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant for Oslo katolske bispedømme overfor brukerne av eiendommene.

Andre katolske organisasjoner:

Skolen har også et nært samarbeid med de to andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening "Katolske skoler i Norge", med skolens rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling av erfaringer.

Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse på de halvårlige møtene.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er valgt styreleder i Caritas Norge.

Andre private skoler:

Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter. Skolens rektor er valgt medlem av styret i KFF fra oktober.

Bergen kommune:

Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9. Skolen og har skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Tidligere har skolen blitt betjent av skolepsykolog fra PPT-Sentrum. I forbindelse med bydelsreformen, skal skolens elever nå betjenes av skolepsykolog fra den bydel hvor den enkelte elev bor. Dette innebærer et svakere tilbud til skolen og mer komplisert å organisere rent praktisk. Også i andre forhold oppleves bydelsreformen som kompliserende for skolens arbeid.

Skolen er takknemlig for at Bergen kommune fra høsten har påtatt seg ansvar for å gi våre elever morsmålsundervisning. Ellers merker skolen at Bergen kommune har en anstrengt økonomi og dette er også til ugunst for oss.

Staten:

Skolen står under offentlig tilsyn av Statens Utdanningskontor i Hordaland (SU). Forholdet til SU-kontoret er godt.

Godtgjørelser og honorarer:

Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 413.531 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 552 kroner. Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Revisor har hatt et honorar på 30.516 kroner, fullt ut for revisjon.

Pensjonsforhold:

Skolens lærere er pensjonsforsikret og har gruppelivsavtale i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital forsikring ASA. Pensjonsordningene er forsikret. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene er ikke balanseført. Per 31.12.01 har vi et premiefond på 374.342 kroner i Vital . I 2001 ble pensjonspremien til Vital belastet premiefondet.

Skatteforhold

Bundne midler

I post 1 i balansen er inkludert kr. 554.879,- som er bundne skattetrekksmidler. Skolen har utestående hos OU-fondet 85.473 kroner som ennå uoppgjort per 31.12.01 for personalsamlingen høsten 2001. (Dette vil være oppgjort i mai 2002 ved innbetaling - 50% avsatt av ansatte og 50% fra skolen.)

Fordringer/langsiktig gjeld/garantier/pantstillelser

De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).

Regnskap:

Driftsresultatet viste et underskudd på 2.322.295 kroner for 2001.
Alle poster føres nå i det ordinære resultatregnskap, mens vi tidligere har ført leieinntekter, ettergivelse av ubetalt husleie, de mindre finanspostene og ev. gaver som ekstraordinære inntekter/utgifter.

Til tross for det store underskuddet, anses det fortsatt forsvarlig å videreføre skolen ved at skoleeiers ettergivelse av ubetalt husleie innen disse rammer anses som sikkert. Denne ettergivelse av husleie føres direkte i balansen. St. Paul skole har nå en negativ egenkapital på 736.014 kroner, og skolestyret legger til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie.

OKB står som eier såvel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av anlegget er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift.

Ved innkjøp av undervisningsmateriell, inventar etc. benyttes kontantprinsippet, varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum for løsøre er 6.944.000 kroner.

Utover at tidligere ekstraordinære poster i resultatregnskapet nå er del av ordinært resultatregnskap, er det ikke gjort forandringer i regnskapsprinsipper i forhold til tidligere år.

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.

Gaver

St. Paul skole mottok i 2000 en gave på 50.000 CHF (hvorav 20.000 CHF ble utbetalt i 2001) fra Ansgar-Werk Sveits. Gaven som svarte til om lag 260.000 kroner, ble i 2001 disponert til oppdatering av skolens pedagogiske datanett og kjøp av ny kopieringsmaskin. Ansgar-Werk Sveits takkes hjertelig for sitt bidrag.

I mars mottok skolen 36.000 kroner fra G.C. Rieber Fondene for innkjøp av to elektriske pianoer. Rieberfondene takkes hjertelig for sitt bidrag.

For øvrig har skolen mottatt enkelte mindre pengebeløp, en del bokverk, flere brukte datamaskiner og en del andre gjenstander. Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag som er med å opprettholde skolens arbeid.

Satsingsområder:

Som ventet i årsmeldingen fra forrige år, har 2001 vært preget av utfordringer knyttet til nye regler om tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring av minoritetsspråklige elever. Disse utfordringene er fortsatt ikke løst og vil også påvirke 2002 uheldig. Signaler fra departementet gir håp en løsning innen august 2003.

Konklusjon:

Utover de vansker som vi har følt har rammet oss ved nye bestemmelser om særskilt språkopplæring av språklige minoriteter, har St. Paul skole hatt et godt arbeidsår i 2001. Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.