St. Paul
skole, Bergen
Årsmelding
kalenderåret 2002
med regnskap og noter til regnskapet.
Tallmaterialet som er
benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap
og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)
med telledato 01. oktober 2002. Mindre variasjoner i elevtall, antall
ansatte etc. forekommer i løpet av året.
Klassene har 25/26 elever,
i spesielle tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk
forsvarlig. I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære
at elevtallet for en periode må reduseres til under 25 elever.
Skolen har jevnt over et
godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt
flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Elevtallet
varierer svært lite i løpet av året. Om en elev
slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt
tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det
dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det
er stor søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange
ventelister til de ulike klassetrinn. Langt under halvparten av søkerne
kan tilbys elevplass. Inntak av elever skjer i henhold til et inntaksreglement
som fastsettes av skolens styret. Inntaksreglementet tøyes
når prioriterte søkere nær overstiger skolens kapasitet
og må derfor vurderes i 2003.
De aller fleste av skolens
elever kommer fra Bergen kommune: 332.
Elever fra Fjell, Osterøy og Sund kommuner, hver kommune 1
elev 3.
Elever som bor mer enn
4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd
til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er: 207.
Elever med fysiske funksjonshemninger
og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt
med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud
gjennom hele eller deler av året.
Katolske elever utgjør
nå 61 %.
Antallet katolske elever
har vært stigende i mange år og er nå 61% av elevflokken.
Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering.
En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å
rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte
forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig
for St. Paul skole å ha en "balansert" elevflokk.
Spesialundervisning
Elever som etter sakkyndig
vurdering (normalt fra PPT) har behov for spesialpedagogisk hjelp
og støtte, skal få spesialundervisning etter samme regler
som i kommunale skoler. Kommunen tildeler ressurser til slik undervisning
som enkeltvedtak, for 2002/2003 er 27 elever (15 gutter og 12 jenter)
tildelt slike ressurser. Elever som trenger særskilt hjelp kan
få dette som spesialundervisning med lærer eller som hjelp
av skoleassistent. En del elever kan også få tildelt spesielt
utstyr fra hjelpemiddelsentralen, f. eks. datamaskin.
Fortsatt gis det ikke
tilskudd i samme omfang som anbefalt fra PPT, men det har vært
en gunstig utvikling når det gjelder gjennomslag for de søknader
vi har sendt. Det har vært en økning så vel av
antall elever som har fått spesialundervisning som antall timer
elevene har mottatt. Vi føler at vår situasjon svarer
til det som skjer i de kommunale skolene i byen.
Vi har minst det antall
elever med særskilte vansker som er vanlig for en skole på
våre størrelse. Vi føler også at vi har
kunnet bygge opp en kompetanse i skolen som har medført at
vi har kunne møte utfordringene på en tilfredsstillende
måte.
Timetall for tildelt elever
ved rapporteringsdag, 01.10.2002:
(Timer til spesialundervisning
kan tildeles for hele eller deler av skoleår og medfører
derfor også et noe varierende antall lærerposter i løpet
av skoleåret. 1 årstime tilsvarer i gjennomsnitt en undervisningstime
hver uke. 4.542 årstimer tilsvarer derfor ca 140 timer per uke,
hvilket igjen svarer til drøyt 5 lærerstillinger.)
Minoritetsspråklige
elever.
Som menigheten, er skolen
markert av et større antall minoritetsspråklige. Det
er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike
kulturer. I løpet av tiden ved skolen, vil de aller fleste
elevene tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper i norsk, men særlig
på de lavere klassetrinn er særskilt norskundervisning
helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra norskundervisning til
minoritetsspråklige elever, mens kommunen har gitt tilbud morsmålsundervisning.
Ut fra antallet elever,
kunne skolen fått utløst statstilskudd for inntil 7.772
årstimer til særskilt språkopplæring for denne
elevgruppen. Statstilskuddet utgjør imidlertid kun 243 kroner
per time, men reelle utgifter er rundt 450 kroner per time. De økonomiske
forhold tvinger derfor fram en reduksjon i timetallet som de siste
par årene dessverre også har vist seg å føre
til redusert læringsutbytte for elevene. Reduksjon i norskundervisning
er i hovedsak gjennomført på ungdomstrinnet.
Etter at departementet
i 2001 tolket lovverket slik at minoritetsspråklige ved friskolene
ikke har rett til særskilt språkopplæring, har det
vært en hovedutfordring for skolen å makte å gi
denne elevgruppen er tilfredsstillende tilbud. Vi kan vanskelig si
oss tilfreds med vårt tilbud ettersom vi har registrert en mindreutvikling
av språkferdigheter innen gruppen. Dette har vel mest vist seg
på ungdomstrinnet hvor også reduksjonen av norskundervisningen
har vært sterkest.
Uten samarbeidet med Bergen
kommune ville situasjonen vært ennå vanskeligere. Vi er
derfor takknemlige for at kommunen har tatt ansvar for våre
elevers morsmålsundervisning og også har gitt et særlig
tilskudd til skolen på 245.000 kroner. Samtidig som vi er oppmerksomme
på at kommunen ut fra aktuelt lovverk kunne avvist oss denne
imøtekommenhet, vil vi også peke på at kommunen
likevel har hatt vesentlige mindreutgifter ved at vi har tatt ansvar
for disse elevene.
I forslag til ny Friskolelov
(Ot.prp. 33) som ble lagt fram i desember 2002, er det foreslått
at minoritetsspråklige elever ved våre skoler skal ha
samme rettigheter til særskilt språkopplæring som
elever i kommunale skoler og at kommunen har ansvaret for å
dekke kostnadene. Friskoleloven behandles i Stortinget i mai 2003.
Elevmiljøet
Elevmiljøet ved
skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste
elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd
på skolen og i arrangement med skolen. Dette vises blant annet
ved at hærverk er et svært mye mindre problem ved St.
Paul skole enn de fleste andre skoler.
Flere elever og elevgrupper
har markert seg godt under arrangement og i andre sammenhenger. Av
dette nevnes at en av våre 8. klasser vant årets Hærverkpris.
Med godt over 330 elever,
forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold. Om
ikke alle vansker slår direkte ut i negativ adferd på
skolen, er vi vel kjent med de fleste av de problemer som ungdom i
Bergen kan slite med.
Ut over samarbeid med
foreldrene og PPT, har vi i noen saker eller i forhold til enkelte
elever samarbeid etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v.
I noen saker er det en fordel å kunne benytte de muligheter
som menigheten gir.
Undervisningen:
Egen generell læreplan
og egen fagplan i kristendomskunnskap
De katolske skolene i
Norge har felles, generell læreplan. Denne har stort samsvar
med den generelle delen av læreplanen for de kommunale skolene.
Vår plan setter undervisningen inn i vår tradisjon og
forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning av elevenes
religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens fellesskap og
foreldrenes oppdragermandat.
Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap
som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
(KRL-faget) i de kommunale skolene. Av de ytre kjennetegn på
skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse
og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste
i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en
klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever
ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned
sammen med klassen.
Vi følger fagplanene
som i kommunale skoler.
Bortsett fra i kristendomskunnskap, følges Læreplanverket
for den 10-årige grunnskolen (L'97) i de enkelte fag. Våre
tillempinger til L'97 er ikke større enn at vi benytter læreverk
som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver,
vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale
skoler.
Bortsett fra at vi gir
en time/uke ekstra i kristendomskunnskap i 4. klasse, har skolen har
de fag og timetall som svarer til tilsvarende kommunale skoler:
(*) Timer
til skolens og elevens valg hentes fra brutto årstimer, fordelt
på de ulike fag.)
Det ligger fleksibilitet
i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet,
mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker
per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår
i bolken.
Vi har fortsatt en normaltimeplan
som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det
samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere. Selv
om mye av undervisningen fortsatt gis ut fra det gjennomsnitt fag/timer
per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid at det ofte
vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter for tilrettelegging
av undervisningen på gode og varierte måter, men krever
godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til hjemmene. Det
varierer mellom klassene, og også i gjennom året, hvor
sterkt timeplanen står og hvor stor del av undervisningen som
følger alternative opplegg.
Vi søker å
følge læreplanverkets norm for omfanget av tema- og prosjektorientert
arbeidsform:
- småskoletrinnet 60%.
- mellomtrinnet 30%.
- ungdomstrinnet 20%.
De nye læreplanene
(L'97) gir muligheter til å variere undervisningen på
ulike måter, men omfanget av obligatorisk lærestoff er
så vidt stort at det er vanskelig å sikre tilfredstillende
gjennomgang av samtlige emner.
Oversikt over samlet undervisningstimetall:
Pauline (skolefritidsordning/sfo):
Alle kommuner er pålagt å ha en skolefritidsordning, men
dette utløser ikke en korresponderende rett for barn å
få slikt tilbud. Det gis statlig tilskudd til SFO. I kommunale
SFO skal kommunen dekke kostnadene til lokaler, m.a. husleie, lys,
varme, rengjøring og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative
kostnadene. Den da gjenstående kostnaden dekkes av foreldrene.
St. Paul skole mottar statstilskudd, men ingen kommunal støtte.
Foreldrebetalingen er derfor noe høyere hos oss enn i kommunale
SFO. Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold
for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også
tilbud om halv plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00.
Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst-
og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline
har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass
kunnet bli innvilget.
Vi har erfart at det er
vanskelig å skaffe ekstra midler til elever som har særskilte
behov. Disse rammes særskilt av at kommunens plikt til å
gi tilbud om skolefritidsordning ikke utløser en korresponderende
rettighet for elevene.
Personale:
Ansatte i langtidspermisjon
er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer som har vært
ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m. Det ble
sendt ut lønns- og trekkoppgave til 107 personer ved utløpet
av 2002 (+ 21 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).
Det er nå fullt og
godt innarbeidet at lærerne er organisert i team som ivaretar
undervisningen for et bestemt antall klasser:
- S-team (1. - 4. klasse/småskolen)
- M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
- 8. teamet
- 9. teamet
- 10. teamet
Sammensettingen av lærerteamene
er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og
ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest
mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta
alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen
det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har
mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team
likevel "låne kompetanse" hos et annet team for å
gi et fullstendig tilbud.
Skolens årlige personalsamling,
dekket av OU-fondet, ble gjennomført på Finse fredag
13. - søndag 15. september. Tema var Læringssyn, men
vi fikk også anledning å oppleve høyfjellet i høstfarger
og et godt fellesskap for øvrig.
Voksenmiljøet på
skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende
alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har
vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte
nye har kommet til i løpet av senere tid.
Etter pålegg fra
Arbeidstilsynet, ble det høsten gjennomført en arbeidsmiljø-undersøkelse
av verneombudet i samarbeid med tillitsvalgte. Det ble benyttet et
opplegg fra kommunale skoler i Bergen. Undersøkelsen, som ble
fulgt opp av medarbeidersamtaler, har vist at ansatte er tilfreds
med arbeidsforholdene. Resultater på en skala 1 (ikke fornøyd)-
6 (svært fornøyd) viste:
Skoleprest
Katolske skoler er avhengig av en pastoral tjeneste. Skolepresten
er tilsatt i 75 % ved skolen, hvorav 25 % regnes som prest. Han har
ansvaret for skolens liturgiske liv, veileder for kristendomsundervisningen
og for øvrig pastoral tjeneste.
Sykefravær:
Sykefravær med egenmelding i 2002 var 1,5 % som i 2001.
Sykefravær inntil 16 dager (grense for refusjon fra trygdekassen)
var 3,5 %. Totalt sykefravær var 7 % i 2002, mot 8 % forrige
år.
IKT (Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi)
Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative
oppgaver.
Elevnettet har 10-12 maskiner som står i eget datarom og ca.
20 maskiner som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle
maskiner har mulighet til oppkopling mot internett.
Skolebygninger:
Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og
gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen
ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført
ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998.
Skolen har et gulvareal på vel 5.000 m². Anlegget fungerer
svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist
seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig negativ
betydning for helse, miljø eller sikkerhet. Noen mindre skader
har oppstått i løpet av året, men da i form av
at en elev har vrikket foten i en gymnastikktime, noen har støtt
sammen i lek, eller tilsvarende småuhell som det synes umulig
å gardere seg helt imot. Skolen avholder foreskrevne brannøvelser
og skolens brannvarslingsanlegg er knyttet direkte til brannvesenet.
Skolens eier:
St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme
(OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte
har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2002.
Skolens eier subsidierer
skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie.
Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen.
Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift
at eier også i fremtiden er villig til å avstå en
vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil
skolens drift ikke kunne opprettholdes.
Innbetaling av husleie
til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen.
St. Paul menighet:
Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som
sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende
for skolens selvforståelse. En del av de sentrale funksjoner
ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom
skolen og menigheten gjennom "St. Paul eiendomsdrift" (Forvaltningsstyret).
St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant for Oslo katolske
bispedømme overfor brukerne av eiendommene.
Andre katolske organisasjoner:
Skolen har også et nært samarbeid med de to andre
katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening
"Katolske skoler i Norge", med skolens rektor som valgt
leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling
av erfaringer.
Katolske skoler i Norge
er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European
Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant
i komiteen og deltok i denne forbindelse på et av de halvårlige
møtene.
Skolen samarbeider med
Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er
valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2005.
Andre private skoler:
Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter
det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til
offentlige myndigheter. Skolens rektor er valgt medlem av styret i
KFF, nå fram til oktober 2004.
Bergen kommune:
Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse
med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9 og
tilbud til minoritetspråklige elever. Skolen har og skolelege
og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Etter at skolen
i en periode har vært nødt å forholde seg til de
ulike PPT-kontor i 8 bydeler, blir vi nå igjen betjent av ett
PPT-kontor, PPT-Bergenhus. Dette er en avgjort fordel. I de saker
vi har hatt samarbeid med kommunen har dette forløpt greit.
Vi kunne imidlertid ønsket oss bedre mulighet til å delta
i kurs og nettverk kommunen organiserer for sine lærere.
Staten:
Skolen står under offentlig tilsyn av Statens Utdanningskontor
som siden 2002 er blitt en avdeling under Fylkesmannen i Hordaland.
Forholdet til tilsyns-myndigheten er godt.
Godtgjørelser
og honorarer:
Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for
godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring
hatt en lønn på 456.550 kroner + en gruppelivsforsikring
i Statens pensjonskasse av verdi 588 kroner. Det er ikke avtalt forpliktelser
til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør
eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Revisor har hatt
et honorar på 35.340 kroner, fullt ut for revisjon.
Pensjonsforhold:
Skolens pedagogisk ansatte er forsikret og har gruppelivsavtale
i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått
tilsvarende avtaler med Vital forsikring ASA. Pensjonsordningene er
forsikret. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene
er ikke balanseført. Per 31.12.02 har vi et premiefond på
287.999 kroner i Vital . I 2002 ble kr. 58.872 innbetalt direkte,
men kr. 42.603 belastet premiefondet. Pensjonsinnbetalingene har steget
betydelig i løpet av siste halvår.
Skatteforhold
Skolen er en skattefri institusjon.
Bundne midler
I post 1 i balansen er inkludert kr. 756.751,- som er bundet
til skattetrekk og arbeidsgiveravgift. OU-fondet har kr. 53.235,64
stående under post 1 i skolens balanse.
Fordringer/langsiktig
gjeld/garantier/pantstillelser
De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all
hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer
som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld.
Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller
ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte
eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen
mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).
Regnskap:
Ordinært driftsresultatet viste et underskudd på
2.527.698 kroner for 2002. som føres mot skolens egenkapital.
Til tross for det store underskuddet, anses det fortsatt forsvarlig
å videreføre skolen ved at skoleeiers ettergivelse av
ubetalt husleie innen disse rammer anses som sikkert.
St. Paul skole har nå
en negativ egenkapital på 1.100.542 kroner, og skolestyret legger
til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i
nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie. OKB står
som eier så vel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av anlegget
er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift. Ved innkjøp
av undervisningsmateriell, inventar etc. benyttes kontantprinsippet,
varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum
for løsøre er 6.944.000 kroner.
Resultatregnskap, balanse
og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.
Gaver
St. Paul skole har i 2002 mottatt enkelte mindre pengebeløp,
en del bokverk, flere brukte datamaskiner og en del andre gjenstander.
Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag som er med å opprettholde
skolens arbeid.
Satsingsområder:
Som ventet i årsmeldingen fra forrige år, har 2002
vært preget av utfordringer knyttet til nye regler om tilskudd
til norsk- og morsmålsopplæring av minoritetsspråklige
elever. Disse utfordringene er fortsatt ikke løst og vil også
påvirke 2003 uheldig. Forslag til ny Friskolelov gir håp
en løsning innen høsten 2003.
Forurensning:
Skolen oppvarmes med elektrisk kraft. Skolens virksomhet forurenser
ikke det ytre miljø.
Konklusjon:
Utover de vansker som vi har følt har rammet oss ved nye
bestemmelser om særskilt språkopplæring av språklige
minoriteter, har St. Paul skole hatt et godt arbeidsår i 2002.
Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.
Hendelser inntruffet
etter regnskapsårets avslutning:
Odelstinget har 27. mai 2003 behandlet og vedtatt forslag til
ny Friskolelov. Under dette ble det gjennom Friskolelovens §
3-5 avklart at minoritetsspråklige elever ved friskoler skal
ha samme rett til særskilt språkopplæring som elever
ved kommunale skoler og at kommunen skal bære utgiftene til
denne undervisningen. Loven iverksettes 1. oktober 2003 og dette vil
da forenkle skolens situasjon vesentlig.
Bergen, 2. juni 2003.
Tore Ludvig Olsen (skolestyrets
leder)
Michel Beckers, Tom Sch.
Skare, Øyvind Holte, Aase Flatnes (styremedlemmer)
Gjermund Høgh
(rektor)
Se
også regnskap og balanse
for år 2002
