ST. PAUL SKOLE
Christiesgate 16, 5015 Bergen - Tlf. 55 21 59 00 Fax: 55 21 59 01
Org.nr. 971 561 688 Bankkto: 3625 07 72542 E-post: skolen@stpaul.no

GÅ TIL: ******HOVEDSIDE*******INFORMASJON*****


ÅRSMELDING FOR ÅR 2003
Se også regnskap og balanse for år 2003
Last ned som PDF-filer: Årsmelding, regnskap, balanse, skolestyrets medlemmer.
Årsmeldingen som word-fil.


St. Paul skole, Bergen

Årsmelding kalenderåret 2003
med regnskap og noter til regnskapet.

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til norsk lovgivning og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).
Fram til 01.10.2003 var den primære norske lov i forhold til skolens drift Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven). Fra 01.10.2003 ble privatskoleloven erstattet av Lov om frittståande skolar (friskolelova).
Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme (OKB).

Tallmaterialet som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) med telledato 01. oktober 2003. Mindre variasjoner i elevtall, antall ansatte etc. forekommer i løpet av året.

Gjennom det meste av norsk skolehistorie, har klassen vært det sentrale begrep som har vært bestemmende for skolens organisering bestemmelsene om klassedeling har vært avgjørende for skolenes økonomi. Fra 01.08 2003 er det gjort endring i Opplæringsloven § 8-2, begrepet klasse tatt bort og erstattet med grupper. Det er mulig å organisere skolen både med ulike gruppestørrelser og grupper på tvers av alderstrinn - de lokale forhold skal avgjøre hvordan dette best løses. Foreløpig har vi valgt å videreføre klassen som vår måte å gruppere elevene på. Våre klasser har 25/26 elever, i spesielle tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk forsvarlig. I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære at elevtallet for en periode må reduseres til under 25 elever.

Skolen har jevnt over et godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Elevtallet varierer svært lite i løpet av året. Om en elev slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det er stor søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange ventelister til de ulike klassetrinn.

De aller fleste av skolens elever kommer fra Bergen kommune:                 331.
Elever fra Fjell, 3, Osterøy, Sund og Os kommuner, hver kommune 1 elev:  6.

Elever som bor mer enn 4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er:   222.

Elever med fysiske funksjonshemninger og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud gjennom hele eller deler av året.

Katolske elever utgjør nå 61 %
Antallet katolske elever har vært stigende i mange år og er nå 61% av elevflokken. Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en «balansert» elevflokk.

Spesialundervisning
Elever som etter sakkyndig vurdering (normalt fra PPT) har behov for spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale skoler. Kommunen tildeler ressurser til slik undervisning som enkeltvedtak, for 2003/2004 er 27 elever (15 gutter og 12 jenter) tildelt slike ressurser. Elever som trenger særskilt hjelp kan få dette som spesialundervisning med lærer eller som hjelp av skoleassistent.
En del elever kan også få tildelt spesielt utstyr fra hjelpemiddelsentralen, f. eks. datamaskin.

Fortsatt gis det ikke tilskudd i samme omfang som anbefalt fra PPT. Vi har minst det antall elever med særskilte vansker som er vanlig for en skole på vår størrelse. Vi føler at vi har kunnet bygge opp en kompetanse i skolen som har medført at vi har kunne møte utfordringene på en tilfredsstillende måte.

Timetall for tildelt elever ved rapporteringsdag, 01.10.2003:

(Timer til spesialundervisning kan tildeles for hele eller deler av skoleår og medfører derfor også et noe varierende antall lærerposter i løpet av skoleåret. 1 årstime tilsvarer i gjennomsnitt en undervisningstime hver uke. 4.058 årstimer tilsvarer derfor ca 107 timer per uke, hvilket igjen svarer til om lag 4,5 lærerstillinger.)

Minoritetsspråklige elever
Som menigheten, er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer. I løpet av tiden ved skolen, vil de aller fleste elevene tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper i norsk, men særlig på de lavere klassetrinn er særskilt norskundervisning helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra norskundervisning til minoritetsspråklige elever, mens kommunen har gitt tilbud om morsmålsundervisning.

UDe seneste årene har det vært en meget stor utfordring, spesielt for St. Sunniva skole i Oslo og oss, å få utløst tilstrekkelige ressurser til den særskilte undervisning av fremmedspråklige elever. Statlig tilskudd dekker kun om lag halvparten av kostnadene ved slik undervisning og det kommunale tilskuddet har vært begrenset. Fra 2004 skal kommunen dekke kostnadene ved særskilt norskundervisning.

Det vesentligste av skolens driftsunderskudd i 2003 utover de 2,5 millioner kroner som alt var budsjettert, skyldes manglende inndekning av utgiftene til denne undervisningen.

Elevmiljøet
Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement med skolen. Dette vises blant annet ved at hærverk er et svært mye mindre problem ved St. Paul skole enn de fleste andre skoler.

Med godt over 330 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold. Om ikke alle vansker slår direkte ut i negativ adferd på skolen, er vi vel kjent med de fleste av de problemer som ungdom i Bergen kan slite med.

Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i noen i forhold til enkelte elever samarbeid etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v. I løpet av 2003 er det registrert et økende antall elever som sliter psykisk.

Undervisningen:

Egen generell læreplan og egen fagplan i kristendomskunnskap
De katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne har stort samsvar med den generelle delen av læreplanen for de kommunale skolene. Vår plan setter undervisningen inn i vår tradisjon og forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning av elevenes religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens fellesskap og foreldrenes oppdragermandat.

Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene.

Av de ytre kjennetegn på skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned sammen med klassen.

Vi følger fagplanene som i kommunale skoler.
Bortsett fra i kristendomskunnskap, følges Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L’97) i de enkelte fag.

Våre tillempinger til L’97 er ikke større enn at vi benytter læreverk som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler.

Bortsett fra at vi gir en time/uke ekstra i kristendomskunnskap i 4. klasse, har skolen de fag og det timetall som svarer til tilsvarende kommunale skoler:

Det ligger fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.

Vi har likevel fortsatt en normaltimeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere. Selv om mye av undervisningen fortsatt gis som et timetall i det enkelte fag per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid at det ofte vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter for tilrettelegging av undervisningen på gode og varierte måter, men krever godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til hjemmene.

Det varierer mellom klassene, og også i gjennom året, hvor sterkt timeplanen står og hvor stor del av undervisningen som følger alternative opplegg.

De nye læreplanene (L’97) gir muligheter til å variere undervisningen på ulike måter, men omfanget av obligatorisk lærestoff er så vidt stort at det er vanskelig å sikre tilfredstillende gjennomgang av samtlige emner. Det er ventet at departementet vil igangsette et arbeid for å utvikle nye fagplaner, disse skal bli enklere og mindre omfattende, men samtidig mer forpliktende. Samtidig skal det være mulig å flytte tidsressurs fra et annet etter lokal vurdering. Det er for eksempel mulig å lære bedre å lese gjennom kristendomsundervisningen.

Oversikt over samlet undervisningstimetall:

Pauline (skolefritidsordning/sfo):
Fra 2003 er det ikke lengre et øremerket statstilskudd til SFO, men det er lagt inn et tilsvarende beløp i de ordinære rammeoverføringene til kommunene. Som de fleste andre kommuner, har Bergen kommune valgt å videreføre et tilskudd til SFO ved friskolene. Et SFO-tilbud kan ikke subsidieres ved overføring av midler fra skoledriften, SFO skal være selvbærende økonomisk med offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Barnehager har fått økt stastilskudd som har medført reduserte kostnader ved å ha barn i barnhage, men dette gjelder ikke SFO. Plass i SFO er derfor et betydelig utgift for mange familier. Siden vi ikke mottar den samme subsidiering av lokaler som kommunale SFO, bli vår SFO noe dyrere for foreldrene enn i kommunale SFO.

Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om redusert plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass kunnet bli innvilget.

Personale:

Ansatte i langtidspermisjon er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer
som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m.
Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 107 personer ved utløpet av 2002
(+ 21 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).

Det er nå fullt og godt innarbeidet at lærerne er organisert i team som ivaretar undervisningen for et bestemt antall klasser

- S-team (1. - 4. klasse/småskolen)
- M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
- 8. teamet
- 9. teamet
- 10. teamet

Sammensettingen av lærerteamene er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team likevel ”låne kompetanse” hos et annet team for å gi et fullstendig tilbud.

Skolens årlige personalsamling, dekket av OU-fondet, ble gjennomført i Hellas fra fredag 04. – 10. oktober, tema: Antikken – Vestens vugge/I Paulus fotspor. Personalsamlingen ble opplevd som meget positiv. Sognepresten og skolestyrets leder (for egen regning) deltok på personalsamlingen.

Voksenmiljøet på skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte nye har kommet til i løpet av senere tid. Skolen har en god stab av vel kvalifiserte lærere. I dagens situasjon, er det riktig å peke på at lærerstaben er selve bærebjelken i enhver, i det minste enhver katolsk, skole. Selv om det aldri har vært oppfattet som noe mål at samtlige lærere er aktive katolikker, vil skolen stå i fare for å miste sitt særpreg uten det nødvendige antall aktive katolikker. Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at lærere i kristendomsfaget bør være personlig forankret i skolens bærende ideologi og tro. Ut fra Friskoleloven, kan skolen stille tilleggskrav utover formell kompetanse. Vi har hittil stilt som tilleggskrav at den som bli ansatt kan be og innestå for sitt Fader vår. Det kan vurderes om det for særskilte stillinger også skal stilles krav om menighetstilknytning eller om det er tilstrekkelig at slike forhold vurderes særskilt ved ansettelse.

Skoleprest
Katolske skoler er avhengig av en pastoral tjeneste. Skolepresten tjenestegjør skoleåret 2003/2004 i 60 %, hvorav 25 % regnes som prest. Han har ansvaret for skolens liturgiske liv, veileder for kristensdomsundervisningen og for øvrig pastoral tjeneste.

Sykefravær:
Sykefravær med egenmelding, inntil 3 dager) i 2003 var 0,51 %, mot 1,5 2002. Sykefravær inntil 16 dager (grense for refusjon fra trygdekassen) var 1,81 % mot 3,5 % forrige år.

Totalt sykefravær var 4,88% i 2003, mot 7 % forrige år. Det er en klar og gledelig nedgang i sykefraværet.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)
Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative oppgaver. Elevnettet har 10-12 maskiner som står i eget datarom og ca. 20 maskiner som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner har mulighet til oppkopling mot internett. Maskinene er i hovedsak brukte maskiner vi har fått, de har til dels meget varierende kvalitet og er derfor krevende å drifte. Maskinene på datarommet benytter nå programmet LINUX, hvor alle programmer og data ligger på en server. Dette synes å være en gunstig løsning rent driftsmessig, men krever en kraftigere og mer stabil server.

Skolebygninger:
Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998. Skolen har et gulvareal på nær 5.200 m². Anlegget fungerer svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet. Noen mindre skader har oppstått i løpet av året, men da i form av at en elev har vrikket foten i en gymnastikktime, noen har støtt sammen i lek, eller tilsvarende småuhell som det synes umulig å gardere seg helt imot.
Skolen avholder foreskrevne brannøvelser og skolens brannvarslingsanlegg er knyttet direkte til brannvesenet.

Skolens eier:
St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2002.

Skolens eier subsidierer skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie. Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen. Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift at eier også i fremtiden er villig til å avstå en vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil skolens drift ikke kunne opprettholdes.

Innbetaling av husleie til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen.

St. Paul menighet:
Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse. En del av de sentrale funksjoner ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom skolen og menigheten gjennom «St. Paul eiendomsdrift» (Forvaltningsstyret). St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant for Oslo katolske bispedømme overfor brukerne av eiendommene.

Andre katolske organisasjoner:
Skolen har også et nært samarbeid med de to andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening «Katolske skoler i Norge», med skolens rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling av erfaringer.

Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse på et av de halvårlige møtene.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2005.

Andre friskoler:
Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter. Skolens rektor er valgt medlem av styret i KFF, nå fram til oktober 2004.

Bergen kommune:
Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9 og tilbud til minoritetspråklige elever. Skolen har og skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Skolen betjenes av Bergenhus PPT-kontor.

I de saker vi har hatt samarbeid med kommunen har dette forløpt greit.

Staten:
Skolen står under offentlig tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland. Forholdet til tilsynsmyndigheten er godt.

Godtgjørelser og honorarer:
Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 485.100 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 600 kroner samt reiseforsikring 300 kroner.

Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.

Revisor har hatt et honorar på 16.616 kroner, fullt ut for revisjon. (Når beløpet er lavere enn tidligere år, har dette bakgrunn i at honorar for eiendomsdriften er ført dit.)

Pensjonsforhold:
Skolens pedagogisk ansatte er forsikret og har gruppelivsavtale i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital forsikringASA. Pensjonsordningene er forsikret. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene er ikke balanseført. Per 31.12.03 har vi et premiefond på 304.618 kroner i Vital . I 2003 ble 129.828 kroner innbetal i premie (sum arbeidsgivers og ansatte premie). For 2004 vil premien belastes premiefondet.

Skatteforhold
Skolen er en skattefri institusjon.

Bundne midler
post 1 i balansen er inkludert kr. 756.751,- som er bundet til skattetrekk og arbeidsgiveravgift. OU-fondet har kr. 53.235,64 under post 1 i skolens balanse.

Fordringer/langsiktig gjeld/garantier/pantstillelser
De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).

Regnskap:
Ordinært driftsresultatet viste et underskudd på 2.995.121 kroner for 2003 som føres mot skolens egenkapital. Til tross for det store underskuddet, anses det fortsatt forsvarlig å videreføre skolen ved at skoleeiers ettergivelse av ubetalt husleie innen disse rammer anses som sikkert.

St. Paul skole har nå en negativ egenkapital på 1.742.851 kroner, og skolestyret legger til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie.

OKB står som eier så vel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av bygg er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift. Ved innkjøp av inventar undervisningsmateriell, etc. benyttes kontantprinsippet, varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum for løsøre er 6.944.000 kroner.

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.

Gaver
St. Paul skole har i 2003 mottatt enkelte mindre pengebeløp, en del bokverk, flere brukte datamaskiner og en del andre gjenstander. Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag som er med å opprettholde skolens arbeid.

Forurensning:
Skolen oppvarmes med elektrisk kraft. Skolens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

Tiltak for likestilling:
Forholdet mellom menn og kvinner ansatt ved skolen fremgår av oversikten side 6. Av styrets 5 medlemmer er 4 menn, men dette varierer over år. Det er ikke planlagt iverksatt tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Konklusjon:
Utover de problemer som er knyttet til finansiering av særskilt språkopplæring av språklige minoriteter, har St. Paul skole hatt et godt arbeidsår i 2003. Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.

 


Bergen, 26. mai 2004.

Tore Ludvig Olsen    (skolestyrets leder)

Alois Arnstein Brodersen, Tom Sch. Skare, Aase Flatnes    (styremedlemmer)

Gjermund Høgh    (rektor)


Se også regnskap og balanse for år 2003