St. Paul
skole, Bergen
Årsmelding
kalenderåret 2003
med regnskap og noter til regnskapet.
St. Paul skole er
en katolsk grunnskole som drives i henhold til norsk lovgivning
og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).
Fram til 01.10.2003 var den primære norske lov i forhold til skolens
drift Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular
og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven).
Fra 01.10.2003 ble privatskoleloven erstattet av Lov om frittståande
skolar (friskolelova).
Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo
katolske bispedømme (OKB). |
Tallmaterialet
som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap
og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)
med telledato 01. oktober 2003. Mindre variasjoner i elevtall, antall
ansatte etc. forekommer i løpet av året.
Gjennom det meste av norsk
skolehistorie, har klassen vært det sentrale begrep som har
vært bestemmende for skolens organisering bestemmelsene om klassedeling
har vært avgjørende for skolenes økonomi. Fra
01.08 2003 er det gjort endring i Opplæringsloven § 8-2,
begrepet klasse tatt bort og erstattet med grupper. Det er mulig å
organisere skolen både med ulike gruppestørrelser og
grupper på tvers av alderstrinn - de lokale forhold skal avgjøre
hvordan dette best løses. Foreløpig har vi valgt å
videreføre klassen som vår måte å gruppere
elevene på. Våre klasser har 25/26 elever, i spesielle
tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk forsvarlig.
I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære
at elevtallet for en periode må reduseres til under 25 elever.
Skolen har jevnt over et
godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt
flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Elevtallet
varierer svært lite i løpet av året. Om en elev
slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt
tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det
dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det
er stor søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange
ventelister til de ulike klassetrinn.
De aller fleste av skolens
elever kommer fra Bergen kommune: 331.
Elever fra Fjell, 3, Osterøy, Sund og Os kommuner, hver kommune
1 elev: 6.
Elever som bor mer enn
4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd
til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er: 222.
Elever med fysiske funksjonshemninger
og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt
med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud
gjennom hele eller deler av året.
Katolske elever utgjør
nå 61 %
Antallet
katolske elever har vært stigende i mange år og er nå 61% av elevflokken.
Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En
friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold
til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker.
Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en
«balansert» elevflokk.
Spesialundervisning
Elever
som etter sakkyndig vurdering (normalt fra PPT) har behov for spesialpedagogisk
hjelp og støtte, skal få spesialundervisning etter samme
regler som i kommunale skoler. Kommunen tildeler ressurser til slik
undervisning som enkeltvedtak, for 2003/2004 er 27 elever (15 gutter
og 12 jenter) tildelt slike ressurser. Elever som trenger særskilt
hjelp kan få dette som spesialundervisning med lærer eller
som hjelp av skoleassistent.
En del elever kan også få tildelt spesielt utstyr fra
hjelpemiddelsentralen, f. eks. datamaskin.
Fortsatt gis det ikke tilskudd
i samme omfang som anbefalt fra PPT. Vi har minst det antall elever
med særskilte vansker som er vanlig for en skole på vår
størrelse. Vi føler at vi har kunnet bygge opp en kompetanse
i skolen som har medført at vi har kunne møte utfordringene
på en tilfredsstillende måte.
Timetall for tildelt elever
ved rapporteringsdag, 01.10.2003:
(Timer til spesialundervisning
kan tildeles for hele eller deler av skoleår og medfører derfor også
et noe varierende antall lærerposter i løpet av skoleåret. 1 årstime
tilsvarer i gjennomsnitt en undervisningstime hver uke. 4.058 årstimer
tilsvarer derfor ca 107 timer per uke, hvilket igjen svarer til om
lag 4,5 lærerstillinger.)
Minoritetsspråklige
elever
Som menigheten,
er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er
verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer.
I løpet av tiden ved skolen, vil de aller fleste elevene tilegne seg
tilfredsstillende kunnskaper i norsk, men særlig på de lavere klassetrinn
er særskilt norskundervisning helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra
norskundervisning til minoritetsspråklige elever, mens kommunen har
gitt tilbud om morsmålsundervisning.
UDe seneste årene
har det vært en meget stor utfordring, spesielt for St. Sunniva
skole i Oslo og oss, å få utløst tilstrekkelige
ressurser til den særskilte undervisning av fremmedspråklige
elever. Statlig tilskudd dekker kun om lag halvparten av kostnadene
ved slik undervisning og det kommunale tilskuddet har vært begrenset.
Fra 2004 skal kommunen dekke kostnadene ved særskilt norskundervisning.
Det vesentligste av skolens
driftsunderskudd i 2003 utover de 2,5 millioner kroner som alt var
budsjettert, skyldes manglende inndekning av utgiftene til denne undervisningen.
Elevmiljøet
Elevmiljøet
ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste
elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd
på skolen og i arrangement med skolen. Dette vises blant annet
ved at hærverk er et svært mye mindre problem ved St.
Paul skole enn de fleste andre skoler.
Med godt over 330 elever,
forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold. Om
ikke alle vansker slår direkte ut i negativ adferd på
skolen, er vi vel kjent med de fleste av de problemer som ungdom i
Bergen kan slite med.
Ut over samarbeid med
foreldrene og PPT, har vi i noen i forhold til enkelte elever samarbeid
etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v. I løpet av
2003 er det registrert et økende antall elever som sliter psykisk.
Undervisningen:
Egen generell læreplan
og egen fagplan i kristendomskunnskap
De
katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne
har stort samsvar med den generelle delen av læreplanen for
de kommunale skolene. Vår plan setter undervisningen inn i vår
tradisjon og forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning
av elevenes religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens
fellesskap og foreldrenes oppdragermandat.
Vi har egen fagplan i
kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions-
og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene.
Av de ytre kjennetegn på
skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse
og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste
i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en
klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever
ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned
sammen med klassen.
Vi følger fagplanene
som i kommunale skoler.
Bortsett fra i kristendomskunnskap, følges Læreplanverket
for den 10-årige grunnskolen (L’97) i de enkelte fag.
Våre tillempinger
til L’97 er ikke større enn at vi benytter læreverk
som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver,
vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale
skoler.
Bortsett fra at vi gir
en time/uke ekstra i kristendomskunnskap i 4. klasse, har skolen de
fag og det timetall som svarer til tilsvarende kommunale skoler:
Det ligger
fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker
(småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles
ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall
årstrinn som inngår i bolken.
Vi har likevel fortsatt
en normaltimeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne
er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet
som tidligere. Selv om mye av undervisningen fortsatt gis som et timetall
i det enkelte fag per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid
at det ofte vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter
for tilrettelegging av undervisningen på gode og varierte måter,
men krever godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til
hjemmene.
Det varierer mellom klassene,
og også i gjennom året, hvor sterkt timeplanen står
og hvor stor del av undervisningen som følger alternative opplegg.
De nye læreplanene
(L’97) gir muligheter til å variere undervisningen på
ulike måter, men omfanget av obligatorisk lærestoff er
så vidt stort at det er vanskelig å sikre tilfredstillende
gjennomgang av samtlige emner. Det er ventet at departementet vil
igangsette et arbeid for å utvikle nye fagplaner, disse skal
bli enklere og mindre omfattende, men samtidig mer forpliktende. Samtidig
skal det være mulig å flytte tidsressurs fra et annet
etter lokal vurdering. Det er for eksempel mulig å lære
bedre å lese gjennom kristendomsundervisningen.
Oversikt over samlet undervisningstimetall:
Pauline (skolefritidsordning/sfo):
Fra 2003 er det ikke
lengre et øremerket statstilskudd til SFO, men det er lagt
inn et tilsvarende beløp i de ordinære rammeoverføringene
til kommunene. Som de fleste andre kommuner, har Bergen kommune valgt
å videreføre et tilskudd til SFO ved friskolene. Et SFO-tilbud
kan ikke subsidieres ved overføring av midler fra skoledriften,
SFO skal være selvbærende økonomisk med offentlig
tilskudd og foreldrebetaling. Barnehager har fått økt
stastilskudd som har medført reduserte kostnader ved å
ha barn i barnhage, men dette gjelder ikke SFO. Plass i SFO er derfor
et betydelig utgift for mange familier. Siden vi ikke mottar den samme
subsidiering av lokaler som kommunale SFO, bli vår SFO noe dyrere
for foreldrene enn i kommunale SFO.
Vår skolefritidsordning,
Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl.
07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om redusert plass i Pauline,
åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle
skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en
uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser
og hittil har alle søknader om plass kunnet bli innvilget.
Personale:
Ansatte i langtidspermisjon
er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer
som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere
m.m.
Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 107 personer ved
utløpet av 2002
(+ 21 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).
Det er nå fullt og
godt innarbeidet at lærerne er organisert i team som ivaretar
undervisningen for et bestemt antall klasser
- S-team (1. - 4. klasse/småskolen)
- M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
- 8. teamet
- 9. teamet
- 10. teamet
Sammensettingen av lærerteamene
er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og
ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest
mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta
alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen
det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har
mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team
likevel ”låne kompetanse” hos et annet team for å
gi et fullstendig tilbud.
Skolens årlige personalsamling,
dekket av OU-fondet, ble gjennomført i Hellas fra fredag 04.
– 10. oktober, tema: Antikken – Vestens vugge/I Paulus fotspor.
Personalsamlingen ble opplevd som meget positiv. Sognepresten og skolestyrets
leder (for egen regning) deltok på personalsamlingen.
Voksenmiljøet på
skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende
alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har
vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte
nye har kommet til i løpet av senere tid. Skolen har en god
stab av vel kvalifiserte lærere. I dagens situasjon, er det
riktig å peke på at lærerstaben er selve bærebjelken
i enhver, i det minste enhver katolsk, skole. Selv om det aldri har
vært oppfattet som noe mål at samtlige lærere er
aktive katolikker, vil skolen stå i fare for å miste sitt
særpreg uten det nødvendige antall aktive katolikker.
Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at lærere i kristendomsfaget
bør være personlig forankret i skolens bærende
ideologi og tro. Ut fra Friskoleloven, kan skolen stille tilleggskrav
utover formell kompetanse. Vi har hittil stilt som tilleggskrav at
den som bli ansatt kan be og innestå for sitt Fader vår.
Det kan vurderes om det for særskilte stillinger også
skal stilles krav om menighetstilknytning eller om det er tilstrekkelig
at slike forhold vurderes særskilt ved ansettelse.
Skoleprest
Katolske skoler er avhengig av en pastoral tjeneste. Skolepresten
tjenestegjør skoleåret 2003/2004 i 60 %, hvorav 25 %
regnes som prest. Han har ansvaret for skolens liturgiske liv, veileder
for kristensdomsundervisningen og for øvrig pastoral tjeneste.
Sykefravær:
Sykefravær med egenmelding, inntil 3 dager) i 2003 var
0,51 %, mot 1,5 2002. Sykefravær inntil 16 dager (grense for
refusjon fra trygdekassen) var 1,81 % mot 3,5 % forrige år.
Totalt sykefravær
var 4,88% i 2003, mot 7 % forrige år. Det er en klar og gledelig
nedgang i sykefraværet.
IKT (Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi)
Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative
oppgaver. Elevnettet har 10-12 maskiner som står i eget datarom
og ca. 20 maskiner som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom.
Alle maskiner har mulighet til oppkopling mot internett. Maskinene
er i hovedsak brukte maskiner vi har fått, de har til dels meget
varierende kvalitet og er derfor krevende å drifte. Maskinene
på datarommet benytter nå programmet LINUX, hvor alle
programmer og data ligger på en server. Dette synes å
være en gunstig løsning rent driftsmessig, men krever
en kraftigere og mer stabil server.
Skolebygninger:
Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og
gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen
ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført
ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998.
Skolen har et gulvareal på nær 5.200 m². Anlegget
fungerer svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke
vist seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig
negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet. Noen mindre
skader har oppstått i løpet av året, men da i form
av at en elev har vrikket foten i en gymnastikktime, noen har støtt
sammen i lek, eller tilsvarende småuhell som det synes umulig
å gardere seg helt imot.
Skolen avholder foreskrevne brannøvelser og skolens brannvarslingsanlegg
er knyttet direkte til brannvesenet.
Skolens eier:
St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme
(OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte
har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2002.
Skolens eier subsidierer
skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie.
Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen.
Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift
at eier også i fremtiden er villig til å avstå en
vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil
skolens drift ikke kunne opprettholdes.
Innbetaling av husleie
til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen.
St. Paul menighet:
Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som
sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende
for skolens selvforståelse. En del av de sentrale funksjoner
ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom
skolen og menigheten gjennom «St. Paul eiendomsdrift»
(Forvaltningsstyret). St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant
for Oslo katolske bispedømme overfor brukerne av eiendommene.
Andre katolske organisasjoner:
Skolen har også et nært samarbeid med de to andre
katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening
«Katolske skoler i Norge», med skolens rektor som valgt
leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling
av erfaringer.
Katolske skoler i Norge
er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European
Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant
i komiteen og deltok i denne forbindelse på et av de halvårlige
møtene.
Skolen samarbeider med
Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er
valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2005.
Andre friskoler:
Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter
det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til
offentlige myndigheter. Skolens rektor er valgt medlem av styret i
KFF, nå fram til oktober 2004.
Bergen kommune:
Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse
med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9 og
tilbud til minoritetspråklige elever. Skolen har og skolelege
og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Skolen betjenes
av Bergenhus PPT-kontor.
I de saker vi har hatt
samarbeid med kommunen har dette forløpt greit.
Staten:
Skolen står under offentlig tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland.
Forholdet til tilsynsmyndigheten er godt.
Godtgjørelser
og honorarer:
Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for
godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring
hatt en lønn på 485.100 kroner + en gruppelivsforsikring
i Statens pensjonskasse av verdi 600 kroner samt reiseforsikring 300
kroner.
Det er ikke avtalt forpliktelser
til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør
eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Revisor har hatt et honorar
på 16.616 kroner, fullt ut for revisjon. (Når beløpet
er lavere enn tidligere år, har dette bakgrunn i at honorar
for eiendomsdriften er ført dit.)
Pensjonsforhold:
Skolens pedagogisk ansatte er forsikret og har gruppelivsavtale
i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått
tilsvarende avtaler med Vital forsikringASA. Pensjonsordningene er
forsikret. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene
er ikke balanseført. Per 31.12.03 har vi et premiefond på
304.618 kroner i Vital . I 2003 ble 129.828 kroner innbetal i premie
(sum arbeidsgivers og ansatte premie). For 2004 vil premien belastes
premiefondet.
Skatteforhold
Skolen er en skattefri institusjon.
Bundne midler
post 1 i balansen er inkludert kr. 756.751,- som er bundet til
skattetrekk og arbeidsgiveravgift. OU-fondet har kr. 53.235,64 under
post 1 i skolens balanse.
Fordringer/langsiktig
gjeld/garantier/pantstillelser
De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all
hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer
som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld.
Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller
ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående
har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer
(lønnsforskudd).
Regnskap:
Ordinært driftsresultatet viste et underskudd på
2.995.121 kroner for 2003 som føres mot skolens egenkapital.
Til tross for det store underskuddet, anses det fortsatt forsvarlig
å videreføre skolen ved at skoleeiers ettergivelse av
ubetalt husleie innen disse rammer anses som sikkert.
St. Paul skole har nå
en negativ egenkapital på 1.742.851 kroner, og skolestyret legger
til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i
nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie.
OKB står som eier
så vel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av bygg er ført
i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift. Ved innkjøp av
inventar undervisningsmateriell, etc. benyttes kontantprinsippet,
varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum
for løsøre er 6.944.000 kroner.
Resultatregnskap, balanse
og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.
Gaver
St. Paul skole har i 2003 mottatt enkelte mindre pengebeløp,
en del bokverk, flere brukte datamaskiner og en del andre gjenstander.
Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag som er med å opprettholde
skolens arbeid.
Forurensning:
Skolen oppvarmes med elektrisk kraft. Skolens virksomhet forurenser
ikke det ytre miljø.
Tiltak for likestilling:
Forholdet mellom menn og kvinner ansatt ved skolen fremgår
av oversikten side 6. Av styrets 5 medlemmer er 4 menn, men dette
varierer over år. Det er ikke planlagt iverksatt tiltak for
å fremme likestilling mellom kjønnene.
Konklusjon:
Utover de problemer som er knyttet til finansiering av særskilt
språkopplæring av språklige minoriteter, har St. Paul skole hatt et
godt arbeidsår i 2003. Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.
Bergen, 26. mai 2004.
Tore Ludvig Olsen (skolestyrets
leder)
Alois Arnstein Brodersen,
Tom Sch. Skare, Aase Flatnes (styremedlemmer)
Gjermund Høgh
(rektor)
Se
også regnskap og balanse
for år 2003
