St. Paul skole, Bergen
Årsmeldingen for kalenderåret 1997 - (minus regnskap)

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven) og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov). Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme.

Klasser, elevtall og timetall pr. 01.10.97:

Elevtallet varierer svært lite i løpet av året. Om elever slutter i løpet av skoleløpet, tilbys ledig elevplass nokså umiddelbart til ny søker. I gjennomsnitt kan dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det er fortsatt stor søkning av elever til skolen, med til dels lange ventelister til alle klassetrinn.

De aller fleste elevene kommer fra Bergen kommune: 317 Elever. Askøy, Fjell, Fusa, Osterøy, Stord, Sund og Øygarden: 9. Offentlig tilskudd til skoleskyss (hvis eleven bor mer enn 4 km fra skolen i 1. klasse 2 km fra skolen): 217.

Elever etter språkgrupper:

Undervisningen ble ut skoleåret 1996/97 gitt i henhold til de rammer, fagplaner og den fag- og timefordeling som er fastsatt gjennom Mønsterplan for grunnskolen (M’87). Fra august 1997 ble ny læreplan (L’97) innført for 1., 2., 5. og 8. klasse.

Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler.

Det synes ikke å være særlig avvik mellom gjennomsnitt karakternivå på elever fra St. Paul skole og elever fra andre skoler. Det er rimelig samsvar mellom standpunktkarakterer gitt fra skolen og resultater oppnådd ved offentlig eksamen. Hver klasse på barnetrinnet har 25 elever som tas inn til 1. klasse, Etter fullført barneskole (nå 7. klasse), deles denne klassen og blandes med 25 nye elever som tas inn til ungdomstrinnet til to nye klasser.

Skolen har jevnt over et godt renommé og det regnes ikke lengre å være så sært å være elev på St. Paul skole som det kunne være for en del år tilbake.

Selv om enhetsskoletanken står sterkere i Norge enn i de fleste andre land, er motstanden mot friskolene blitt noe redusert med årene. For en katolsk skole er det ikke vanskelig å slutte seg til enhetsskolens idealer om solidaritet og likeverd. På den annen side føler vi at kommunalt skoleverk trenger den utfylling som en skole forankret i en lengre og bredere tradisjon, med en annen vektlegging av den religiøse dimensjon og forståelse av åndsfrihet og oppdragermandatet.

En vesentlig utfordring i året som gikk var innføring av ny læreplan (L’97 - Grunnskolereformen) i 1., 2., 5. og 8. klasse fra august.

Det obligatoriske undervisningløpet er utvidet med ett år ved skolestart for 6-åringer, mot tidligere 7 år. Denne overgangen synes mindre omfattende enn en kan oppfatte rent prinsipielt.. De fleste barn gikk likevel i den tidligere førskole opplegget i ny førsteklasse ligner mer på førskolens enn den gamle førsteklassen.

Skolestart for 6-åringene oppleves fra skolens side som naturlig.

I den nye læreplanen har kunst- og håndverksfag fått en sterkere posisjon, naturfag er gjeninnført som eget fag på mellomtrinnet, alle fag har fått et langt klarere definert og mer omfattende obligatorisk lærestoff. Fagene som tidligere var satt opp med et antall timer per uke, forutsatt en rimelig fastspikret uketimeplan, er nå tildelt et antall årstimer.

En vesentlig del av undervisningen skal skje gjennom tema- og prosjektarbeid som bryter gjennom tradisjonell timeplan og faginndeling. Det legges opp til høyere elevaktivitet i timene, lærerrollen blir mindre foreleser og mer tilrettelegger, veileder og arbeidsleder. Kravene til elevenes utstyr øker, hvor det tidligere var nok med blyant og kladdebok, spørres nå etter IT-utstyr, mikroskop og tilgang til telefon og kopimaskin. I løpet av de tre årene reformen gjennomføres, kreves også nær fullstendig utskifting av samtlige lærebøker. Alt dette har en økonomisk konsekvens som vi ikke føles imøtekommet gjennom økning av tilskudd.

Utover at de økonomiske forutsetninger for reformen ikke er tilfredsstillende, åpner reformen for nye arbeidsformer som virker positivt utfordrende. Omfanget av det obligatoriske lærestoff er imidlertid så ambisiøst at det er vanskelig å se hvordan læreplanene fullt ut kan oppfylles. I forhold til norsk skoleverk forøvrig, synes St. Paul skole å være rimelig i rute med hensyn til å realisere Reform ’97. Arbeidet med å gjennomføre reformen videreføres i 1998.

Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. Med godt over 300 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold.

Ansatte

Tallene er gitt pr. 01.10.97. og vil kunne variere noe i løpet av året. Ansatte i langstidspermisjon er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer som har vært ansatt for en kort periode som vikarer, sensorer, foredragsholdere m.m.

Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 105 personer ved utløpet av 1997 (+ 19 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).

Lærernes arbeidsmåter er under omlegging. Lærernes tradisjonelle arbeidsmåte har vært preget av å avlevere undervisning i definert fag til faste klasser, en lærer - en klasse - en lukket dør. Mer og mer endres dette i retning av lærerteam som har et felles ansvar for hele undervisningsopplegget for større elevgrupper. Dette krever vesentlig mer samarbeid lærerne seg i mellom, hvilket de fleste verdsetter. Organisering i lærerteam åpner for langt større smidighet i undervisningsopplegget (tilpasset bl.a. L’97) og fellesskap i selve undervisningssituasjonen. Det kan medføre at lærere noe oftere må påta seg oppgaver utenfor egen utdanningsbakgrunn. Selv om fagspesialiseringen kan bli noe mindre, er det avgjørende at de faglige krav imøtekommes ved at de relevante fagområder gjennom ressurspersoner er rimelig representert i alle lærerteam. Selv om alle lærerne søkes organisert i faste team, kan dette ikke gjennomføres absolutt. Det er ikke til å komme bort fra at noen lærere må arbeide over flere team. F.eks. har skolen kun en fransklærer som derfor må ha undervisning over hele ungdomstrinnet.

Skolen er som utgangspunkt organisert i 5 lærerteam, · S-team (1. - 4. klasse), · M-trinn (5. - 7. klasse), · 8. klasseteamet, · 9. klasseteamet. · 10. klasseteamet.

Siden denne organiseringsformen er rimelig ny i skoleverket, søkes utprøvd ulike former for teamledelse og intern organisering av teamarbeidet.

En vesentlig del av lærernes felles planleggingstid og kursvirksomhet har vært knyttet til innføring av L’97 og teamarbeid.

Skolen hadde personalsamling i Roma og Ostia 4. - 11. oktober (planlagt til Roma og Assisi, men Assisi måtte utgå p.g.a. jordskjelv). Tema for den faglige del av opplegget var skolens generelle læreplan og dens idémessige grunnlag Foruten skolens personale, sogneprest M. Beckers og styremedlem Tore L. Olsen, deltok også biskop G. Schwenzer og pater R. Hölscher.

Personalsamlingen var meget vellykket og av stor betydning for skolens arbeid. Samlingen ble i hovedsak dekket av OU-fondet som mottar tilskudd fra skolens drift og gjennom trekk fra ansattes lønn i følge avtale med organisasjonene.

Voksenmiljøet på skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år, men enkelte nye har kommet til i løpet av senere tid.

Skolefritidsordning (Pauline), førskole og barnehage:

I tilknytning til skolen drives skolefritidsordning (Pauline, SFO), inntil sommeren 1997 også førskole og barnehage. Pauline har kunnet tilby plass til alle elever som det er søkt for, ca. 70 plasser.

Ved Reform ’97, ble førskolen omlagt til førsteklasse. Personalet som tidligere hadde arbeidet i førskolen kunne overføres til skolen og Pauline.

St. Paul menighetsbarnehage holdt til i fløyen av Birgittahjemmet som ble revet sommeren 1997. Usikkerhet med hensyn til finansiering av private barnehager medførte at planer om å videreføre barnehagen i nye lokaler, eventuelt i ny form, ble lagt på is. Førskolelærerne kunne overføres til arbeid i skolen og Pauline, men assistentene kunne ikke tilbys tjeneste og måtte derfor bli oppsagt.

Forurensning:

St. Paul skole forurenser ikke det ytre miljø.

Samarbeidende institusjoner:

St. Pauls menighet
Skolen arbeider nært og godt med St. Pauls menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse. Skolen benytter kirken regelmessig - fast skolemesse hver fredag, men også ved en rekke andre anledninger. Skolen betjenes av skoleprest fra menigheten og to dager i uken betjenes resepsjonen av en Franciskussøster.

Skolens lokaler benyttes i stor utstrekning ved ulike arrangement i menighetens regi, møtevirksomhet, undervisning, trim m.v.

Gjennom St. Paul eiendomsdrift (Forvaltningsstyret) ivaretas en del felles tekniske og administrative oppgaver, særlig knyttet til regnskap og forvaltning av bygninger. St. Paul skole er sekretariat for eiendomsdrift og mottar refusjon for de oppgaver dette innebærer for skolens ansatte.

På vegne av Oslo Katolske Bispedømme, startet St. Paul eiendomsdrift sommeren 1997 bygging av en ny skolefløy på nær 1.000m², hvor det tidligere bl.a. ble drevet barnehage. Tilbygget ble utløst av behov knyttet til Reform ’97.

I tilknytning til arbeidene med den nye skolefløyen, vil Birgittahjemmet bli rehabilitert og tatt i bruk som prestegård/menighetshus. Samarbeidet mellom skolen og menigheten er til beste for begge parter.

Andre katolske organisasjoner:

Skolen har også et nært samarbeid med de to andre katolske skolene i Norge, uten at dette er formalisert gjennom en forening. Hovedsak i samarbeidet 1997 har vært å utarbeide generell læreplan samt fagplan i kristendomskunnskap felles for de katolske skolene. Sekretariatet for arbeidet var lagt til St. Paul. I all hovedsak er planene godkjent, men noen detaljer er gjenstand for ny vurdering.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon) og har gjennom denne bl.a. en vennskapsskole i Baucau, Øst-Timor.

Skolen er assosiert medlem av Foreningen af katolske skoler i Danmark og derigjennom tilknyttet det internasjonale nettverk av katolske skoler.

Andre private skoler:

Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF)og Norske Privatskolers Landsforbund (NPL). I noen saker har det vært samarbeid mellom de private skolene i Bergen. Skolen har særlig nytte av samarbeidet i KFF.

Bergen kommune:

Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesial-undervisning i henhold til privatskolelovens § 9. Skolen blir betjent av skolepsykolog fra PPT-Sentrum og har skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Ut fra de knappe rammer som også gjelder kommunale skoler, føler vi på disse felt å bli behandlet på en ryddig måte. Vi kunne ønsket noe mer samarbeid med kommunen på enkelte praktiske felt som kurs og skolereing av ansatte, tilgang til IT-programvare etc.

Staten:

Skolen står under offentlig tilsyn av Statens Utdanningskontor i Hordaland. Ved tilsynsbesøk i august ble skoleanlegget, eksisterende, det planlagte tilbygg og de midlertidige løsninger i byggeperioden godkjent. Forholdet til SU-kontoret er godt.

Skolens eier:

St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme. OKB har oppnevnt et eget ansvarlig styre for skolen i henhold til privatskolelovens bestemmelser.. Styret har avholdt 6 møter i 1997.

Skolens eier subsidierer skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie. Uten dette avkall på husleie, ville skolens drift ikke kunne opprettholde en forsvarlig økonomi og forutsetter slik husleieavkall som basis for videre drift. Innbetaling av husleie til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen. I juni (Kristiansand) deltok skolens rektor på den 19. sesjon av konferansen for europeiske undervisningsministre som delegat for Den katolske kirke.

Godtgjørelser og honorarer:

Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 306.535 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 456 kroner. Revisor har hatt et honorar på 27.000 kroner, fullt ut for revisjon.

Pensjonsforhold:

Skolens lærere er pensjonsforsikret i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtale med Vital forsikring ASA.

Fordringer:

De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre.

Regnskap:

Ved utløpet av 1996 beløp akkumulert ubetalt husleie seg til kr. 5.845.638,89.

Bispedømmet slettet denne gjelden i 1997 og dette er alene årsaken til et regnskapsmessig overskudd på 3.407.219 kroner, dette er ekstraordinært. Resultat etter ordinær drift var et underskudd på 2.541.632 kroner og vil være mer representativt for skolens regnskapstall.

Gjennom NOU 1997:16, (Høybråtenutvalget) er det påvist at tilskuddet til de private skoler er skjevfordelt mellom skolene, de små skolene forfordeles på bekostning av de større skolene. En justering etter utvalgets beregning vil medføre en økning av vårt tilskudd på 4,55%. Om ikke skolens underskudd skal øke ytterligere, er det viktig at denne Høybråtenutvalgets innstilling iverksettes.

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning følger som henholdsvis side 8, 9 og 10 i årsmeldingen. (Regnskapet finnes bare i den trykte utgaven av årsmeldingen.)

Satsingsområder i 1996:

1997 har vært preget av forberedelse til og innføring av den nye læreplanen. Et ledd i dette har vært igangsetting av å bygge en ny fløy for skolen. Disse oppgavene videreføres i 1998.

Utfordringer fremover:

De største utfordringene i årene som kommer, vil fortsatt være knyttet til gjennomføring av Grunnskolereformen og innføring av nye læreplaner. Bygging av ny fløy mellom nåværende skoleanlegg og Birgittahjemmet er en del av denne utfordring.

Konklusjon:

St. Paul skole har hatt et godt arbeidsår i 1997 og ser fortrøstningsfullt på fremtiden.

Årsberetningen ble godkjent og undertegnet 6. mai 1998:

Helge Hamre (skolestyrets formann), Michel Beckers (sogneprest), Tore Ludvig Olsen (styremedlem), Ellen Berle (vara foreldrerepresentant), Guri Engan-Skei (ansattes repr.), Gjermund Høgh (rektor)

Oppdatert: 7. mai 1998