ST. PAUL SKOLE
Christiesgate 16, 5015 Bergen - Tlf. 55 21 59 00 Fax: 55 21 59 01
Org.nr. 971 561 688 Bankkto: 3625 07 72542 E-post: skolen@stpaul.no

GÅ TIL: ******HOVEDSIDE*******INFORMASJON*****


ÅRSOPPGJØR FOR ÅR 2004
Se også regnskap og balanse for år 2004
Last ned som PDF-filer: Årsmelding, regnskap, balanse


St. Paul skole, Bergen

Årsoppgjør for kalenderåret 2004
med årsmelding og regnskap.

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til norsk lovgivning og Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).
Fram til 01.10.2003 var den primære norske lov i forhold til skolens drift Lov av 14. juni 1985 om tilskudd til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven). Fra 01.10.2003 ble privatskoleloven erstattet av Lov om frittståande skolar (friskolelova).
Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme (OKB).

Tallmaterialet som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) med telledato 01. oktober 2004. Mindre variasjoner i elevtall, antall ansatte etc. forekommer i løpet av året.

Skolen har valgt å videreføre klassestrukturen som den sentrale enhet for skolens organisering, selv om lovverket nå har åpnet for organisering i grupper av ulik størrelse og sammensetting. Våre klasser har 25/26 elever, i spesielle tilfelle også 27 elever når dette er pedagogisk forsvarlig. I særskilte tilfelle kan pedagogiske forhold innebære at elevtallet for en periode må reduseres.

Skolen har et godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Elevtallet varierer svært lite i løpet av året. Om en elev slutter i løpet av året, vil ledig elevplass normalt tildeles ny søker ganske umiddelbart. I gjennomsnitt kan det dreie seg om en elevplass hvert år/hvert årskull. Det er stor søknad om elevplass ved skolen, med til dels lange ventelister til de ulike klassetrinn.

De aller fleste av skolens elever kommer fra Bergen kommune: 329.
Elever fra Fjell kommune 3.       Elev fra Osterøy kommune 1.
Elev fra Sund kommune 1.        Elev fra Os kommune 1.
Elev fra Askøy kommune 1.       Elev fra Voss kommune 1.

Elever som bor mer enn 4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er: 238. Elever med fysiske funksjonshemninger og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud gjennom hele eller deler av året.

Katolske elever utgjør nå 63 %

Antallet katolske elever har vært stigende i mange år og er nå 63% (61 % forrige år) av elevflokken. Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en «balansert» elevflokk.

Undervisningen

Egen generell læreplan og egen fagplan i kristendomskunnskap
De katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne har stort samsvar med den generelle delen av læreplanen for de kommunale skolene. Vår plan setter undervisningen inn i vår tradisjon og forankring som katolsk skole ved en sterkere betoning av elevenes religiøse utvikling, tilknytningen til Kirkens fellesskap og foreldrenes oppdragermandat.

Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene. Av de ytre kjennetegn på skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned sammen med klassen.

Vi følger fagplanene som i kommunale skoler

Bortsett fra i kristendomskunnskap, følges de samme fagplaner som i kommunale skoler. Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler.
Bortsett fra at vi gir en time/uke ekstra i kristendomskunnskap i 4. og en ½ time ekstra i 10. klasse, har skolen de fag og det timetall som svarer til tilsvarende kommunale skoler:

(*) Timer til skolens og elevens valg hentes fra brutto årstimer, fordelt på de ulike fag.)

Det ligger fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.

Vi har likevel fortsatt en normaltimeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere. Selv om mye av undervisningen fortsatt gis som et timetall i det enkelte fag per uke, gjør særlig tema- og prosjektarbeid at det ofte vil være avvik fra timeplanen. Dette gir muligheter for tilrettelegging av undervisningen på gode og varierte måter, men krever godt samarbeid mellom lærerne og informasjon til hjemmene. Det varierer mellom klassene, og også i gjennom året, hvor sterkt timeplanen står og hvor stor del av undervisningen som følger alternative opplegg.

Læreplanene (L’97) gir muligheter til å variere undervisningen, men omfanget av obligatorisk lærestoff er så stort at det er vanskelig å gjennomgå samtlige emner tilfredsstillende. Departementet og Utdanningsdirektoratet arbeider nå med nye fagplaner som vil innføres fra høsten 2006. Disse skal bli enklere og mindre omfattende, men samtidig mer forpliktende. Samtidig skal det være mulig å flytte tidsressurs fra et fag til et annet etter lokal vurdering. Det er for eksempel mulig å lære bedre å lese gjennom kristendomsundervisning.

Oversikt over samlet undervisningstimetall:

Tilpasset opplæring (bl.a. spesialpedagogisk arbeid)

Elever som etter sakkyndig vurdering (PPT) har behov for spesialpedagogisk hjelp, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale skoler. Kommunene tildeler ressurser til slik undervisning som enkeltvedtak, for 2004/2005 er 28 elever (17 gutter og 11 jenter) tildelt slike ressurser, dette er et relativt høyt antall i forhold til kommunale skoler. Elever som trenger særskilt hjelp kan få spesialundervisning med lærer eller som hjelp av skoleassistent.

Fortsatt gis det ikke tilskudd i samme omfang som anbefalt fra PPT.Vi føler at vi har kunnet bygge opp en kompetanse i skolen som har medført at vi har kunne møte utfordringene på en tilfredsstillende måte. I løpet av året er det utarbeidet årsplan for spesialpedagogisk arbeid og tilpasset opplæring ved St. Paul skole.

Timetall for tildelt elever ved rapporteringsdag, 01.10.2004:

(Timetallet til spesialundervisning svarer til om lag 5,1 lærerstillinger.)

Minoritetsspråklige elever

Som menigheten, er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer. I løpet av tiden ved skolen, vil de aller fleste elevene tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper i norsk, men særlig på de lavere klassetrinn er særskilt norskundervisning helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra norskundervisning til minoritetsspråklige elever, mens kommunen har gitt tilbud om morsmålsundervisning.

Fra 2004 har kommunen dekket kostnadene ved særskilt norskundervisning. Dette har vært en vesentlig forbedring i forhold til de foregående årene hvor skolen selv måtte dekke en vesentlig del av disse utgiftene.

Elevmiljøet

Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement med skolen. I ”elevinspektørene” (del av Skoleportalen.no) gir våre elever positive tilbakemeldinger. Med godt over 330 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold.
Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i noen i forhold til enkelte elever samarbeid etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v.
I løpet av året har vi videreutviklet vår tiltaksplan mot mobbing.

Pauline (skolefritidsordning/sfo)

Fra 2003 er det ikke lengre et øremerket statstilskudd til SFO, men det er lagt inn et tilsvarende beløp i de ordinære rammeoverføringene til kommunene. Som de fleste andre kommuner, har Bergen kommune valgt å videreføre et tilskudd til SFO ved friskolene. SFO skal være selvbærende økonomisk med offentlig tilskudd og foreldrebetaling.

Plass i SFO er en betydelig utgift for mange familier. Siden vi ikke mottar den samme subsidiering av lokaler som kommunale SFO, blir vår SFO noe dyrere for foreldrene enn i kommunale SFO.

Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om redusert plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass blitt innvilget.

Personale

Ansatte i langtidspermisjon er ikke medregnet. I tillegg er der en rekke personer som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m. Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 102 personer ved utløpet av 2004 (+ 18 under grensen for oppgaveplikt, 2.000 kroner/år).

Det er nå fullt og godt innarbeidet at lærerne er organisert i fem team som ivaretar undervisningen for et bestemt antall klasser
- S-team (1. - 4. klasse/småskolen) - M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
- 8. teamet - 9. teamet - 10. teamet

Sammensettingen av lærerteamene er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de skal ha. Den tradisjonelle fag/timelæreren har mindre betydning enn før, men i noen tilfelle må et team likevel ”låne kompetanse” hos et annet team for å gi et fullstendig tilbud.

Skolens personalsamling, dekket av OU-fondet, ble holdt på Marsteinen hotell på Sotra fra fredag 12. – lørdag 13. november. Tema: Skolens møte med psykiske lidelser. Det faglige opplegget ble ivaretatt av PPT på en meget god måte. Der var også en forelesning av psykiater Jon Geir Høyersten og innspill fra skoleprest Oddvar Moi.

Voksenmiljøet på skolen oppleves av de fleste som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år. Skolen har en god stab av vel kvalifiserte lærere. Selv om det aldri har vært oppfattet som noe mål at samtlige lærere er aktive katolikker, vil skolen stå i fare for å miste sitt særpreg uten det nødvendige antall aktive katolikker. Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at lærere i kristendomsfaget bør være personlig forankret i skolens bærende ideologi og tro. Ut fra Friskoleloven, kan skolen stille tilleggskrav utover formell kompetanse. Behovet for å prioritere søkere med aktiv tilknytning til menigheten vil være størst på vårt ungdomstrinn.

Sykefravær

Sykefravær med egenmelding (inntil 3 d.) i 2004 var 0,8 %, mot 0,5 % i 2003.
Sykefravær inntil 16 dager (grense for refusjon fra trygdekassen) var 1,3 % mot 1,8 % % forrige år. Totalt sykefravær var 5.9 % i 2004, mot 5,3 % forrige år. Økningen i forhold til fjoråret er primært begrunnet i en langtidssykemeldt. Gjennomsnittlig sykefravær i Norge 2004 var er 7.1 %, i skoleverket 6,7 %.

Skoleprest

Katolske skoler er avhengig av en pastoral tjeneste. Skolepresten tjenestegjør skoleåret 2004/2005 i 60 %, hvorav 25 % regnes som prest. Han har ansvaret for skolens liturgiske liv, veileder for kristensdomsundervisningen og for øvrig pastoral tjeneste.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative oppgaver.
Elevnettet har 16-18 maskiner som står i eget datarom og ca. 20 maskiner som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner er oppkoplet mot internett. Maskinene er i hovedsak brukte maskiner vi har fått brukt og er derfor krevende å drifte. Maskinene på datarommet benytter nå programmet LINUX, hvor alle programmer og data ligger på en server. Dette er en gunstig løsning rent driftsmessig, men krevde innkjøp av en ny, kraftigere og mer stabil server.

Skolebygninger

Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Hoveddelen av skolen ble tatt i bruk i 1990 og utbyggingen av skolen ble sluttført ved en ny fløy (mellombygget) som stod ferdig i august 1998. Skolen har et gulvareal på nær 5.200 m². Anlegget fungerer svært tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist seg feil eller svakheter ved skoleanlegget som har særlig negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet.

Skolens eier

St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2004.

Skolens eier subsidierer skolen ved å gi avkall på vesentlige deler av husleie. Skolen har gjeld til St. Paul eiendomsdrift som fremgår av balansen. Det er en avgjørende forutsetning for skolens videre drift at eier også i fremtiden er villig til å avstå en vesentlig del av husleien. Uten slikt avkall på husleie, vil skolens drift ikke kunne opprettholdes. Innbetaling av husleie til skolens eier viker for alle andre krav mot skolen.

St. Paul menighet

Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse.

En del av de sentrale funksjoner ved forvaltning av bygninger og annen teknisk drift, samordnes mellom skolen og menigheten gjennom «St. Paul eiendomsdrift» (Forvaltningsstyret). St. Paul eiendomsdrift fremstår som representant for Oslo katolske bispedømme overfor brukerne av eiendommene. Innen 01.10.2005 må denne samarbeidsformen omorganiseres som konsekvens av endringer i friskoleloven.

Andre katolske organisasjoner

Skolen har også et nært samarbeid med de tre andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening «Katolske skoler i Norge», med skolens rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling av erfaringer.

Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse på de halvårlige møtene. I forbindelse med et av disse møtene deltok styremedlem Tom Sch. Skare på et internasjonalt juristseminar om friskolespørsmål.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2007.

Comenius

Skolen er knyttet til et europeisk skolesamarbeid/Comenius-prosjekt med 3 andre katolske i henholdsvis Tyskland, Nederland og Ungarn. Lærere fra St. Paul har besøkt skolene i Tyskland og Ungarn (i mai 2005 kommer representanter fra de andre skolene til Bergen).

Andre friskoler

Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter. Skolens rektor er valgt medlem av styret i KFF, nå fram til oktober 2006.

Vennskapsskoler

Skolen har to vennskapsskoler som vi støtter ved overskudd fra vår årlige SOS-fest, Missi-skolen på Øst-Timor og Christiania i Lima, Peru. Etter SOS-festen i november, avsluttet vi samarbeidet med Missi p.g.a. av svært store vansker i kommunikasjonen. I samarbeid med Caritas vil vi søke en ny vennskapsskole i et engelskspråklig land, ventelig Zambia. Vennskapssamarbeidet med Christiania videreføres.

Bergen kommune

Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9 og tilbud til minoritetspråklige elever. Skolen har skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen. Skolen betjenes av Bergenhus PPT-kontor.

Etter at bydelene nå er nedlagt kan vi igjen forholde oss til en sentral administrasjon for kommunen, dette synes å være en fordel i samarbeidet. I de saker vi har hatt samarbeid med kommunen har dette forløpt greit.

Staten

Skolen står under offentlig tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland. Forholdet til tilsynsmyndigheten er godt.

Godtgjørelser og honorarer

Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring. Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 497.700 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 636 kroner samt reiseforsikring 300 kroner.

Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Revisor har hatt et honorar på 27.420 kroner, fullt ut for revisjon.

Pensjonsforhold

Skolens pedagogisk ansatte er innlemmet og har gruppelivsavtale i Statens
Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital
forsikring ASA. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjons-forsikringene er ikke balanseført. Per 31.12.04 har vi et premiefond på 203.993 kroner i Vital. I 2004 ble premier på 102.693 kroner belastet fondet.

Skatteforhold

Skolen er en skattefri institusjon.

Bundne midler

I post 1 i balansen er inkludert 1.063.487 kroner som er bundet til skattetrekk og arbeidsgiveravgift. OU-fondet har 160.274 kroner under samme post.

Fordringer/langsiktig gjeld/garantier/pantstillelser

De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre.

Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).

Regnskap

Ordinært driftsresultatet viste et underskudd på 1.626.278 kroner for 2004 som føres mot skolens egenkapital. Til tross for det store underskuddet, anses det fortsatt forsvarlig å videreføre skolen ved at skoleeiers ettergivelse av ubetalt husleie innen disse rammer anses som sikkert.

St. Paul skole har nå en negativ egenkapital på 1.418.787 kroner, og skolestyret legger til grunn for skolens fortsatte drift at OKB også fortsatt i nødvendig utstrekning ettergir ubetalt husleie.

OKB står som eier så vel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av bygg er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift. Ved innkjøp av inventar undervisningsmateriell, etc. benyttes kontantprinsippet, varer avskrives samtidig som innkjøp foretas. Forsikringssum for løsøre er 7.781.000 kroner.

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.

Gaver

Skolen har i 2004 mottatt en del bokverk, brukte datamaskiner og ulikt annet materiell som er tjenlig for oss. Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag.

Forurensning

Skolen oppvarmes elektrisk. Skolens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

Tiltak for likestilling

Forholdet mellom menn og kvinner ansatt ved skolen fremgår av oversikten side 6. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn. Det er ikke planlagt iverksatt tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Konklusjon


St. Paul skole har hatt et godt arbeidsår i 2004.
Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.


Bergen, 19. mai 2005.

Tore Ludvig Olsen, skolestyrets leder
Gunnar Wicklund-Hansen (vara for Alois Brodersen)
Tom Sch. Skare
Grace Berstad Staines
Aase Flatnes

    Gjermund Høgh - rektor

 


Se også regnskap og balanse for år 2004