|
En katolsk
skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogsik program
i fortellingen fra Lukas 2,52 hvor Jesus som 12-åring
stod fram i tempelet:
"Og
Jesus gikk fram i alder og visdom
og var til glede for Gud og mennesker."
Fortellingen
peker på utvikling av fire sider av mennesket:
|
-
det fysiske
|
-
det intellektuelle
|
-
det religiøse og
|
-
det sosiale menneske
|
|
St.
Paul skole, Bergen
Årsoppgjør
for kalenderåret 2005
med årsmelding og regnskap.
St. Paul skole er
en katolsk grunnskole som drives i henhold til norsk lovgivning
og
Codex Iuris Canonici (universell katolsk kirkelov).
Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til Lov om frittståande
skolar (friskolelova).
Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo
katolske bispedømme (OKB). |
Tallmaterialet
som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap
og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GIS)
med telledato 01. oktober 2005. Mindre variasjoner i elevtall, antall
ansatte etc. forekommer i løpet av året.
Klasser,
elevtall og den enkelte elevs timetall per 01.10.05 (01.10.04):
Skolen viderefører tradisjonell
klassestruktur som den sentrale enhet for skolens organisering, selv
om lovverket nå har åpnet for organisering i grupper av ulik størrelse
og sammensetting. Våre klasser har 25/26 elever, men kan avvikes når
dette er pedagogisk nødvendig eller forsvarlig.
Skolen har et godt renommé,
dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass
enn hva vi kan tilby. Elevtallet varierer svært lite i løpet av året.
De aller
fleste elevene bor i Bergen kommune
Askøy
Fjell kommune
Fusa
Os
Osterøy
Sund
Voss |
330
2
2
1
2
1
0
1
|
(329 i 2004)
(1)
(3)
(0)
(1)
(1)
(1)
(1)
|
Elever som bor mer enn
4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd
til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er 210 (238). Elever
med fysiske funksjonshemninger og enkelte andre elever kan få rett
til gratis skoleskyss, eventuelt med drosje. Et mindre antall elever
har fått et slikt tilbud gjennom hele eller deler av året.
Katolske elever utgjør
nå 62 %
Antallet katolske elever
har vært stigende i mange år, men kan nå muligens flate ut og er nå
62% (61 % i 2003 og 63 % i 2004). av elevflokken. Forøvrig er det
vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere
å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper
eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid
vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en «balansert» elevflokk.
Undervisningen
Egen generell læreplan
og egen fagplan i kristendomskunnskap
De katolske skolene i Norge
har felles, generell læreplan. Denne fanger opp alle elementer i tilsvarende
offentlig læreplan, men tydeliggjør vår identitet og knytter våre
skoler til Kirkens lære og tradisjon. Typisk for katolske skoler er
en sterk vekt både på tradisjonell kunnskap (vitenskap) og allmenn
kultur, men samtidig en like stor vekt på troens dimensjon. Tro og
liv, tro og kultur er ikke motsetninger, men integreres.
Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap
med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene.
Ny læreplan i faget for å følge opp kravene i ”Kunnskapsløftet”, gjeldene
fra august 2006, ble utarbeidet i 2005 og er under godkjenning i Utdanningsdirektoratet.
Av de ytre kjennetegn på skolens egenart er en aktiv bruk av kirken.
Skoleårets begynnelse og slutt, samt de store høytidene feires med
felles gudstjeneste i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag
som forberedes av en klasse og hvor andre klasser på teamet deltar.
I snitt vil elever ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang
hver måned sammen med klassen.
Vi følger fagplanene som
i kommunale skoler
Bortsett fra i kristendomskunnskap,
følges de samme fagplaner som i kommunale skoler og vi har samme minstekrav
til timetall i de ulike fag. Elevene føres frem til samme avgangsprøver,
vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler. På
grunn av øket lærestoff i kristendomskunnskap, har vi noe høyere timetall
enn lovpålagte minstekrav.
(*) Timer til skolens og
elevens valg hentes fra brutto årstimer, fordelt på de ulike fag.)
Utover disse timene, har
elevene i 6. klasse fra august 2005 fått tilbud om frivillig 2. fremmespråk,
tysk eller spansk, med en time per uke, nesten alle elevene deltar
Dette er et forsøk under Utdanningsdirektoratet som følger disse elevene
i 6. og 7. klasse.
Det ligger fleksibilitet
i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet,
mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker
per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.
Vi har likevel fortsatt
en normal-timeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne
er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere.
Fra høsten 2006 innføres
Kunnskapsløftet med nye læreplaner i alle fag (10. klasse fra
høsten 2006 vil likevel fullføre grunnskolen etter læreplanen fra
1997). De nye planene har en annen struktur enn tidligere. Mens vi
tidligere var vant med lærestoff (pensum) som grunnlag for planene,
peker de nye på kunnskapsmål som skal være oppnådd etter
2., 4., 7. og 10. klasse (årstrinn). Planene er enklere og mindre
omfattende, men samtidig mer forpliktende.
Særlig siden læreplanene
ble presentert i september 2005, har mye av skolens planarbeid og
øvrige forberedelser vært rettet mot de nye planene. Vi mener å være
rimelig i rute i forhold til innføringen av Kunnskapsløftet
fra høsten 2006.
Oversikt over samlet undervisningstimetall
(2004):
Tilpasset opplæring (bl.a.
spesialpedagogisk arbeid)
Etter friskoleloven § 3-4
har alle elever rett til opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner
og forutsetninger. For enkelte krever dette ekstra ressurser. Elever
som etter sakkyndig vurdering (PPT) har behov for spesialpedagogisk
tilbud, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale
skoler. Kommunene tildeler ressurser til slik undervisning. Normalt
er det kommunen som fatter enkeltvedtak om hvilke elever som omfattes
av denne undervisningen også for friskolene. Etter samarbeid mellom
skolen, kommunen og Fylkes-mannen, har departementet innvilget søknad
fra Bergen kommune om å delegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak
i slike saker til rektor ved St. Paul skole for skoleårene 2005/2006
og 2006/2007. Det er foretatt enkeltvedtak for 39 elever skoleåret
2005/2006 (28 elever i 2004/2005).
Det har vært tilfredshet fra foresatte, kommunen og skolen om gjennomføringen
av denne ordningen og den videreføres skoleåret 2006/2007.
Minoritetsspråklige elever
Som menigheten, er skolen
markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt
for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer. I løpet
av tiden ved skolen, vil de aller fleste elevene tilegne seg tilfredsstillende
kunnskaper i norsk, men særlig på de lavere klassetrinn er særskilt
norskundervisning helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra norskundervisning
til minoritetsspråklige elever, mens kommunen har gitt tilbud om morsmålsundervisning.
Bergen kommunene har innvilget
refusjon for kostnadene for å gjennomføre 73 timer/uke til særskilt
norskopplæring til våre124 elever med rett til slikt tilbud.
Elevmiljøet
Elevmiljøet ved skolen
er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte,
har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement
med skolen.
Med nær 340 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende
forhold. Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i forhold
til enkelte elever samarbeid etater som barnevern, sosialkontor, sykehus,
m.v. Skolen har en egen utarbeidet tiltaksplan mot mobbing.
Det er ikke registrert alvorlige ulykker eller hendelser på skolen
som har truet vår elevers helse eller sikkerhet.
Pauline (skolefritidsordning/sfo)
Vår skolefritidsordning,
Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl.
07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om redusert plass i Pauline,
åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager,
planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien.
Pauline har inntil 75 plasser og hittil har alle søknader om plass
blitt innvilget. SFO skal være selvbærende økonomisk med offentlig
tilskudd og foreldre-betaling (skal resultatmessig gå i 0). Siden
vi ikke mottar den samme subsidiering av lokaler som kommunale SFO,
blir foreldrebetalingen hos oss noe høyere enn i kommunen.
Personale
I tillegg er der en rekke
personer som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere
m.m. Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 94 personer ved utløpet
av 2005 (+ 12 under grense for oppgaveplikt, 2.000 kr/år).
Det er innarbeidet at lærerne
er organisert i fem team som ivaretar undervisningen for et bestemt
antall klasser
-
S-team (1. - 4. klasse/småskolen)
- M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
- 8. teamet
- 9. teamet
- 10. teamet
Sammensettingen av lærerteamene
er av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og
ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest
mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle
de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de
skal ha. Noen lærere må likevel undervise på mer enn ett team.
Skolens personalsamling,
dekket av OU-fondet, ble holdt i Dublin lørdag 01. – onsdag 05. oktober
i tilknytning til elevenes høstferie. Med god hjelp av foreningen
for de katolske skoler i Irland, fikk vi et meget givende opphold
med skolebesøk og foredrag som gav god innsikt i irsk skoletradisjon
og på hvilken måte skolenes identitet preget skolene. Foredragene
av biskop Donal McKeown (Down & Connor) og Andrew McGrady (Mater Dei
Institute) framheves som særskilt inspirerende.
For øvrig var vi på sight-seeing og hadde et hyggelig fellesskap.
Betydningen av denne typen personalsamling er vesentlig for utvikling
av skolens identitet og miljø. Skolestyrets leder, sognepresten og
sr. Mary Doyle deltok på personalsamlingen.
Voksenmiljøet på skolen oppleves som meget positivt. De ansatte har
varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe
ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år. Skolen har en
god stab av vel kvalifiserte lærere. Selv om det aldri har vært oppfattet
som noe mål at samtlige lærere er aktive katolikker, vil skolen stå
i fare for å miste sitt særpreg uten det nødvendige antall aktive
katolikker. Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at lærere i kristendomsfaget
bør være personlig forankret i skolens bærende ideologi og tro. Ut
fra Friskoleloven, kan skolen stille tilleggskrav utover formell kompetanse.
Behovet for å prioritere søkere med aktiv tilknytning til menigheten
vil være størst på vårt ungdomstrinn.
Sykefravær
Sykefravær med egenmelding
(inntil 3 d.) i 2005 var 0,7 %, mot 0,8 % i 2004. Sykefravær inntil
16 dager (grense for refusjon fra trygdekassen) var 2,6 % mot 1,3
% % forrige år. Totalt sykefravær var 3,8 % i 2004, mot 5,3 % forrige
år. Gjennomsnittlig sykefravær i Norge 2005 var 6,6 %, i skoleverket
6,4 %.
Skoleprest
Katolske skoler er avhengig
av en pastoral tjeneste. Stillingen som skoleprest, inkludert fagansvar
og undervisning i kristendomskunnskap i to klasser, er beregnet til
25 %. Da Oddvar Moi, skoleprest siden januar 2000 også har kompetanse
som lærer, har han hatt en større stilling ved skolen.
(Nytt i 2006: Pastor Oddvar
Moi har hatt studieopphold i Roma fra februar 2006 og vil deretter
flytte til Stavanger. Skolepreststillingen ved skolen er derfor uavklart,
men nødvendige funksjoner ivaretas av sognegeistligheten.)
IKT (Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi)
Skolen har ett nettverk
for elever og et annet nett for administrative oppgaver. Elevnettet
har 15 maskiner som står i eget datarom og ca. 30-40 maskiner som
er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner er oppkoplet
mot internett. Elevmaskinene er nå tynnklienter på LINUX og serveren
de er koblet mot drives av eksternt firma.
Skolebygninger
Skolen disponerer bygninger
som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens
eier. Skolen har et gulvareal på nær 5.200 m². Anlegget fungerer tilfredsstillende
for skolens bruk. Det har ikke vist seg svakheter ved skoleanlegget
som negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet.
Til og med første halvår 2005, ble skolebygningene regnskapsmessig
ivaretatt av St. Paul eiendomsdrift som stod for forvaltning av alle
bispedømmets eiendommer i Bergen. Eiendomsdrift hadde imidlertid ikke
egne ansatte, men refunderte til skolen for bruk av skolens ansatte.
Denne innebar at skolens og menighetens anlegg hadde en felles forvaltning
som ble oppfattet som formålstjenlig for alle parter. Endringer i
friskoleloven, hindret at denne ordningen kunne videreføres utover
oktober 2005. Den felles forvaltning ble derfor avviklet i god tid.
(En enklere måte å uttrykke dette på, er at menigheten ikke lengre
kan kjøpe tjenester av skolen, mens det motsatte vel er tillatt. Det
er imidlertid kun utgifter som både reelt og formelt knyttes direkte
til skoledriften som gir adgang til refusjon av merverdiavgift.)
En ny leieavtale mellom skolen og bispedømmet, har nå flyttet alle
sider av driften av skoleanleggene direkte inn under skolen, mot en
reduksjon av husleien. Skolens husleie er nå 2.000.000 kroner/år hvilket
innebærer en sterk subsidiering. Med tanke på fremtidige investeringer
i form av utvidelse av skolens virksomhet (etablering av videregående
skole) må vi være forberedt på at subsidieringen muligens ikke kan
videreføres i samme omfang.
Skolens eier
St. Paul skole eies og
drives av Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB har oppnevnt 3 av styrets
5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret
avholdt 4 møter i 2005. Friskolelovens krav om at skolen skal være
registrert som eget rettssubjekt, kan innebære at enkelte formkrav
må justeres.
Skolens eier har i 2005 ettergitt skolen ikke innbetalt husleie for
2004 og 1. halvår 2005 med 3.530.046 kroner som er ført direkte i
skolens balanse. Dette har medført at skolen har etablert en positiv
egenkapital fra 31.12.2005. Med en redusert husleie fra 2. halvår
2005, kan tilsvarende ettergivelse ikke forventes i framtiden. I den
ene eller andre form, vil skolen likevel være avhengig av bispedømmets
støtte for fortsatt å holde virksomheten i gang. I samarbeid med skoleeier,
er det igangsatt en vurdering av mulighetene til å utvide skolen med
videregående trinn lokalisert til nåværende Florida sykehus.
St. Paul menighet
Skolen arbeider nært og
godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet
til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse.
Det direkte samarbeidet om forvaltning av bygninger ble avviklet etter
1. halvår 2005.
Andre katolske organisasjoner
Skolen har også et nært
samarbeid med de tre andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er
formalisert gjennom en forening «Katolske skoler i Norge», med skolens
rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner
og utveksling av erfaringer.
Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske
skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens
rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse
på de halvårlige møtene.
Skolen samarbeider med
Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Skolens rektor er
valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2007.
Comenius
Skolen er knyttet til et
europeisk skolesamarbeid/Comenius-prosjekt med 3 andre katolske skoler
i henholdsvis Tyskland, Nederland og Ungarn. Halvårsvis er det en
samling ved en av skolene med representanter fra hver skole.
Andre friskoler
Skolen er medlem av Kristne
Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon
og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter. Skolens rektor
er valgt medlem av styret i KFF, nå fram til oktober 2006.
Vennskapsskoler
Skolen støtter en yrkesskole
for piker, Christiania, i Lima Peru, som mottar del av overskudd fra
skolens årlige SOS-fest. Gjennom Caritas er det nå åpnet for vennskapssamarbeid
med St. Patrick girls basic school i Lusaka, Zambia. Dette samarbeidet
vil etableres i 2006, men vil ikke innebære direkte økonomiske overføringer.
Erfaringer viser at øknomisk støtte kan blokkere for ekte kulturutveksling
som anses som viktigere i denne forbindelsen.
Bergen kommune
Skolen samarbeider med
Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold
til privatskolelovens § 9 og tilbud til minoritetspråklige elever
– se avsnitt om tilpasset opplæring. Vi samarbeider også med kommunen
om oppgjøret for skoleskyss. Mot en begrenset kostnad, har våre ansatte
igjen mulighet til å delta på kurs kommunen tilbyr sine lærere.
Vi har udelte positive erfaringer av at ”bydelsreformen” ble reversert
og vi igjen kan forholde oss til en kommunal skoleetat.
Skolen har skolelege og
skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen, skole-lege Marit Flataker
Lien i 10% post og helsesøster Bente Vatle i 30% post. Skolehelsetilbudet
er en integrert og positiv del av skolen. Det er utarbeidet en særskilt
rapport fra skolehelsetjenesten.
Skolen sorterer under PPT-Sentrum av kommunens pedagogisk-psykologiske
tjeneste og betajenes av skolepsykolog Christine Amile som har kontakt
med skolen, elever eller foresatte opptil flere ganger per uke. Tjenesten
er viktig både i forhold til enkeltelever og systemrettet arbeid.
Lønninger i skolehelsetjenesten og PPT dekkes av kommunen.
Staten
Skolen står under offentlig
tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland. Forholdet til tilsynsmyndigheten
er godt.
Godtgjørelser og honorarer
Styret har ikke mottatt
lønn eller noen annen form for godtgjøring.
Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 536.989
kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi
960 kroner samt reiseforsikring 300 kroner. Av lønnen fikk skolen
refundert 64.384 fra Eiendomsdrift.
Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder
vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Revisor har hatt et honorar på 29.873 kroner, fullt ut for revisjon.
Pensjonsforhold
Skolens pedagogisk ansatte
er innlemmet og har gruppelivsavtale i Statens Pensjonskasse. For
øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital forsikring
ASA. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjons-forsikringene
er ikke balanseført. Per 31.12.05 har vi et premiefond på 260.292
kroner i Vital. I 2005 ble premier på 7.170 kroner belastet fondet.
Skatteforhold
Skolen er en skattefri
institusjon og har rett til refusjon av merverdiavgift som er knyttet
til virksomheten som skole.
Bundne midler
I post 1 i balansen er
inkludert 987.376 kroner som er bundet til skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
OU-fondet har 167.528 kroner under samme post.
Fordringer/langsiktig
gjeld/garantier/pantstillelser
De fordringer skolen har
og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat
og kommune, er sikre.
Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller
ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler,
og det er heller ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke
ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre,
kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).
Regnskap
Ordinært driftsresultatet
viste et underskudd på 132.981 kroner for 2005 som føres mot skolens
egenkapital. Etter skoleeiers ettergivelse av husleiegjeld med 3.530.046
kroner St. Paul skole har per 31.12.05 en positiv egenkapital på 1.978.278
kroner. Fra og med juli 2005, er fakturert husleie fullt innbetalt.
OKB står som eier så vel av skolen som av skoleanlegget. Verdien av
bygget, 42.189.890 kroner, er ført i regnskapet for OKB/St. Paul eiendomsdrift.
Ved innkjøp av inventar undervisningsmateriell, etc. benyttes kontantprinsippet,
varer avskrives samtidig som innkjøp foretas.
Forsikringssum for løsøre er 8.009.000 kroner.
Styret bekrefter at forutsetningen
for fortsatt drift er til stede.
Resultatregnskap, balanse
og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.
Gaver
Skolen har i 2005 mottatt
en del bokverk, brukte datamaskiner og ulikt annet materiell som er
tjenlig for oss. Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag.
Sikkerhet og forurensning
Skolen overfyller de pålagte
krav etter forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter forhold
til luftkvalitet, brannsikkerhet, bygningsmessige forhold etc. Luftfiltre
skiftes rutinemessig og luftkvalitetsprøver gjennomføres, brannøvelser
avholdes, vernerunder gjennomføres m.v.
Skolen oppvarmes elektrisk. Skolens virksomhet forurenser ikke det
ytre miljø.
Tiltak for likestilling
Forholdet mellom menn og
kvinner ansatt ved skolen fremgår av oversikten side 6. Av styrets
5 medlemmer er 3 menn. Det er ikke planlagt iverksatt ytterligere
tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.
Konklusjon
St. Paul skole har hatt et godt arbeidsår i 2005.
Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.
Bergen, 23. mai 2006
Tore Ludvig Olsen, skolestyrets
leder
Alois Brodersen
Tom Sch. Skare
Grace
Berstad Staines
Knut Gjestemoen
Gjermund Høgh, rektor
Til toppen
av siden
