ST. PAUL SKOLE
Christiesgate 16, 5015 Bergen - Tlf. 55 21 59 00 Fax: 55 21 59 01
Org.nr. 971 561 688 Bankkto: 3625 07 72542
E-post: skolen@stpaul.no

GÅ TIL: HOVEDSIDE | INFORMASJON


ÅRSOPPGJØR FOR KALENDERÅRET 2006
med regnskap og balanse

Tilleggsdokumenter: årsmelding, skolestyrets medlemmer,
revisjonsberetning
, noter til regnskapet + skolens spesialpedagogiske arbeid


En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogsik program i fortellingen fra Lukas 2,52 hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet:

"Og Jesus gikk fram i alder og visdom
og var til glede for Gud og mennesker."

Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket:

- det fysiske
- det intellektuelle
- det religiøse og
- det sosiale menneske

St. Paul skole, Bergen

Årsoppgjør for kalenderåret 2006
med årsmelding og regnskap.

St. Paul skole er en katolsk grunnskole som drives i henhold til norsk lovgivning og
Codex Iuris Canonici
(universell katolsk kirkelov).
Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til Lov om frittståande skolar (friskolelova).
Det er egne statutter for skolen fastsatt av skolens eier, Oslo katolske bispedømme (OKB).

Tallmaterialet som er benyttet i årsmeldingen er i hovedsak hentet fra skolens regnskap og meldinger til staten gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GIS) med telledato 01. oktober 2006. Mindre variasjoner i elevtall, antall ansatte etc. forekommer i løpet av året.

Klasser, elevtall og den enkelte elevs timetall per 01.10.06 (01.10.05):

Tradisjonelt ble timer i skoleverket registrert som ”skoletimer” à 45 minutter. De nye forskriftene forutsetter at timene registreres som klokketimer à 60 minutter. Skolen står fritt til å organisere undervisningstimene i kortere eller lengre bolker, men alt skal i rapporter til GSI omregnes til klokketimer. I dette oppsettet har vi for sammenligningens skyld også omregnet timene fra 2005 til klokketimer.
Ved St. Paul skole er undervisningsbolker i hovedsak fremdeles skoletimer à 45 minutter.
Skolen viderefører tradisjonell klassestruktur som den sentrale enhet for skolens organisering, selv om lovverket nå har åpnet for organisering i grupper av ulik størrelse og sammensetting. Våre klasser har normalt 26 elever, men kan avvikes når dette er pedagogisk nødvendig eller forsvarlig.

Skolen har et godt renommé, dette viser seg også ved at vi har langt flere søkere til elevplass enn hva vi kan tilby. Elevtallet varierer svært lite i løpet av året.

De aller fleste elevene bor i Bergen kommune
Askøy
Fjell kommune
Fusa
Os
Meland
Osterøy
Sund
Voss

326
2
4
2
1
1
0
2
0

(330 i 2005)
(2)
(2)
(1)
(2)
(0)
(1)
(0)
(1)

Elever som bor mer enn 4 km (i 1. klasse 2 km) fra skolen har rett til offentlig tilskudd til skoleskyss. Antall elever med skoleskyss er 233 (210).
Elever med fysiske funksjonshemninger og enkelte andre elever kan få rett til gratis skoleskyss, eventuelt med drosje. Et mindre antall elever har fått et slikt tilbud gjennom hele eller deler av året.

Andel katolske elever synes å flate ut rundt 60 %

Antallet katolske elever har vært stigende i mange år, men synes nå å ha stabilisert seg i overkant av 60 %, i 2006 var der 62 % katolske elver som i 2005. (61 % i ’03 og 63 % i ’04). av elevflokken. Forøvrig er det vesentlig for skolen å ha en bred rekruttering. En friskole kan risikere å ha en skjev elevmasse ved å rekruttere i forhold til sosiale grupper eller elever med særskilte forutsetninger/vansker. Det har alltid vært oppfattet som viktig for St. Paul skole å ha en «balansert» elevflokk.

Til toppen av siden

Undervisningen

Egen generell læreplan og egen fagplan i kristendomskunnskap

De katolske skolene i Norge har felles, generell læreplan. Denne fanger opp alle elementer i tilsvarende offentlig læreplan, men tydeliggjør vår identitet og knytter våre skoler til Kirkens lære og tradisjon. Typisk for katolske skoler er en sterk vekt både på tradisjonell kunnskap (vitenskap) og allmenn kultur, men samtidig en like stor vekt på troens dimensjon. Tro og liv, tro og kultur er ikke motsetninger, men integreres.
Vi har egen fagplan i kristendomskunnskap som erstatter kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i de kommunale skolene. Ny læreplan i faget for å følge opp kravene i ”Kunnskapsløftet”, gjeldene fra august 2006, ble utarbeidet i 2005 og ble endelig godkjent av Utdanningsdirektoratet i brev av 18. januar 2007. En rekke friskoler, også kristne friskoler, hadde for store avvik i forhold KRL-faget og deres planer ble nektet godkjenning. Disse skolene må nå følge den offentlige KRL-planen.
Av de ytre kjennetegn på skolens egenart er en aktiv bruk av kirken. Skoleårets begynnelse og slutt, samt de store høytidene feires med felles gudstjeneste i kirken. Ellers er det skolemesse hver fredag som forberedes av en klasse og hvor andre klasser på teamet deltar. I snitt vil elever ved St. Paul skole være i kirken om lag en gang hver måned sammen med klassen.

Vi følger fagplanene som i kommunale skoler

Bortsett fra i kristendomskunnskap, følges de samme fagplaner som i kommunale skoler og vi har samme minstekrav til timetall i de ulike fag. Elevene føres frem til samme avgangsprøver, vitnemål og videregående skoler som elever fra kommunale skoler. På grunn av øket lærestoff i kristendomskunnskap, har vi noe høyere timetall enn lovpålagte minstekrav.

Utover disse timene, har elevene i 7. klasse fra august 2005 fått tilbud om frivillig 2. fremmedspråk, tysk eller spansk, med en time per uke, nesten alle elevene deltar. Dette er et forsøk under Utdanningsdirektoratet som følger disse elevene i 6. og 7. klasse. Forsøket løper ut sommeren 2007.

Det ligger fleksibilitet i at timetallet er gitt som årstimer for bolker (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Timene fordeles ulikt over 38 skoleuker per år og fordeles på de antall årstrinn som inngår i bolken.

Vi har likevel fortsatt en normal-timeplan som ramme for undervisningsopplegget, men denne er ikke lengre det samme avgjørende styringsverktøyet som tidligere.

Fra høsten 2006 ble Kunnskapsløftet innført med nye læreplaner i alle fag. De nye planene har en annen struktur enn tidligere. Mens vi tidligere var vant med lærestoff (pensum) som grunnlag for planene, peker de nye på kunnskapsmål som skal være oppnådd etter 2., 4., 7. og 10. klasse (årstrinn). Planene er enklere og mindre omfattende, men samtidig mer forpliktende.

Oversikt over samlet undervisningstimetall (2005):

Timer ved St. Paul skole gis fortsatt i all hovedsak som ”skoletimer” à 45 minutter. Etter regelverket, skal timer rapporteres som klokketimer (à 60 minutter), men skolen står fritt til å organisere bruken av undervisningstiden, herunder også å opprettholde tradisjonelle skoletimer. I rapporten er alle timer regnet som klokketimer (også sammenligningstallene fra 2005 er omregnet fra skoletimer til klokketimer).

Tilpasset opplæring (bl.a. spesialpedagogisk arbeid)

Etter friskoleloven § 3-4 har alle elever rett til opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. For enkelte krever dette ekstra ressurser.
Elever som etter sakkyndig vurdering (PPT) har behov for spesialpedagogisk tilbud, skal få spesialundervisning etter samme regler som i kommunale skoler. Kommunene tildeler ressurser til slik undervisning. Normalt er det kommunen som fatter enkeltvedtak om hvilke elever som omfattes av denne undervisningen også for friskolene. Etter samarbeid mellom skolen, kommunen og Fylkesmannen, har departementet innvilget søknad fra Bergen kommune om å delegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak i slike saker til rektor ved St. Paul skole fram til 01. august 2007. Vedtak fattet innen fristen, kan strekke seg ut hele skoleåret 2007/2008. Det har vært full tilfredshet med denne ordningen, men et forsøk av denne type kan ikke videreføres uten endret lov eller forskrift og må derfor avsluttes etter forsøksperiodens utløp.
Skoleåret 2006/2007 er det fattet enkeltvedtak om spesialundervisning for 44 elever, 19 jenter og 25 gutter (39 elever i 2005/2006). Spesialundervisningen koordineres av spesialpedagogisk team som har møte ukentlig hvor PPT deltar hver annen uke. Noen saker kan følges opp i månedlig helseteammøte med skolehelsetjenesten og i noen tilfelle sosialkontor.

Til toppen av siden

Minoritetsspråklige elever

Som menigheten, er skolen markert av et større antall minoritetsspråklige. Det er verdifullt for skolemiljøet at vi har elever fra mange ulike kulturer. I løpet av tiden ved skolen, vil de aller fleste elevene tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper i norsk, men særlig på de lavere klassetrinn er særskilt norskundervisning helt nødvendig. Skolen gir selv ekstra norskundervisning til minoritetsspråklige elever, mens kommunen har gitt tilbud om morsmålsundervisning.

Språkferdighetene til minoritetsspråklige elever vurderes primært av elevenes lærere. Utvalgte elever testes av en av skolenes logopeder og/eller morsmålslærer. Testene søkes gjennomført innen utgangen av september.

Bergen kommunene har innvilget refusjon for kostnadene for å gjennomføre 60 timer/uke til særskilt norskopplæring til våre105 elever med rett til slikt tilbud. (Til norskundervisning, regnes fortsatt som 45-minutters timer.)

Skolen i byen og i naturen

Skolen ligger midt i byens sentrum og det gir mange fordeler med nærhet til institusjoner m.v. Det medfører imidlertid også ulemper ved at det kan være vanskeligere for elever å oppleve natur og å ”ta seg ut” i naturen. For å imøtekomme ulempene ved å være en sentrumsskole, legger vi stor vekt på undervisningsopplegg som innebærer naturopplevelser. Vårt høye innslag av minoritetsspråklige elever, som ofte er mindre opptatt av slike forhold enn hva som er tradisjonen i Norge, forsterker denne ulempen. Bruk av naturen er derfor også viktig for elevgruppens opplevelseserfaringer og begrepsutvikling.
Noe av det samme gjelder vår vekt på faget mat og helse.

Elevmiljøet

Elevmiljøet ved skolen er godt, de fleste melder om høy trivsel. De fleste elevene er skolemotiverte, har god arbeidsinnsats og har en god fremferd på skolen og i arrangement med skolen. Med nær 340 elever, forekommer likevel uønskede episoder og krevende forhold.
Ut over samarbeid med foreldrene og PPT, har vi i forhold til enkelte elever samarbeid med etater som barnevern, sosialkontor, sykehus, m.v. Skolen har en egen utarbeidet tiltaksplan mot mobbing.
Det er ikke registrert alvorlige ulykker eller hendelser på skolen som har truet våre elevers helse eller sikkerhet

Pauline (skolefritidsordning/sfo)

Vår skolefritidsordning, Pauline, gir tilbud om opphold for elever utenom skoletiden fra kl. 07.30 til 16.30. Det gis også tilbud om redusert plass i Pauline, åpningstiden da er 08.30 - 15.00. Pauline er åpen alle skoledager, planleggingsdager, høst- og vinterferie samt en uke før og etter sommerferien. Pauline har inntil 75 plasser - hittil har alle søknader om plass blitt innvilget.
SFO skal være selvbærende økonomisk med offentlig tilskudd og foreldre-betaling (skal resultatmessig gå i 0). Siden vi ikke mottar den samme subsidiering av lokaler som kommunale SFO, blir foreldrebetalingen hos oss noe høyere enn i kommunen.

Til toppen av siden

Personale

I tillegg er der en rekke personer som har vært ansatt kortere perioder som vikarer, foredragsholdere m.m. Det ble sendt ut lønns- og trekkoppgave til 96 personer ved utløpet av 2006 (+ 14 under grense for oppgaveplikt, 2.000 kr/år).

Det er innarbeidet at lærerne er organisert i fem team som ivaretar undervisningen for et bestemt antall klasser

  • S-team (1. - 4. klasse/småskolen)
  • M-team (5. - 7. klasse/mellomtrinnet)
  • 8. teamet
  • 9. teamet
  • 10. teamet

Sammensettingen av lærerteamene er en av skolens mest sentrale beslutninger hvor ulike interesser og ulik utdanning/erfaringsbakgrunn skal vurderes mot hverandre. Mest mulig skal hvert team være sammensatt slik at teamet kan ivareta alle de behov som er påkrevd for å gi elevene i gruppen det tilbudet de skal ha. Noen lærere må likevel undervise på mer enn ett team.

Skolens personalsamling, dekket av OU-fondet, ble avholdt på Voss fredag 10. og lørdag 11. november. Hovedtema var tilpasset opplæring ved foredragsholderne Tjalve Madsen og Håkon Eiken.

Voksenmiljøet på skolen oppleves som meget positivt. De ansatte har varierende alder, utdannings- og erfaringsbakgrunn. En stor gruppe ansatte har vært stabile ved skolen gjennom mange år. Skolen har en god stab av vel kvalifiserte lærere. Selv om det aldri har vært oppfattet som noe mål at samtlige lærere er aktive katolikker, vil skolen stå i fare for å miste sitt særpreg uten det nødvendige antall aktive katolikker. Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at lærere i kristendomsfaget bør være personlig forankret i skolens bærende ideologi og tro. Ut fra Friskoleloven, kan skolen stille tilleggskrav utover formell kompetanse. Behovet for å prioritere søkere med aktiv tilknytning til menigheten vil være størst på vårt ungdomstrinn.

Sykefravær

Sykefravær med egenmelding (inntil 3 d.) i 2006 var 0,8 %, mot 0,7 % i 2005. Sykefravær inntil 16 dager (grense for refusjon fra trygdekassen) var 1,4 % mot 2,6 % forrige år. Totalt sykefravær i 2006 var 6,7 %, mot 3,8 % forrige år. Økningen skyldes i all hovedsak sykdom knyttet til svangerskap.
Gjennomsnittlig sykefravær i Norge 2006 var 7,0 %.

Skoleprest

Katolske skoler er avhengig av en pastoral tjeneste. Stillingen som skoleprest, inkludert fagansvar og undervisning i kristendomskunnskap i to klasser, er beregnet til 25 %. Stillingen har stått vakant siden februar 2006, men nødvendige funksjoner har vært ivaretatt av sognegeistligheten.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Skolen har ett nettverk for elever og et annet nett for administrative oppgaver. Elevnettet har hatt 15 maskiner som står i eget datarom og ca. 30-40 maskiner av ulik kvalitet som er fordelt til bibliotek, klasse- og grupperom. Alle maskiner er oppkoplet mot internett. Gjennom året er det blitt klart at vårt datasystem for elever og lærere (”det pedagogiske nettet”) ikke oppfylte kravene i Kunnskapsløftet og måtte oppgraderes. Etter drøftinger i datagruppen høsten 2006, ble det vedtatt å gå inn for samme løsning som St. Franciskus skole i Arendal, en løsning med leasing-maskiner og ekstern server fra firma Thinway. (Dette er kommet på plass fra mars 2007. Også de aller fleste lærerne har fått egen datamaskin på egen arbeidsplass.)

Skolebygninger

Skolen disponerer bygninger som er bygget for skolens drift og gunstig stilt til rådighet av skolens eier. Skolen har et gulvareal på nær 5.200 m². Anlegget fungerer tilfredsstillende for skolens bruk. Det har ikke vist seg svakheter ved skoleanlegget som har negativ betydning for helse, miljø eller sikkerhet.
Skolens husleie er 2.000.000 kr/år hvilket innebærer en sterk subsidiering fra eier.

Skolens eier

St. Paul skole eies og drives av Oslo katolske bispedømme (OKB).
OKB har oppnevnt 3 av styrets 5 medlemmer, foreldre og ansatte har valgt hvert sitt medlem. Styret avholdt 4 møter i 2006. I den ene eller andre form, vil skolen likevel være avhengig av bispedømmets støtte for fortsatt å holde virksomheten i gang. I samarbeid med skoleeier, er det gjennomført en vurdering av mulighetene til å utvide skolen med videregående trinn lokalisert til nåværende Florida sykehus som nå er utleid til kommunen for bruk som sykehjem. Hordaland fylke har uttalt seg positivt om en slik mulig etablering. En mulighetsanalyse, utarbeidet i samarbeid med Rambøll Norge AS og siv.ark. Helge Borgen, viser at det ligger til rette for at anlegget kan bygges om til et gymnas med inntil ca. 100 elever på hvert årstrinn. Fremdrift av prosjektet er primært avhengig av kommunens bruk av Florida. Leieavtalen utløper ultimo 2012 og vil ikke fornyes. Det er mulig kommunen vil fraflytte eiendommen på tidligere tidspunkt.

Til toppen av siden

St. Paul menighet

Skolen arbeider nært og godt med St. Paul menighet som sin viktigste samarbeidspartner, forholdet til menigheten er avgjørende for skolens selvforståelse.

Andre katolske organisasjoner

Skolen har også et nært samarbeid med de tre andre katolske skolene i Norge, som i 1999 er formalisert gjennom en forening «Katolske skoler i Norge», med skolens rektor som valgt leder. Skolene samarbeider ved utvikling av læreplaner og utveksling av erfaringer.
Katolske skoler i Norge er tilsluttet den europeiske forening av katolske skoler, European Committee for Catholic Education (CEEC). Skolens rektor er norsk representant i komiteen og deltok i denne forbindelse på de halvårlige møtene.

Skolen samarbeider med Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon). Samarbeidet kommer særlig til uttrykk gjennom skolens Nord/Sør-plan som vi har felles med de øvrige katolske skolene. Skolens rektor er valgt styreleder i Caritas Norge, nå valgt til mai 2009.

Samarbeid med skoler i utlandet

Gjennom et EU-støttet Comenius-prosjekt har vi etablert kontakt med 3 andre katolske skoler i henholdsvis Tyskland, Nederland og Ungarn. Prosjektet er nå avsluttet, men samarbeidet med skolene i Tyskland og Nederland søkes opprettholdt uavhengig av Comenius.

Andre friskoler

Skolen er medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF) og oppfatter det som en effektiv organisasjon og spesielt viktig i forhold til offentlige myndigheter. Skolens rektor var valgt medlem av styret i KFF fram til oktober 2006.

Vennskapsskoler

Skolen støtter en yrkesskole for piker, Christiania, i Lima Peru, som mottar del av overskudd fra skolens årlige SOS-fest. Gjennom Caritas er det åpnet for vennskapssamarbeid med St. Patrick girls basic school i Lusaka, Zambia.

Bergen kommune

Skolen samarbeider med Bergen kommune, primært i forbindelse med spesialundervisning i henhold til privatskolelovens § 9 og tilbud til minoritetspråklige elever – se avsnitt om tilpasset opplæring. Vi samarbeider også med kommunen om oppgjøret for skoleskyss. Mot en begrenset kostnad, har våre ansatte igjen mulighet til å delta på kurs kommunen tilbyr sine lærere.
Skolen har skolelege og skolehelsesøster som er tildelt fra kommunen, skolelege Marit Flataker Lien i 10% post og helsesøster Bente Vatle i 30% post.
Skolehelsetilbudet er en integrert og positiv del av skolen. Det er utarbeidet en særskilt rapport fra skolehelsetjenesten.
Skolen sorterer under PPT-Sentrum av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste og betjenes av skolepsykolog Christine Amile som har kontakt med skolen, elever eller foresatte opptil flere ganger per uke. Tjenesten er viktig både i forhold til enkeltelever og systemrettet arbeid.
Lønninger i skolehelsetjenesten og PPT dekkes av kommunen.

Staten

Skolen står under offentlig tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland. Forholdet til tilsynsmyndigheten er godt.

Godtgjørelser og honorarer

Styret har ikke mottatt lønn eller noen annen form for godtgjøring.
Rektor (daglig leder) har som godtgjøring hatt en lønn på 549.893 kroner + en gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse av verdi 682 kroner samt reiseforsikring 300 kroner.
Det er ikke avtalt forpliktelser til å gi daglig leder eller styreleder vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Revisor har hatt et honorar på 26.319,60 kroner, fullt ut for revisjon.

Pensjonsforhold

Skolens pedagogisk ansatte er innlemmet og har gruppelivsavtale i Statens Pensjonskasse. For øvrige tilsatte er det inngått tilsvarende avtaler med Vital forsikring ASA. Pensjonspremier blir direkte regnskapsført. Pensjonsforsikringene er ikke balanseført. Per 31.12.06 har vi et premiefond på 268. 816 kroner i Vital. I 2005 ble premier på 6.195 kroner belastet fondet.

Skatteforhold

Skolen er en skattefri institusjon og har rett til refusjon av merverdiavgift som er knyttet til virksomheten som skole.

Fordringer/langsiktig gjeld/garantier/pantstillelser

De fordringer skolen har og som fremkommer av regnskapet, i all hovedsak refusjon fra stat og kommune, er sikre. Skolen har ikke fordringer som forfaller om mer enn ett år, og heller ikke langsiktig gjeld. Det er ikke panteheftelser på skolens eiendeler, og det er heller ikke ytt lån eller garantert for lån. Heller ikke ansatte eller nærstående har lån i skolen bortsett fra noen mindre, kortsiktige fordringer (lønnsforskudd).

Regnskap

Skolen har ikke en økonomisk målsetting.
Ordinært driftsresultatet viste et overskudd på 867.564 kroner for 2006 som føres mot skolens egenkapital. St. Paul skole har per 31.12.06 en positiv egenkapital på 963.212 kroner.
Forsikringssum for løsøre er 8.009.000 kroner.

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.
Styret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme skolens stilling og resultat som ikke fremgår av regnskapet og balansen med noter. Det er heller ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelse av regnskapet.

Aktivitetsregnskap, balanse og revisors beretning følger som del av denne årsmeldingen.

Gaver

I forbindelse med oppussing av lekeplassen, mottok skolen i 2006 129.000 kroner som gave. Skolen har ellers mottatt en del bokverk, brukte datamaskiner og ulikt annet materiell som er tjenlig for oss.
Alle givere takkes hjertelig for sine bidrag.

Sikkerhet og forurensning

Skolen oppfyller de pålagte krav etter forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter forhold til luftkvalitet, brannsikkerhet, bygningsmessige forhold etc. Luftfiltre skiftes rutinemessig og luftkvalitetsprøver gjennomføres, brannøvelser avholdes, vernerunder gjennomføres m.v.
Skolen oppvarmes elektrisk. Skolens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

Tiltak for likestilling

Forholdet mellom menn og kvinner ansatt ved skolen fremgår av oversikten side 6. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn. Det er ikke planlagt iverksatt ytterligere tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Konklusjon


St. Paul skole har hatt et godt arbeidsår i 2006.
Vi ser fortrøstningsfullt på fremtiden.


Bergen, 24. mai 2007

Tore Ludvig Olsen, skolestyrets leder
Alois Brodersen
Tom Sch. Skare
Grace Berstad Staines
Knut Gjestemoen

Gjermund Høgh, rektor

 


Til toppen av siden