ST. PAUL SKOLE
Christiesgate 16, 5015 Bergen - Tlf. 55 21 59 00

GÅ TIL: ****HOVEDSIDE*******ARTIKLER****

Skoleavslutning med overlevering av vitnemål
St. Paul kirke, torsdag 22. Juni 2000 kl. 20.00.

Les rektor Gjermund Høghs tale ved avslutningen.

Se bilder fra avslutningen.

Program for avslutningen:

Salme

Alltid freidig når du går,
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende.

Aldri redd for mørkets makt,
stjernene vil lyse.
Med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

 

Innledning og bønn

Evangelietekst:, Matteus 28.16-20 (Misjonsbefalingen)

Musikkinnslag: Amazing grace

Lorents Linde (sax), Ruben Løvang (cello) ,
Ellinor Christiansen og Anne Fick Bru (sang).

Hilsen og overlevering av vitnemål ved rektor og klassestyrere.

Fader vår
Fredshilsen og velsignelse

Salme

Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære.

 

Gud er Gud, om alle land lå øde. Gud er Gud, om alle mann var døde. Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler utallig vrimler Guds grøde.

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne Guds rike!


Rektor Gjermund Høghs tale ved avslutningen:

Takk til alle elever, foreldre, ansatte og andre venner av skolen for tillit, samarbeid og god innsats!

Gode venner.

Dere er nå ferdige med grunnskolen, den obligatoriske undervisning alle i Norge skal ha. Riktignok skal dere til høsten fortsette på videregående skoler, men likevel dere har nå passert en viktig milepæl. Gratulerer med dagen!

Noen av dere har vi fått lov å kjenne i mange år, noen er kommet til i løpet av årene. Uansett er dere nå blitt en del av St. Paul skole.

Vi har fått lov å være med å sette et preg på dere - og dere har vært med på å gjøre St. Paul skole til hva vi er i dag.

I undervisningen, men også i friminutt, på turer og i andre sammenhenger har vi levd sammen og vi har vært opptatt av hverandre dag etter dag.

Vi har gledet oss til den neste skoledag og arbeidsdag, kanskje har vi i noen tilfelle kviet oss til morgendagen. Gjennom gode opplevelser, og i situasjoner hvor vi har slitt, har vi satt vårt preg på hverandre - vi har satt vårt merke på hverandre. I alt vi har hatt sammen, har vi endret oss - vi har utviklet oss.

Dette er grunnlaget for vår skole: troen på at alle har muligheten til å utvikle seg.

At vi alle har mulighetene til å vokse

· til mer kunnskap,
· dypere klokskap og
· større menneskelighet.

Statsmannen og forfatteren Cicero, som levde i Roma knapt 100 år før Kristus, sa: Det er menneskets oppgave å bli menneske. I dette utsagnet ligger en risiko for er noen ikke helt makter oppgaven, men fremfor alt ligger en optimisme i troen på at det er mulig å utvikle sin menneskelighet til større menneskelighet.

Bibelen lærer oss at mennesket lever i spenningsfeltet mellom

· å være skapt i Guds bilde og
· det å ha falt i synd.

I dette spenningsfeltet kan vi bli forvirret og trø feil. Det har nok skjedd med samtlige at vi har erfart at vi har tabbet oss ut - at vi har handlet feil - at vi har skadet oss selv eller andre - eller at vi har vært utro mot de idealer og de muligheter vi bærer i oss.

Men vi er gitt et forbilde å utvikle oss i retning mot. I vår kristne tradisjon tror vi at der er en som er det fullkomne menneske, Jesus Kristus.

I denne verden vil vi nok ikke makte å bli dette vårt forbilde lik, men det er vår tro at vi har fått muligheten til å utvikle oss i den retningen og at vi skal leve og dø i troen på å bli forente med Kristus i evigheten.

Vi skal tro på våre egne muligheter til å frigjøre oss fra det som skader vår menneskelighet - og vi skal tro på hverandres muligheter til å utvikle de beste sider av personligheten. Ser vi disse mulighetene hos hverandre, da får vi respekt for mennesket og vi kjenner hverandre i Kristus - det fullkomne mennesket.

Det er min visshet, at dere som nå skrives ut fra St. Paul skole har utviklet dere her på skolen. Jeg er også viss på at dette, i all hovedsak, har vært en utvikling i retning av det gode.

Men vi er ikke ferdige, mennesket endrer seg stadig og vi har alle et ansvar for at utviklingen, først og fremst vår egen og personlige, går i riktig retning.

Og uansett hvor langt vi kan komme i menneskelig utvikling, vil det alltid være et nytt utgangspunkt for en videre utvikling - mot vårt endelige mål. Vår prestasjon er ikke først og fremst hvilket nivå vi står på i dag, men i hvilken utstrekning vi har utviklet våre muligheter i retning av det gode.

Slik er det også med de vitnemål dere nå snart skal få utlevert. De vil fortelle en hel del om hva dere kan og har opparbeidet av kunnskaper og ferdigheter på en hel del områder. Det er godt og svært mange av dere vil da også få vitnemål som tåler sammenligning med de aller beste. Dette er flott! Vi er også som skole stolte over gjennomgående svært gode resultater også ved de avsluttende, offentlige eksamener.

Utleveringen av vitnemålet er en markering av at dere nå går over i en nye fase av livet, med større frihet og større ansvar for egen utvikling. Vitnemålet er i denne forbindelsen et symbol. Men det forteller bare NOE om dere og det forteller bare NOE om muligheter dere har - på NOEN områder.

Men, det aller meste, og ganske sikkert det aller viktigste, det lar seg ikke skrive ned på noe vitnemål: glede - kreativitet - handlekraft - omtanke - offervilje - vennlighet - kjærlighet - menneskelighet. Om det hadde latt seg gjøre, tror jeg dere ville scoret høyt og også høyere, dersom om disse sidene av deres personlighet skulle settes i bokstav.

Min glede, min stolthet og min optimisme overfor dere, er derfor ennå større enn vitnemålene forteller. Vi er her på skolen svært glade for å ha fått lov å delta i oppdragelsen og utdannelsen av dere. Vår glede og stoltet ledsages først av alt av takknemlighet.

Vi retter vår takk først og fremst til de foreldre som har betrodd oss en del av sitt oppdragermandat. Takk alle foreldre! - som ved å bruke sin foreldrerett valgte å la sitt barn være elev ved St. Paul skole - og takk for godt samarbeid.

Vi takker også Kirken, som står bak denne skolen. Den forankring dette betyr for oss, og de muligheter det samarbeid og fellesskap her i menigheten og over grensene, er avgjørende for vår selvforståelse og vårt arbeid.

Jeg vil også takke alle de ansatte, lærere og andre, ved skolen som gjennom årene har medvirket til utdannelsen og formingen av et avgangskull fra St. Paul skole. Et avgangskull som er det første som har gjennomført hele sin grunnskole siden vi flyttet inn her i vår nye skolebygning.

Jeg takker alle som i morgen for siste gang forlater skolen som elever. Vi har hatt mye sammen. - og i dag er det ikke vanskelig å si at det har vært fylt av gleder. I den utstrekning vi husker situasjoner som har vært vanskelige og hvor vår tilkortkommenhet har blitt så altfor tydelig, så la dette bli stående som utfordringer vi har brynt oss på og som vi alle har lært av - og som vi skal lære videre av.

Vi liker å si at skolen aldri helt blir ferdig med den som har vært skolens elev - og vi håper at dere aldri helt blir ferdig med skolen. Vi ønsker dere velkommen tilbake!

Pastor Beckers leste i sted evangeliet. Han leste misjonsbefalingen: Om å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler. Dette vil vi at dere skal gjøre. Og vi vil at dere fremfor alt skal gjøre dette

· ved at dere utvikler deres egen menneskelighet og
· ved at dere hjelper andre til å utvikle sin menneskelighet.

Og vi lever i troen på hva han skolen er oppkalt etter, apostelen Paulus, skrev i sitt brev til romerne: "Ingen lever for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren. Om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi lever eller dør, hører vi Herren til."