St. Paul skoles logo

St. Paul skole
Christiesgt. 16,
5015 Bergen

Org.nr.: 971 561 688

Tlf. 55 21 59 00
Fax: 55 21 59 01
skolen@stpaul.no


Hvorfor har
St. Paul skole egen skoleprest?

Og hva gjør han egentlig…?

St. Paul skole har katolsk kristendomsundervisning, en katolsk rektor og mange katolske lærere. I tillegg ligger skolebygningen rett ved kirken, hvor det er flere prester, diakoner og ordenssøstre, som stadig er tilgjengelige. Hvorfor har så skolen en egen prest?

At St. Paul skole, slik som de andre katolske skolene i Norge og i hele verden, har en skoleprest, viser at både kirken og skolen legger stor vekt på en omfattende oppdragelse av barn. Siden vi er skapt av Gud, og siden livets mål er å oppnå hellighet (et stort ord, som likevel ikke betyr noe annet enn at vi lever etter Guds bud og gradvis fordyper vårt forhold til ham, slik at vi engang oppnår fullkommen enhet med ham), må en katolsk skole sette de barn den er betrodd, i stand til å oppnå dette målet. Dette bør skje i tett samarbeid med foreldrene og menigheten. Oppdragelse i den katolske forståelsen er mye mer enn å forberede barn til å ta sin plass i samfunnet og arbeidslivet.

2. Vatikankonsils dokument Gravissimum Educationis formulerer det slik: ”Den sanne oppdragelse ser det imidlertid som sin oppgave å danne den menneskelige personlighet med dens endelige mål for øye, samtidig med at den tar sikte på det allmenne vel i det samfunn der mennesket er medlem, og hvis forpliktelser det som voksen skal vedkjenne seg”.

Hva betyr nå dette konkret? Det er ikke alene skoleprestens oppgave å sikre at den religiøse delen av disse pedagogiske målene blir oppnådd.

Skoleprestens bidrag er imidlertid:
- Å sørge for feiringen av sakramentene
- Å fremme stabens, elevenes og foreldrenes åndelige og personlige utvikling
- Å fremme den offentlige og private bønns ånd og praksis
- Å forsøke å evangelisere
- Å styrke og støtte elever og andre medlemmer av staben i det samme arbeidet
- Å bygge og opprettholde bånd til St. Paul menighet

I tillegg til disse grunnleggende oppgavene er det mulig å henvende seg til skolepresten i krisesituasjoner eller bare for å søke råd. Skolepresten er der for alle som har en tilknytning til skolen: lærere, foreldre, ansatte og tidligere elever - om de nå er katolikker eller ikke, spiller her ingen rolle

Skolepresten er alltid tilgjengelig, enten på skolen eller på menighetskontoret.
Det er bare å ta kontakt.

Dom Lukas
mobil 976 05 327

Messe for skolens ansatte
- med innsettelsen av ny rektor

Mandag 17. august 2009

Matteus 19, 16-22:
”Og se, det kom en til ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene! Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv! Den unge mannen sa da til ham: Alt dette har jeg holdt. Hva er det så jeg mangler? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.”

Den unge mannen i passasjen fra Matteusevangeliet var tilsynelatende – i alle fall for våre øyne - mer fullkommen i sitt religiøse liv og sin tro enn de fleste av oss sannsynligvis ville klare det.

Mannen oppfylte alle Guds bud. Men likevel var han ikke helt fornøyd. Han spør Jesus hvilke bud som er nødvendige å holde for å få det evige liv. Her er det påfallende at alle bud Jesus nevner i sitt svar gjelder forholdet til andre mennesker – man kan si at Jesus her legger vekt på de horisontale budene, mens han neglisjerer de vertikale budene, de som angår menneskets forhold til Gud.

Noen kristne, som mener at kristendommens essens er akkurat dette, å vise nestekjærlighet, ville kanskje føle sin posisjon bekreftet ved disse Jesu ord. Men jeg tror heller at Jesus bare forutsatte at mannen hadde et godt og dypt Gudsforhold, fordi det horisontale bare blir mulig og får betydning gjennom det vertikale, slik som korsets to bjelker gjør det synlig.

Der står det et spørsmål igjen: Mener Jesus virkelig alvor da han sa at det manglet noe i mannens fullkommenhet, nemlig at han skulle gi alt han eide til de fattige? Kan vi bare få det evige liv hvis vi skiller oss fra det vi eier? Selv om flere mennesker siden har tydet disse Jesu ord bokstavelig – og deres eksempler er positive og beundringsverdige – så har Kirken alltid understreket at dette er et idealbilde. Vi har nemlig også et ansvar for samfunnet som går langt utover det å gi almisser, så stort det enn er. Det som Jesus etter min oppfatning mener, er først og fremst spørsmålet om hvor vår skatt ligger: i himmelen eller her på jorden. Med andre ord: Dreier våre tanker, våre gjerninger og hele vårt liv seg om verdslige ting, idet vi klynger oss til dem og har vanskelig for å skille oss fra dem? Skjønner vi ikke at vi må begynne å tenke på himlenes rike allerede nå? Nemlig: å ta ansvar for å forbedre forholdene her på jorden, i samfunnet vi lever i, i våre familier og, ikke minst, på skolen, hvor vi jobber? Og samtidig – når det er nødvendig og lurt – å kunne gi slipp på ting som egentlig er uviktige? Dette forutsetter at vi ser det større perspektivet. Og her tenker jeg ikke bare penger, men også andre ting som er del av våre liv. Lever vi, så å si, målrettet, og samler oss en skatt i himmelen? Får vi den syntesen mellom det vertikale og det horisontale – mellom å leve i verden, men for det evige liv – til? Her tenker jeg primært på vårt bønneliv, vår deltakelse i Kirkens sakramentale liv og å holde Kirkens bud.

Det er denne spagaten som den unge mannen i dagens evangelium fant så vanskelig. Og det er den samme spagaten Den katolske kirke prøver å få til i sin skolevirksomhet. Denne spagaten er akkurat det som utgjør forskjellen mellom katolske skoler og offentlige skoler. Annet Vatikankonsils dokument ”Gravissimum educationis” uttrykker det slik: ”Den sanne oppdragelse ser det imidlertid som sin oppgave å danne den menneskelige personlighet med dens endelige mål for øye, samtidig med at den tar sikte på det allmenne vel i det samfunn der mennesket er medlem, og hvis forpliktelser det som voksen skal vedkjenne seg.” Vi her på St. Paul har altså fått oppdraget å oppdra våre elever, slik at de kan ta sitt ansvar i samfunnet og arbeidsmarkedet, men, like viktig, å gi dem en kristen og katolsk oppdragelse, slik at de etter hvert kommer til å se den større sammenheng i all kunnskap og alle verdier vi formidler. Vi har den unike sjansen og forpliktelsen til enten å gjøre dem kjent med den kristne troen eller å gi dem anledning til å fordype den. Vi bør under ingen omstendigheter nekter dem den kristne delen av det som utgjør en fullstendig og omfattende oppdragelse. Vi bør formidle til dem ikke bare respekt og kjærlighet overfor andre mennesker, samfunnet og hele skapningen, men, enda viktigere, hva grunnen til det som vi gjør, er. Vi bør, med andre ord, prøve å sette dem i stand til å forstå hvor viktig det er å samle seg en skatt i himmelen, og hvordan man gjør det.

Et hyggelig skoleklima, sosialprosjekter og en vellykket integrering av elever av utenlandsk bakgrunn er noe som også andre skoler kan eventuelt få til. Utfordringen for alle oss ligger imidlertid i formidlingen av det vertikale aspektet – symbolisert av korsets vertikale bjelke: Vi må være oss bevisst at alt vi gjør her på skolen, til syvende og sist tjener målet å sette elevene i stand til å oppnå livets mål, som er det evige liv hos Gud. Og vi må være oss bevisst at det er ut av dette målet de horisontale oppdragelsesmålene kommer frem. Alt annet ville være en mangelfull oppdragelse og bety å svikte foreldrene og elevene. Foreldrene er ofte usikre i sin tro, de har ofte ikke tryggheten som de føler er nødvendig for å formidle troen til barna sine. Ved å sende sine barn på en katolsk skole satser de på at vi gir dem en katolsk og kristen oppdragelse. Til noen har bevist det motsatte for meg, går jeg ut ifra at dette faktisk er en av de viktigste grunnene for å sende barna hit. Og her er ikke bare skolepresten og kristendomslærerne utfordret, men skolen i sin helhet. Og vi må kontinuerlig holde nøye øye med om vi ikke kan skjerpe vår profil som ikke bare en av de beste skolene i Bergen, men som en god  katolsk skole, hvor elevene ikke bare opplever et hyggelig og respektfullt klima, men også en profilert kristen oppdragelse, slik at det blir klart, hvorfor det er så hyggelig her på St. Paul.

I denne messen skal vår nye rektor avlegge en ed, i den han lover at han skal fremme og arbeide for det som skolen står for, nemlig den katolske oppdragelsen som jeg nettopp har beskrevet. Dermed vil Ronny videreføre og sette sitt personlige preg på det som Gjermund har bygget opp i hans tid. Jeg ønsker deg, Ronny, alt godt og Guds velsignelse for din nye, store oppgave. Jeg gleder meg til godt samarbeid.

Dom Lukas
skoleprest
17. august 2009

Til toppen av siden