St. Paul skoles logo

St. Paul skole
Christiesgt. 16,
5015 Bergen

Org.nr.: 971 561 688

Tlf. 55 21 59 00
Fax: 55 21 59 01
skolen@stpaul.no


    OFFENTLIGE SKOLER MOT FRISKOLER

Agderposten 8. januar 2016 (s. 18)

I Agderposten 4. januar har Steinar J. Olsen en kronikk om offentlige skoler kontra friskoler. Vi skal ikke ha noen innvendig mot de offentlige skolene, som er og må være det bærende skolesystemet i ethvert utviklet samfunn. Selv om det finnes offentlige skoler, sikkert friskoler også, som har mangler, endrer ikke det helhetsbildet av at vi har et godt skoleverk.

I hovedsak er våre grunnskoler drevet av kommunene, men det omfatter også tre prosent elever som går i friskoler. Spørsmålet er om disse er et problem – eller om friskolene er et nødvendig bidrag for å fremme frihet og til enkeltelevers beste i et godt, pluralistisk samfunn.

Et sekulært samfunn som fortrenger trosmessige forhold til det private rom, lukker for åpenhet mellom kulturer og gir risiko for utvikling av ekstremisme i sekteriske miljøer.
Nazisme, kommunisme og andre totalitære systemer har det til felles at de ønsker kontroll over utdanningssystemet og vil forby alternativer. Dette har aldri vist seg som en gevinst for samfunnet.

Derfor er det da også nedfelt i flere konvensjoner om menneskerettigheter, for eksempel ØSK artikkel 13,3, at det må være mulighet til å velge alternativer til skoler opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolen holder en tilfredsstillende standard.
Det vil selvsagt være et demokratisk problem dersom det å velge en slik skole krever betydelige skolepenger og derfor uthuler valgfriheten. Om ikke får vi den situasjon man har i USA, hvor private skoler ikke har noen offentlige tilskudd. Da blir elevsammensettingen deretter.

Olsens henvisning til USA blir derfor meningsløs. Han kunne heller vist til England, hvor det er drøyt 2.200 katolske skoler. Over 2.000 av disse katolske skolene har tilnærmet 100 prosent offentlig tilskudd, både til drift og husleie/investeringer.

Den sosiale sammensetting av elevflokken ved disse skolene er særdeles åpen. Derimot er det klart at elever ved de ca. 200 skolene uten offentlige tilskudd (private schools) har en snever sosial bakgrunn.

Tilsvarende forhold har man også i Nederland, Belgia og i en rekke andre land, hvor friskolene anses som en viktig del av skoleverket og nødvendig for å sikre åndsfrihet.
I skoledebatter er det avgjørende å holde friskoler (med statstilskudd) og rene privatskoler fra hverandre. Det er nesten ingen rene privatskoler i Norge, men de finnes, som for eksempel Oslo International School. Ved slike privatskoler vil høye skolepenger begrense hvilke elever som har mulighet å få skoleplass.

Olsen forutsetter tydeligvis at friskoler, som katolske skoler, er segregerende og kun ønsker sine egne, men det er direkte feil.

Med mulig unntak av noen ganske få og små skoler for menigheter som kan oppfattes som lukket, ønsker kristne skoler (katolske skoler er kristne skoler) enhver søker velkommen – ikke av mangel på egne søkere – men fordi vi mener at vi har noe verdifullt å tilby elevene og til samfunnets felles gode.

Segregeringen i friskoler i Norge er heller mindre enn hva den kan være i kommunale skoler som, i det minste i større byer, ofte rekrutterer svært ensidig ut fra boligstrøket.
Innslaget fra St. Sunniva skole i TV2 http://www.tv2.no/v/695538/ som viser innvandrere og norske, ulike kristne, jøder, muslimer, buddhister, ikke-troende og andre i en herlig blanding, er langt mer typisk for friskolene enn hva som er Olsens forestillinger.
Velkommen til en av våre skoler for erfaring og opplysning!

St. Franciskus skole i Arendal er en av disse, som i over 100 år har vært et bidrag i byen. De som kjenner skolen, vil vanskelig forstå at begrepet segregering har noen plass i skolens virkelighet.

Gjermund Høgh
Skoleråd for katolske
skoler i Norge

Geir Nyborg
Rektor ved
St. Franciskus skole
  
Hallvard Hole
Skoleprest ved
St. Franciskus skole