Søster Placida forteller fra sine år på skolen

Jeg kom på St. Paul skole høsten 1934, hadde lærerutdannelse fra Nederland. Jeg kunne litt norsk, men hadde vanskelig for å forstå barna til å begynne med. Sr. Ansgaria Pedersen - heilnorsk - var leder. Videre var der Sr. Xaveria Bertelsen og Sr. Ludovica, begge med utdannelse fra Nederland.

Lektor Erling Eek Larsen v/ Sydneshaugens Middelskole var skolesøstrenes rådgiver og gode venn. I de første månedene fikk vi overvære de andres timer. Deretter fikk jeg undervise i skrivning og håndarbeid. Samtidig fulgte jeg et brevkurs i norsk grammatikk v/ NKS, og privat undervisning i engelsk v/ lektor Ellen Fåberg. Vi hadde så godt som ingen kjennskap til norsk historie og geografi, og var nødt til å sette oss inn i disse fagene.

Da privatskolene den gangen ikke fikk stasstøtte, måtte de elevene som hadde råd, betale skolepenger og skolesakene. Hver eneste skrivebok, blyant og pennesplitt ble anført! (Uff!) "Søstrene" betalte for dem som ikke hadde råd.

I 1939 sluttet søster Ansgaria. Sr. Ludovica overtok ledelsen. Under krigen fikk skolen fortsette, siden den var så liten. Den ble dog tvunget til å gi undervisning i tysk. Sr. Rita kunne ta seg av den. Siden byen stadig ble utsatt for bombeangrep og flere elever kom fra Eidsvågneset, reiste jeg ut med byens elever fra 1. og 2. klasse til fam. Hille i Eidsvåg Hageby. Der holdt vi skole i barnas lekestue.

Jeg var på St. Paul fra 1934 - 56, i Arendal fra 1957 - 63, og igjen på St. Paul fra 1964 - 73, da jeg falt for aldersgrensen.

Sr. Placida