|
Laget til undervisningen i ungdomsskolen av p. Oddvar
Moi.
Last ned dette dokumentet som word-fil
eller pdf-fil.
Først litt generelt om
SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN
Når vi går inn og ut av kirken
Når vi går inn i kirken, sørger vi for
at vi er kledd ordentlig og at vi oppfører oss på en
verdig måte - i kirken er vi stille eller hvisker om nødvendig.
På den måten viser vi vår ærbødighet
for Kristi nærvær i tabernaklet (= alterskapet). En tent
oljelampe ved/over tabernaklet viser at dette inneholder konsekrerte
hostier (= oblater / nattverdbrød som presten har uttalt innstiftelsesordene
over under en messe).
Når vi kommer inn i kirken, finnes det et kar med vievann (=
vann som har blitt velsignet tidligere ved en dåp) ved inngangen.
Vi dypper fingrene på høyre hånd i dette. Vievannet
minner oss om dåpens bad. Ved å gjøre korsets tegn
med vievann, ber vi Gud rense oss for våre synder, slik at vi
med et rent hjerte kan stå fram for Ham. Korstegnet gjøres
slik: Med høyre hånds peke- og langfinger (eventuelt
alle fingrene samlet) berører man pannen, brystet (magen),
deretter venstre og til slutt høyre skulder, mens man sier:
"I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen."
Når vi så går videre inn i kirken og nærmer
oss tabernaklet, eller kommer til benken der vi skal sitte - kneler
vi vendt mot tabernaklet. Denne knelingen er en hilsen og et tegn
på ærbødighet / respekt for Sakramentet (det innviede
brødet) i tabernaklet. Ved messens slutt kneler vi også
for tabernaklet - når vi går ut av benken eller når
vi går ut forbi tabernaklet. Ved utgangen fra kirken bruker
noen igjen vievann og korstegn. Andre mener at vi ikke har behov for
å rense oss når vi har vært hos vår Herre
eller mottatt kommunionen og velsignelsen.
Stå, sitte eller knele under feiringen av messen
Når presten kommer inn i kirken for å feire messe,
reiser alle seg og blir stående (under sang, syndsbekjennelse,
kyrie, gloria og bønn) helt til lesningene begynner. Vi reiser
oss igjen før hallelujaverset og blir stående til evangeliet
er lest. Under prekenen sitter man, men står igjen under trosbekjennelsen
(når den er med - men bøyer seg ved ordene "Han
er blitt kjød ... ") og forbønnene.
Når presten før evangelielesningen sier "Dette
hellige evangelium står skrevet hos ...", gjør vi
alle sammen med presten små korstegn over panne, munn og bryst
(med tommelen). Dette skal symbolisere at Herrens ord alltid skal
være i vårt sinn, på våre lepper og i vårt
hjerte.
Under selve nattverddelen er det litt forskjellige tradisjoner for
når man skal sitte, stå eller knele (i noen land står
man enkelte steder der vi kneler i Norge). Under offertoriet (= når
brød og vin bæres til alteret og gjøres klar)
sitter vi. Før bønnen før prefasjonen (dvs. når
presten sier: "La oss be til Gud den allemktige ...") reiser
alle seg og står til slutten av Sanctus (= Hellig, hellig, hellig).
Vi kneler så under hele den eukaristiske bønn (= nattverdens
takkebønn) og reiser oss før Herrens bønn (Fadervår).
Vi står så til og med fredshilsenen og kneler før
vi sier eller synger Agnus Dei (= sangen til Jesus som Guds Lam) og
reiser oss først når vi går fram til kommunionen
(= når vi mottar brød og vin). Etter kommunionen pleier
mange å knele en stund før de setter seg. Alle reiser
seg så før den avsluttende bønnen og velsignelsen
og blir stående til presten har gått ut av kirken.
Hva er messen?
Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de
ord som lyder fra Guds munn. (Mat. 4,4.) Feiringen av messen er derfor
sentrum sjelen i vårt kristenliv. a) Guds ord som vi hører
i messen og b) Jesu Kristi nærvær i brødet og vinen
er vårt åndelige næringsgrunnlag.
Den viktigste delen av ordets liturgi (liturgi betyr egentlig gudstjeneste)
er lesningene fra Den Hellige skrift (= Bibelen) I lesningene, som
blir forklart i prekenen, taler Gud til sitt folk (= oss), åpenbarer
frelsens mysterium og gir åndelig næring - for Kristus
er selv til stede ved sitt ord midt iblant de troende.
I nattverdens liturgi tar kirken utgangspunkt i hvordan Kristus innstiftet
dette (påske)måltidet for første gang kvelden før
han ble korsfestet, og nattverden (betyr egentlig kveldsmåltid)
er derfor ordnet etter det som skjedde den gangen: 1) Under forberedelsen
bæres offergavene (= brød, vin og vann) til alteret,
de samme elementene som Kristus tok i sine hender. 2) I den eukaristiske
bønn (= nattverdens takkebønn) takkes Gud for hele frelsesverket
og offergavene blir til Kristi legeme og blod. 3) Ved å bryte
det ene brødet, kommer de troendes enhet til uttrykk, og i
kommunionen mottar de troende Herrens legeme og blod på samme
måte som apostlene gjorde fra Jesu egne hender.
Et sentralt aspekt ved messen er det såkalte messeoffer. På
en ublodig måte gjøres Jesu blodige lydighets- og kjærlighetsoffer
på Golgata nærværende for oss, og det løftes
av presten opp som et fullkomment offer til Gud. Samtidig forener
messedeltagerne sine egne ufullkomne ofre og gave med Kristi fullkomne
offer. De viktigste bønnene under ofringsdelen i messen svarer
til de bønner som jødene bad (og fremdeles ber) under
sin pascha-feiring, da de ihukom (og slik gjorde religiøst
nærværende) Guds frelse av sitt folk ut av slavekåret
i Egypt.
GJENNOMGANG AV MESSENS DELER
I - ÅPNING / INNLEDENDE DEL
INTROITUS/INNGANGSSALME:
Prest og ministranter kommer inn. (ALLE REISER SEG)
ÅPNING MED KORSETS TEGN (ALLE KORSER SEG)
Presten: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds
navn.
Svar: Amen.
Presten: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet
og Den Hellige
Ånds samfunn være med dere alle.
Alle svarer: Og med din ånd.
HILSEN VED PRESTEN .......
SYNDSBEKJENNELSE:
Presten: La oss bekjenne våre synder, så vi verdig
kan feire
denne hellige handling.
Alle:
Jeg bekjenner for Gud, den Allmektige, og for dere alle, at
jeg har syndet meget i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser,
ved min skyld. Derfor ber jeg den salige Jomfru Maria, alle
engler og hellige og dere alle: Be for meg til Herren, vår
Gud.
Presten: Den allmektige Gud miskunne seg over oss, tilgi våre
synder og føre oss til det evige liv. Alle svarer: Amen.
KYRIE
Kyrie eleison - Kyrie eleison.
Christe eleison - Christe eleison
Kyrie eleison - Kyrie eleison
(dette er gresk og betyr: Herre / Kristus / Herre miskunn deg)
|
KOMMENTARER
Den første delen av messen bærer preg av begynnelse,
innføring og forberedelse. Hensikten er at forsamlingen
av troende skal framtre som et fellesskap, og forberede seg
til å høre Guds ord på en riktig måte
og til å feire nattverden med verdighet.
Presten gir forsamlingen del i Guds nåde, og de ønsker
det samme for presten.
Her kan presten si noe om den messen som nå skal feires.
Alle sier sammen denne generelle syndsbekjennelsen og kanskje
bekjenner man noe spesielt galt man har gjort.
Her meddeler presten oss syndstilgivelse / absolusjon.
I "Kyrie" (= Herre) lovpriser de troende Herren og
ber om hans miskunn
|
|
GLORIA (= Lovprisning)
(Brukes vanligvis ikke på hverdager og ikke i advent og
faste)
Ære være Gud i det høyeste, og fred på
jorden for mennesker av god vilje. Vi priser deg, vi velsigner
deg, vi tilber deg, vi forherliger deg, vi takker deg for din
store herlighet, Herre vår Gud, himlenes Konge, Gud, allmektige
Fader. Herre, du enbårne Sønn, Jesus Kristus, Herre,
vår Gud, Guds Lam, Faderens Sønn, du som tar bort
verdens synder, miskunn deg over oss. Du som tar bort verdens
synder, hør vår bønn. Du som sitter ved
Faderens høyre hånd, miskunn deg over oss. For
du alene er hellig, du alene er Herren, du alene er den Høyeste,
Jesus Kristus, med Den hellige Ånd i Gud Faderens herlighet.
Amen.
KIRKEBØNN.
La oss be: (Bønn) .............. Alle svarer: Amen.
(VI HAR STÅTT HELT TIL NÅ
VI SETTER OSS)
II - ORDETS LITURGI
TEKSTLESNINGER
1. lesning står skrevet hos .............
........... Slik lyder Herrens ord. Svar: Gud være lovet.
(2. lesning - ikke på hverdager)
........... Slik lyder Herrens ord. Svar: Gud være lovet.
ALLELUJA (VI REISER OSS)
Alleluja synges: Alleluja, Alleluja, Alleluja
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten
.............
................ ........... Slik lyder Herrens ord.
Svar: Lovet være du, Kristus.
(VI SETTER OSS)
PREKEN
(VI REISER OSS ETTER PREKENEN)
|
KOMMENTARER
Dette er en gammel lovsang, som først ble sunget av
englene over Betlehemsmarkene den første julekvelden.
Her takker og tilber kirken Gud for hans store nåde mot
oss.
(Uttrykket "Guds lam" brukes om Jesus for å
vise at han bærer våre synder som et offerlam.)
Denne bønnen kalles ofte kollekten, for her nevnes
og forberedes temaet i denne dagens messe.
Den første teksten er vanligvis fra det gamle testamente,
den andre fra det nye testamente (men ikke fra evangeliene).
Disse tekstene leses vanligvis ikke av presten.
Menigheten viser ekstra ærbødighet overfor evangeliet;
presten løfter og kysser boken, alle reiser seg, synger
"alleluja" og korser seg på panne, munn og bryst.
Prekenen er vanligvis en fortolkning av en av tekstene som er
blitt lest eller av et annet tema for messen. På søn-
og helligdager er prekenen påbudt, men også på
andre dager anbefales den sterkt.
|
|
TROSBEKJENNELSE (Vanligvis ikke på hverdager.)
Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har
skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting.
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne
Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud,
lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt,
av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For
oss mennesker og for vår frelses skyld steg han ned fra
himmelen. (Alle bøyer seg, til *) Han er blitt kjød
ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske.
(*) Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og
gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriften, fór
opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd.
Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og
døde, og på hans rike skal det ikke være
ende.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen
og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved
profetene. Jeg tror på én hellig, katolsk og apostolisk
Kirke. Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse.
Jeg venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.
FORBØNNER
(etter hver forbønn): .... Vi ber deg.
Alle svarer: Herre, hør vår bønn.
Siste gang: Amen.
|
KOMMENTARER
Hensikten med å fremsi trosbekjennelsen (= Credo, som
betyr; jeg tror) under messen er at de troende skal gi sin tilslutning
til det Guds ord de har lyttet til i lesningene og i prekenen,
og at de skal tenke gjennom grunnlaget for sin tro før
nattverdfeiringen begynner.
Trosbekjennelsen (det fins flere, men denne, den Nikenske,
brukes vanligvis) består av tre artikler: Den første
handler om Gud Fader, den andre om Guds Sønn (denne er
lengst og tar med mye fra Jesu liv).
Den tredje trosartikkelen tar opp Den Hellige Ånd og
Kirken.
Under forbønnene utøver de troende sin prestelige
oppgave ved å be for alle mennesker. Disse bønnene
formuleres fritt og man kan be for Guds Kirke, for vårt
land og våre styresmakter, for de som har det spesielt
vanskelig, for alle mennesker og for verdens frelse.
|
III - NATTVERDENS LITURGI
FORBEREDELSE TIL NATTVERDEN
Salme under OFFERTORIET:
Presten sier (høyt eller stille):
Velsignet er du, Herre, all skapnings Gud. Av din rikdom har
vi mottatt det brød (andre gang: "den vin")
som vi bærer frem for deg, en frukt av jorden og av menneskers
arbeid, som for oss blir livets brød (andre gang: "frelsens
kalk").
Alle svarer (begge ganger): Velsignet være Gud i evighet.
Presten sier:
La oss be til Gud, Den Allmektige, at han vil motta sin kirkes
offer av våre hender. Alle svarer: Til lov og ære
for sitt navn
og til hele verdens frelse.
(VI REISER OSS)
(Bønn:) ........... Alle svarer: Amen.
|
KOMMENTARER
Ved begynnelsen av nattverdens liturgi forberedes alteret,
og brød og vin (som skal bli Jesu legeme og blod) bæres
fram.
Presten takker for de gavene vi har mottatt av hans godhet
- og som i nattverden skal bli til livets brød og frelsens
kalk.
Forberedelsen til nattverden avsluttes med dette ønsket
og en bønn.
|
|
DEN EUKARISTISKE BØNN
Presten: Herren være med dere.
Menigheten: Og med din ånd.
Løft deres hjerter.
Vi løfter våre hjerter til Herren.
La oss takke Herren, vår Gud.
Det er verdig og rett.
Prefasjon v/ presten:
I sannhet det er verdig og rett ............. ...........
.......... ........... i det vi alle dager istemmer:
Alle sier/synger:
Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Himlene
og jorden er fulle av din herlighet. Hosanna i det høye.
Velsignet være ham som kommer i Herrens navn. Hosanna i
det høye.
(VI KNELER)
Presten ber:
Helliggjør disse gaver ved din Ånds livgivende
kraft, så de må bli for oss vår Herres Jesu
Kristi legeme og blod.
Presten sier: Da han frivillig overgav seg til sin lidelse,
tok han brødet, takket, brøt brødet, gav
det til sine disipler og sa: Ta og et alle derav, for dette
er mitt legeme, som skal gis for dere.
Presten fortsetter: Likeså tok han kalken etter måltidet
kalken, takket atter, gav den til sine disipler og sa. Ta og
drikk alle derav, for dette er mitt blods kalk, den nye og evige
pakts blod, som skal utgytes for dere og for de mange til syndenes
forlatelse. Gjør dette til minne om meg.
Presten sier: Troens mysterium.
Alle svarer: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse
lovpriser vi, inntil du kommer.
(Presten fortsetter bønnen) ..... ..... ... (og avslutter
slik):
Ved ham og med ham og i ham tilkommer deg Gud, allmektige Fader,
i Den Hellige Ånds enhet all ære og herlighet fra
evighet til evighet.
Alle svarer: Amen.
|
KOMMENTARER
Nå begynner det som er hele messens sentrum og høydepunkt.
Presten oppfordrer folket til å løfte sine hjerter
til Herren i bønn og takk. Meningen med bønnen
er at hele forsamlingen skal forene seg med Kristus i bekjennelsen
av Guds store gjerninger og i å bære fram Kristi
offer (= at Kristus døde på korset) for alle menneskers
synder.
I Sanctus (Hellig, hellig, hellig) forener hele menigheten seg
med himmelens krefter og sammen priser de Gud.
Gud påkalles og bes om å helliggjøre de
gavene menneskene har båret fram, og forvandle dem til
Jesu legeme og blod.
Her gjenfortelles og gjentas ordene fra den første nattverd
og forvandlingen skjer. (Ofte markeres forvandlingen med klokkeslag
e.l.)
Her innvies vinen.
Det som skjer her er et under og dette bekjenner menigheten
og takker Gud for.
Denne lange bønnen uttrykker at eukaristien (= nattverden)
feires i samfunn med hele Kirken både i himmelen og på
jorden og at offeret bæres fram for Kirken selv og for
alle dens levende og døde (med)lemmer, som er kalt til
å få del i frelsen, den som ble vunnet ved Kristi
legeme og blod.
|
IV - KOMMUNIONEN
(= når vi spiser sammen)
(VI REISER OSS)
Presten innleder og alle ber sammen :Fader vår, du som
er .....
FREDSHILSEN:
Presten sier: Herrens fred være alltid med dere.
Alle svarer: Og med din ånd.
Presten: Hils hverandre med fredens tegn.
Vi gir hverandre hånden og ønsker hverandre: "Guds
fred" el. "Kristi fred".
(VI KNELER)
FØR KOMMUNIONEN (sier / synger alle:)
Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder, gi oss din fred.
Presten sier: Se Guds lam, se han som tar bort verdens synder.
Salige er de som er kalt til Lammets bord.
Alle svarer: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn
under
mitt tak, men si bare et ord, så blir min sjel helbredet.
(Ved utdelingen sier presten): Kristi legeme (og blod)
Kommunikanten svarer: Amen.
(De som ikke mottar kommunionen, får isteden
en velsignelse fra presten.)
Presten ber etter kommunionen:
La oss be: (VI REISER OSS)
(Bønn) ........ ........... Alle svarer: Amen
|
KOMMENTARER
I Fadervår (bønnen Jesus lærte disiplene)
ber vi om det daglige brød, som også innbefatter
nattverdbrødet. Og vi ber om renselse fra synd, så
vi kan være forberedt til å ta imot den hellige
nattverd.
I fredshilsenen ber de troende om fred og enhet for kirken
og for hele menneskeslekten og gir uttrykk for gjensidig kjærlighet
(ved å hilse på hverandre).
Mens brødet brytes sies eller synges påkallelsen
til Guds Lam (på latin: Agnus Dei), han som tar bort verdens
synder.
Presten inviterer til måltidet og bekjenner sammen med
menig-heten at han ikke er verdig til å ta imot denne
gaven fra Gud.
Ved å svare amen, bekjenner vi
at vi virkelig mottar Jesu legeme (og blod). Kommunikant betyr
den som tar imot nattverden.
Her ber presten om at det mysterium vi nå har feiret
må bære frukt i våre liv.
|
V - AVSLUTTENDE DEL
Presten sier: Herren være med dere.
Alle svarer: Og med din ånd.
(Presten velsigner menigheten - og ALLE KORSER SEG):
Den allmektige Gud, Faderen og Sønnen og
Den Hellige Ånd velsigne dere alle.
Alle svarer: Amen
Presten sier: Messen er til ende. Gå med fred.
Alle svarer: Gud være lovet.
UTGANGSSALME
Prest og ministranter går ut.
Alle blir stående til presten har forlatt kirkerommet.
|
KOMMENTAR
Her velsigner presten folket
og han
sender dem hjem, så alle kan gå tilbake til sitt
eget og lovprise Herren.
|
|