St. Paul skoles logo

St. Paul skole
Christiesgt. 16,
5015 Bergen

Org.nr.: 971 561 688

Tlf. 55 21 59 00
Fax: 55 21 59 01
skolen@stpaul.no


LÆREPLAN I KRISTENDOM
FOR DE KATOLSKE SKOLENE I NORGE

- skoler du kan tro på -

DEL 1- Innledning til fagplanen

 

Her finner du den innledende delen av planen.
Du kan også gå til Del 2 - Kompetansemål i kristendomsfaget

Last ned hele planen som pdf-fil.

Erstatter den offentlige læreplan i Religion, livssyn og etikk
og eventuelle senere revisjoner og erstatninger av denne.

      Godkjent av biskop Bernt I. Eidsvig, can.reg. 28. april 2006
      og Utdanningsdirektoratet 18. januar 2007
      Endringer godkjent av Utdanninsgsdirektoratet 10. september 2014
      og
      av biskop Bernt I. Eidsvig, can.reg 20. oktober 2014

Gå direkte til:
Overordnet målsetting
Fagets plass i skolen
Kort historikk
Arbeidsmåter i faget
Avgrensninger
Læremidler
Felles mål for faget
Forholdet mellom denne læreplanen og offentlig plan
Hovedområder i faget
Timetall i faget
Grunnleggende ferdigheter i faget

Vurdering

INNLEDNING

Læreplanen i kristendomskunnskap for de katolske skolene bygger på og utfyller den generelle læreplanen for katolske skoler i Norge.

OVERORDNET MÅLSETTING

"Kristus er selve fundamentet for hele utdanningen i en katolsk skole. Hans åpenbaring gir ny mening til livet, og hjelper mennesket på en slik måte at det kan samstemme sin tanke, sine handlinger og sin vilje med evangeliet, og gjøre velsignelsen som følger med dette til sin norm i livet." (Fra Den katolske skole, utgitt av Kongregasjonen for katolsk utdannelse i 1977, nr. 34, side 9)

"Den katolske skole mister sin hensikt uten stadig referanse til Evangeliet og hyppige møter med Kristus." (Samme kilde, nr. 55, s 13)

"Den katolske skole har full visshet om at Ånden arbeider i alle mennesker. Med sine særlige mål og midler har den derfor et tilbud til alle, kristne så vel som ikke-kristne." (Samme kilde, nr. 85, s 23)

På bakgrunn av disse utsagnene formuleres den overordnede målsetting for skolen og for kristendomsundervisningen slik:

  1. De katolske skolene skal gi elevene et møte med Kristus.
  2. De skal gi elevene kunnskap om og opplevelse av kristne verdier, på en slik måte at det hjelper dem når de står overfor viktige valg i sitt eget liv.
  3. Undervisningen skal åpne elevenes øyne for at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og hjelpe dem til å utvikle solidaritet med dem som lider og omsorg for alle mennesker uansett etnisk og kulturell bakgrunn.
  4. Undervisningen reflekterer og forsvarer den katolske kirkes læreembete, men viser full respekt for andre konfesjoner og religioner.

De fire utsagnene reflekterer den ånd undervisningen skal skje i: Sentrum for undervisningen er Kristus. Målet er en katolsk og helhetlig danning av elevens personlighet, til beste for samfunnet og medmenneskene. Undervisningen er knyttet til Kirken, som er skolens oppdragsgiver.

FAGETS PLASS I SKOLEN

De nordiske biskoper utga i 1982, og Oslo biskop i 1999, retningslinjer for katekesen i den katolske kirke. Selv om disse retningslinjene handler om menighetskatekese (utenom skoletid) og ikke direkte om menighetsskolene, passer mye av det som står der også i forhold til skolen. Her sies det at undervisningen i vår tid både må gi barna og de unge religiøse opplevelser og erfaringer, samtidig som man ikke kan tillate seg å forsømme den mer fornuftsmessige fremstillingen av troen. Målet er å nå frem "til menneskets hjerte, å få selve det innerste i tale, slik at mennesket blir i stand til å leve ut fra denne indre kjerne." (Retningslinjer for katekesen i Norden, s 2)

"Hele katekesens mål er å bringe oss i kontakt og forene oss med Jesus Kristus, og gjennom ham med hans himmelske Far. Vi skal dra omsorg for at våre barn blir levende i troen på Kristus og følger ham. I katekesen skal barna lære å bekjenne, feire og leve troen og gjøre det i sitt eget miljø. Målet ligger ikke langt unna oss i en fjern fremtid. Allerede det å delta i katekesen, som deltagelse i all kirkelig aktivitet, forener oss nemlig med Kristus.

Kristus er selv mer enn målet: Han er midlet for å nå målet, læreren og veien. Som lærere lærer vi av ham; vi gir våre barn vår kunnskap og erfaringer fra og om ham. Han lærer oss hvordan vi skal undervise. Han var selv lærer, og vi skal bruke hans pedagogikk. Alt dette kan vi gjøre i forvisningen om at han utruster oss med den Hellige Ånd."
(Retningslinjer for katekesen i Oslo katolske bispedømme, s 13-14)

Kristendomsundervisningen ved de katolske skolene skal i forståelse og samarbeid med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres åndelige evner, og gi dem en forutsetning for å forstå og tilegne seg kunnskap om troen, Bibelen, den katolske tradisjon og det kristne liv, og på dette grunnlag utvikle sin personlighet. Undervisningen skal sikte mot åndsfrihet og toleranse og bidra til at skolenes kjennetegn blir et skolemiljø preget av frihet og nestekjærlighet, levendegjort av evangeliets ånd.

Undervisningen skal hele tiden bygge på den katolske troslære, kirkelære og morallære. Dette tydeliggjøres ved at skolene står i jevnlig kontakt med kirkens læreautoritet.

Kristendomsundervisningen ved våre skoler skiller seg fra offentlige skolen først og fremst på to måter:

  1. Det er mye deltakelse i det liturgiske liv og en tydelig forkynnelse av evangeliet i våre skoler, mens de offentlige skoler skal bestrebe seg på å være livssynsnøytrale.
  2. Våre skoler bygger sin undervisning i kristendomskunnskap, og sitt liturgiske liv, på den katolske kirkes lære. Omfanget av lærestoff er så vidt omfattende at enkelte emner integreres i andre fag. For eksempel kristne tekster i leseundervisningen, eller sosiallæren i samfunnsfagene.

til toppen

KORT HISTORIKK

Den katolske Kirke ble tillatt igjen i Norge i 1843. St. Olavs menighet i Oslo ble opprettet samme år og allerede i 1845 ble den første skolen startet for menighetens barn. Da Norge så fikk en ny dissenterlov i 1845, som gjorde katolsk virksomhet lovlig i hele Norge, ble det opprettet menigheter i de største byene, og flere menighetsskoler begynte å dukke opp fra ca. 1860. På det meste var det ca 20 skoler som nesten utelukkende ble drevet av ordenssøstre tilhørende forskjellige kongregasjoner. Det var en sterkt uttrykt målsetting at alle katolske barn skulle gå på en katolsk skole, men skolene har også alltid ønsket velkommen elever som ikke er medlemmer av Den katolske kirke. Siden både de fleste menigheten var små og ressursene meget knappe, representerte arbeidet i skolene en svært imponerende innsats gjennom mange år.

Før Privatskoleloven kom i 1970, var ble det ikke gitt noen offentlige tilskudd til våre skoler. I 1970 var det bare tre katolske skoler igjen: St. Sunniva skole i Oslo, St. Paul skole i Bergen og St. Franciskus skole i Arendal – senere er også St. Eystein skole i Bodø blitt startet. Det er et uttrykt ønske å etablere flere katolske skoler, men flere forhold medfører at det ikke kan ventes noen hurtig ekspansjon.

Helt frem til Privatskoleloven (nå Friskoleloven) ble innført var det nesten bare ordenssøstre og noen prester som underviste på de katolske skolene. Nå er dette blitt radikalt forandret, og de aller fleste ansatte – både katolske og ikke-katolske ansatte – er lekfolk; med unntak av skolepresten ved hver skole. Tidligere bestod skolen også lenge i all hovedsak bare av bare katolske elever, mens det nå er en nokså lik fordeling av katolske og ikke-katolske elever.

Skolene følger i dag i de fleste fag den vanlige læreplanen for grunnskolen i Norge, selv om en noe klarere vektlegging på trosmessige og etiske temaer kan merkes i mange fag. Skolens målsetning preger hele tiden miljøet, oftest mer enn undervisningsinnholdet i de ulike fag.

Når det gjelder kristendomsfaget har dette likevel vært annerledes. Her har både vektleggingen av faget og innholdet i faget skilt seg klart fra offentlige skoler i Norge. Det liturgiske liv, med deltakelse i bønner, gudstjenester og messer, har alltid stått sterkt, og troslæren og trosformidlingen har hele tiden vært klart katolsk.

til toppen

ARBEIDSMÅTER I FAGET

UNDERVISNINGEN STÅR "MIDT I KIRKEN"

En aktiv og praktisk deltakelse i et liturgisk liv på skolen og i kirken, ved bønner, gudstjenester og messer, etter kirkeårets rytme, vil være bærebjelken både for skolen og for kristendomsfaget. Både selve kirkerommet og skolens og menighetens prester vil stå sentralt i denne undervisningen. Den katolske kirkes tradisjoner vil være kilden til dette liturgiske livet, men det felleskristne innslaget – der tradisjonene er forskjellige fra de katolske – vil også få en viss plass.

DET ESTETISKE

Den estetiske dimensjonen er svært sentral i katolsk tradisjon – både teologisk og liturgisk. Alt som er vakkert ses som Guds gave til mennesket, og vitner om Skaperen. Det estetiske fremheves i undervisningen gjennom vekt på bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster. Liturgien i kirkerommet integrerer også alle disse estetiske uttrykksformene. For eksempel står arbeidet med jule- og påskespill i kirken (og tilsvarende fremføringer) sentralt på ulike klassetrinn, med bred vekt på estetisk kreativitet.

UNDRING

Å fremelske og bevare barnets evne til undring – overfor livets mange mysterier – inngår som en vesentlig del av pedagogikken ved katolske skoler. Dette gjøres eksplisitt i kompetansemålene under emnet filosofi nedenfor, men gjelder også for de andre emnene i kristendomsfaget: undringen over troens mysterier. For at undringen skal få rom i skolehverdagen, vil undervisningen legge særlig til rette for stillhet og ettertanke.

FORTELLING OG ARGUMENTASJON

I emnene Bibelen, kristendommens historie, og andre religioner og livssyn, er det lagt stor vekt på presentasjon gjennom bibelfortellinger, historiske helgenfortellinger, legender og andre tekster. Fortellingsstoffet er lagt inn i læreplanen med en progresjon fra "den lille" til "den store" fortellingen. Dette prinsippet er gjennomført både for bibelfortellinger, fortellinger fra kristendommens historie og fortellinger fra andre religioner og livssyn.

På mellom- og ungdomstrinnet blir fortellingsdidaktikken gradvis mer komplementert med en mer argumenterende og kritisk drøftende tilnærming. Likevel er noe av det narrative preget bevart også her – i ungdomsskolen med konsentrasjon om stoff fra vår egen tid.

BIBEL OG KATEKISME

Det er naturlig at man i undervisningen trekker inn de mest sentrale kildene for den kristne tro, særlig Bibelen og den katolske verdenskatekismen.
[Den katolske Kirkes katekisme (Oslo: St. Olav forlag 1994)]

SANGER OG SALMER

Bruk av salmer og sanger skal følge arbeidet med faget på alle årstrinn.
[Se St. Paul skoles egen fortegnelse over salmer og sanger.]

ARBEIDSMÅTER PÅ DE FORSKJELLIGE TRINN

Elever på småskoletrinnet prøver å danne seg et helhetsperspektiv på omgivelsene og fascineres av spennende og dramatiske historier. Elevene skal her bli kjent med fortellinger fra Bibelen og kirkehistorien, og noen fortellinger fra andre religioner.

Elever på mellomtrinnet engasjeres også av dramatiske og spennende fortellinger, både fra Bibelen og fra andre religioner. Det er da viktig å skjelne mellom bibelfortellinger, tekster fra andre hellige skrifter og legender. På dette trinnet kan elevene få større utfordringer når det gjelder konsentrasjon og selvstendighet. Hovedvekten er lagt på å presentere religioner og livssyn for seg, men det vil også være naturlig å trekke noen sammenligninger mellom ulike religioner og livssyn.

Elevene på ungdomstrinnet er i større grad i stand til å vurdere kritisk både lærestoff og egne og andres standpunkter, og de forstår bruk av metaforer og symboler. Diskusjon, foredrag og ekskursjoner er aktuelle arbeidsmåter. På dette trinnet legges det opp til i større grad å sammenligne trekk ved religioner og livssyn.

FORHOLDET TIL ANDRE LIVSSYN

Det er viktig for skolen å formidle Den katolske kirkes positive syn på andre religioner, med vekt på religionsfriheten og respekten for dem som tenker annerledes enn oss.2 Dette gjelder for alle klassetrinn.

Spesielt på ungdomsskolen skal elevene bli utfordret til å se ulike tradisjoner og religioner i forhold til hverandre – hele tiden med utgangspunkt i den kristne tro. For å mestre en slik sammenligning må ferdigheten i saklig fremstilling og praktisk dialog øves opp, noe som blir særlig viktig på ungdomstrinnet. Evnen til å sette seg inn i og presentere andres syn, muntlig fremføring og strukturert samtale skal prege arbeidet med dette stoffet.

[Kirkens syn kommer særlig til uttrykk i Det annet Vatikankonsils dokumenter Dignitatis humanae (Om religionsfriheten) 7. desember 1965, og Nostra aetate (Om Kirkens forhold til de ikke-kristne religioner) 28. oktober 1965. Se norske oversettelser.]

VARIASJON ER VIKTIG

På alle trinn skal elevene gjennom varierte arbeidsmåter – som bruk av gjenfortelling, drama, lek, forming, musikk og prosjektarbeid – få kunnskaper og opplevelser i møtet med lærestoffet. Tilknytning til det som skjer i elevenes nærmiljø, ekskursjoner o.l., vil være til hjelp i undervisningen på alle trinn. Dersom elever og foreldre ønsker det, kan elevene – eller foreldrene – bidra i klassen med å orientere om sitt livssyn og sine skikker, ritualer og høytider.

AKTIVITETER

Ulike aktiviteter skal støtte og legge grunnlag for læring og dypere forståelse i faget. Enkelte foreslåtte aktiviteter er beskrevet under kompetansemålene.

SAMARBEID MED ANDRE FAG

Med sin anknytning til det klassiske dannelsesidealet (ikke minst gjennom betoningen av filosofi og kunst), kan kristendomsfaget være en viktig nøkkel til tverrfaglighet i skolens arbeid. Tverrfaglig arbeid vil kunne bidra til variasjon og økt læring blant elevene. Den estetiske dimensjon i faget åpner for samarbeid med praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og drama. Lærestoffet i kristendomskunnskap gir også kunnskap om samfunnsforhold og litteratur, noe som gjør samarbeid med samfunnsfag og norsk naturlig. Videre har forholdet til den kristne tro og andre religioner stått sentralt når det gjelder menneskenes syn på naturen og utviklingen av kosmologier, forskning og vitenskap. Det er derfor naturlig med samarbeid også med naturfag og teknologi. Det katolske synet på kroppen, som noe godt og vakkert, gjør det også naturlig å legge til rette for tverrdaglig arbeid i faget kroppsøving på ungdomsskoletrinnet.

FAGETS BETYDNING

Fordi faget er svært sentralt på våre skoler, fordi vår læreplan delvis følger og delvis avviker noe fra læreplanen i offentlige skoler og fordi vi har mange elever som ikke kommer fra en katolsk bakgrunn, er det avgjørende at foreldre og elever av ulik tilhørighet har god kjennskap til undervisningsopplegg og lærestoff. Det er derfor lagt vekt på å utforme læreplanen – samt de enda mer konkrete undervisningsplaner – slik at foreldrene, elever og lærere lett kan se hva elevene skal møte av læringsstoff på de ulike trinn.

til toppen

 

AVGRENSNINGER

FORHOLD TIL SKOLEMILJØET SOM HELHET

Flere sentrale elementer i denne læreplanen er også sentrale for de katolske skolene som helhet, f.eks. det liturgiske livet, understrekningen av hva et kristent menneskesyn betyr i praksis, bevisstgjøringen av verdens fattigdomsproblem og konkrete karitative prosjekter. Her er det viktig at 1) alle skolens ansatte er klar over hva denne planen og skolens generelle læreplan sier om disse elementene, og 2) at det kan være nødvendig og naturlig at andre undervisningstimer og lærere trekkes inn i gjennomføringen av konkrete prosjekter.

FORHOLD TIL MENIGHETENS KATEKESE

Katolske barn som går på en av de katolske skolene, vil lære mye på skolen som de ellers skulle ha lært i menighetskatekesen. Det er derfor nødvendig at man på hvert sted arbeider med forholdet mellom skolen og menighetskatekesen, og finner frem til en best mulig arbeidsfordeling.

 

LÆREMIDLER

Følgende læremidler brukes på alle klassetrinn:

BIBEL
På de minste klassetrinn kan en passende barnebibel brukes, etter hvert må alle elever ha tilgang til en vanlig Bibel, fortrinnsvis en utgave med de apokryfe skriftene.

KATEKISME
For læreren er Den katolske Kirkes katekisme et selvfølgelig utgangspunkt for undervisningen. [Den katolske Kirkes katekisme (Oslo: St. Olav forlag 1994)]

For elevene benyttes en katekisme eller et katekismeutdrag som er tilpasset alderstrinnet. Den nye katolske katekismen for ungdom, Youcat – Ungdomskatekisme for Den katolske kirke er et godt alternativ for undomsskoletrinnet. [Youcat – Ungdomskatekisme for Den katolske kirke (Oslo: St. Olav forlag 2013)]

MESSEBOK
Læreren bruker den offisielle messeboken som basis for undervisning og messefeiring. [Messebok (Oslo: St. Olav forlag 2011)]

De eldste elevene kan også ha utbytte av denne boken, mens yngre elever kan bruke bøker tilpasset barn.

BØNNEBOK/UNGDOMSBØNNEBOK
Disse bøkene har mange gode bønner til forskjellige anledninger og gir også informasjon om ulike gudstjenesteformer og om alle sakramentene. [Bønnebok for Den katolske kirke (Oslo: St. Olav forlag 1990)]

SALME-/SANGBOK
Den katolske salmeboken Lov Herren er her en god ressurs, sammen med Adoremus som er Kirkens barne- og ungdomssangbok.
[Adoremus: Norges unge katolikkers sangbok (Oslo 2008)]

LÆREBOK
Som hovedlæreverk benyttes materiell som er utarbeidet for de katolske skolene i Norge når dette er tilgjengelig.

NETTBASERT RESSURSBANK
- nytt avsnitt tilføyet.

til toppen

 

FELLES MÅL FOR FAGET

Opplæringen i faget har som mål:

  • å hjelpe foreldrene i trosoppdragelsen av sine barn, å utvikle og nære barnets spirende tro og å integrere dem i det kirkelige fellesskap
  • å hjelpe de unge til å utvikle sin personlighet og vokse opp som de nyskapte mennesker dåpen har gjort dem til
  • at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning
  • at elevene skal bli fortrolige med de kristne og humanistiske verdier som familien, Kirken, samfunnet og skolen bygger på
  • at elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde for tro, moral og livstolkning
  • å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål
  • å stimulere elevene til å vise nestekjærlighet og solidaritet overfor alle mennesker

FORHOLDET MELLOM DENNE LÆREPLANEN OG OFFENTLIG PLAN

Denne læreplanen i Kristendom erstatter læreplanen i Religion, livssyn og etikk i den offentlige skole. På flere punkt er den offentlige læreplanen brukt som retningsgivende, men det finnes også viktige forskjeller i forhold til denne:

  • Vår læreplan er forankret i Kirken.
  • Liturgisk opplæring og praksis er kommet som et tillegg på hvert klassetrinn.
  • Læringsstoffet om katolsk tro og praksis utvides. Det vil si en tydeligere vektlegging av både bibelstoff, liturgisk opplæring, katolsk etikk, og betoning av helgenene.
  • Større vekt på den estetiske dimensjonen innenfor alle disse emnene.
  • Utvidet læringsstoff innenfor filosofi. Det vil si at flere klassiske filosofer fremheves, deriblant sentrale katolske tenkere som Augustin og Thomas Aquinas.
  • Andre religioner og livssyn presenteres systematisk, både ut fra et innenfra-perspektiv og et utenfra-perspektiv, mens vekten ligger på spørsmålet om religionsdialog og sameksistens i et multireligiøst samfunn.
  • Læreplanene ligner hverandre mye når det gjelder etikk og oppøving av moralsk bevissthet, men hos oss er disse temaene knyttet tydelig til Kirkens lære og ikke bare til filosofiske livstolkninger.

til toppen

 

HOVEDOMRÅDER I FAGET

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Faget Kristendomskunnskap har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn.

Oversikt over hovedområder:

ÅRSTRINN HOVEDOMRÅDER    
1.-7. klasse Katolsk tro og etikk, praksis og estetikk

Andre religioner og livssyn
Religionsdialog

Filosofi og samtale
8.-10. klasse Katolsk tro og etikk, praksis og estetikk Andre religioner og livssyn
Religionsdialog
Filosofi og samtale


KATOLSK TRO, PRAKSIS OG ESTETIKK

Dette hovedområdet er delt i seks underemner: Bibel og åpenbaring; Kirken; Liturgisk liv; Livet i Kristus (med vekt på etikk); Filosofi og samtale. Kunst og estetikk integreres i alle disse underemnene.
Underemnet Livet i Kristus tar opp i seg den offentlige planens betoning av etikk og moralsk bevisshet, men sammenholder dette med en personalistisk forståelse av mennesket, med betoning av livet i Kristus som det gode liv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Dette hovedområdet omfatter jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, samt andre livssyn. Disse religioner og utvalgte livssyn studeres i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. På alle klassetrinn vektlegges betydningen av toleranse og religionsdialog.

FILOSOFI OG SAMTALE

Dette hovedområdet omfatter sentrale figuranter i filosofihistorien, med vekt på katolske filosofer helt opp til moderne og postmoderne tid. Følgende tema er grunnleggende på alle klassetrinn: betydningen av barnets undring og filosofiske spørsmål; filosofisk samtalekunst; dydsetikk; menneskesyn og det gode liv som mål for mennesket; fornuftens positive betydning i katolsk tenkning. Dessuten fokuseres den klassiske forbindelsen mellom det gode, det sanne og det skjønne; med vekt på det gode (etikk) i småskolen, det skjønne (estetikk) på mellomtrinnet, og det sanne (logikk) på ungdomstrinnet.

 

TIMETALL I FAGET

(Timetall à 60 min: )
BARNETRINNET:
1. - 7. årstrinn: 467 timer (off.pl. 427 )
(En omtrentlig fordeling i uketimer: 2+2+2+2 +3+2+3 timer/uke)

UNGDOMSTRINNET:
8. - 10.årstrinn: 228 timer (off.pl. 157)
(En omtrentlig fordeling i uketimer: 3+2+3 timer/uke)

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendomsfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i KRD innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRD innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.

Å kunne lese i KRD innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

Å kunne regne i KRD innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.

Å kunne bruke digitale verktøy i KRD er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

 

VURDERING

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering
Årstrinn
Ordning
10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter
Eksamen for elever
Årstrinn
Ordning
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Kompetansemål etter henholdsvis 4., 7, og 10. årstrinn – se seperate dokumenter.

til toppen