 |
PULTEPOSTEN |
April 2000
|
PULTEPOSTEN |
April 2000
|
Vi møtte kl. 6 om morgenen på Flesland og var like våken og opplagt som vi pleier å være kl. 6 om morgenen. Turens høydepunkt var Hildes rosa hatter som man fint kunne le av bare ved å se på. Da vi ankom Krakow, ble vi møtt av guiden vår og et "nydelig" vær. Vi fant for ut at det var sunnere å røyke i Norge enn det var å puste i Polen. Et av husene vi kjørte forbi på en av våre evig-lange bussturer så ut til å være sort, men hadde spor som viste at det sikkert hadde vært gult en gang i tiden. Etter en lang dag på museer og gamle borger, kom vi endelig frem til hotellet, eller "slottet" som Ronny likte å kalle det. "Slottet" lå en time utenfor Krakow polsk tid, men tre timer norsk tid. Med Teresas, Sebastians mors, tidsbe-regning var det tydelig at polakkene hadde minst 90 minutter mer i timen enn oss her hjemme! Om dagen besøkte vi en del serverdigheter, som konsentrasjonsleien Auschwitz, sølvgruver og saltgruver, men det var kveldens opplegg som sitter best i minnet. Vi fikk blant annet oppleve smakebiter fra klassens mange talenter: PMS nøtteknekkerne Hilde og Sara, Lorentz som både "Drag Queen" og stand-up- komiker. Ruben og Christian viste sine "breake"-talenter, men når det gjelder dansingen er det klart at det var Ronny som var turens danseløve Ellinor og Jennifer 10a Utdrag fra stiler om Polen-turen;
Endestasjonen for over en
halvannen million jøder, Birkenau / Auschwitz. "Rundt oss gikk jødiske turister med store israelske flagg. Ikke et smil var å skimte, kun triste, tunge ansikts-uttrykk var å finne på de mange tilreisende. Kun fuglene var glade, og som en grotesk kontrast til forhist-oriens hendelser, sang de. Nesten grotesk, men også et bevis på at vi må være glade for at vi lever og ikke har opplevd eller vært gjennom en slik situasjon mange jøder måtte. Birkenau, neste stopp, 3 km. unna. Det var her de fleste ble dømt, og det var her togene med mennesker rullet inn. Det var her man enten måtte gå til høyre eller venstre. Til venstre, og rett i gasskamrene, for de som var gamle eller ikke kunne jobbe. Til høyre måtte de gå de som kunne jobbe. Man kan si at høyresiden var en slags mellomstasjon før også de ble tilbudt en dusj, en dusj som fort ble mer skjebnesvanger enn mange hadde trodd". Lorentz, 10a "Det var heilt forferdeleg å vere inne i del små husa del sov 1.400 menneske som inne i ei lita brakke, og toalettet fekk del berre lov å bruke om morgon-en og kvelden. .... .) Noe av det verste var jo at del hadde laga jernbane heilt opp til gasskammeret, slik at det skulle gå mykje fortare å drepe alle folka. (...) Det var så ekkelt at eg nesten måtte setje meg ned. Tenk på alle del folka som har døydd her inne. Krema-toria var så ekle; tenk på alle del daude folka som har vore stua inn der inne". Ivan, 10a "Heile klassa møttest igjen, og no skulle me ta avgjerda om kor me skulle ete. Alle hadde sine meiningar, men til slutt var det Ronny som måtte avgjere. Han valde ein koseleg kafé i ei bakgate, og det var fint, for McDonalds blei det meir enn nok av seinare på turen. Alle hadde eit godt måltid, og alle var nøgde då me sette oss i bussen og kjørte for å sjå hotellet me skulle bu i..." Helge, 10a "Når vi kom tilbake til hotellet om ettermiddagen igjen,
var vi ganske slitne, så då gjekk vi tur i parken som
låg rundt hotellet eller besøkte kvarandre på romma.
Under turen hadde vi ikkje nokre problem i klassemiljøet og
alle i klassen koste seg, sjølv om de kunne bli mykje guiding
til tider, men det var, etter ein lang dag med guiding og mykje informasjon,
godt å komme heim på hotellet." "I bygningene, som etter krigen ble gjort om til museum, fikk vi se de mest grusomme bilder og beviser. Tonnevis med hår, tusenvis av sko, kofferter, børster og proteser. Det var grusomt Alle sammen trasket rundt helt stille og ble mer og mer opprømte over at noen kunne gjøre noe sånt moe andre uskyldige mennesker. Gasskamre, krematorier og massegraver - alt sammen like utenkelig..." Sebastian, 10a
|
