MED EKSPRESSEN TIL FINSE !!!!

Skrevet av Tor-Christian og Thomas. N

Da vi skulle reise fra Bergen, lød en munter, men søvnig stemning fra klasse 10A. Til slutt kom alle og Aase hadde et av sine mange lykke-kick. Vi kom oss til slutt på toget og alle fant sine plasser. Så gikk toget. Mens andre fikk tiden til å gå med å isolere seg med sin discman, leste noen hyppig i andre sine blader. Spesielt var det populært å lese rare spørsmål i bladet “Topp”. Navn nevnes ikke her (Sverre). Vi fikk tiden til å gå med alt og ingenting. Noen besøkte også Buffètvognen.

Etter en lang og koselig tur gikk vi av på Finse. Her holdt temperaturen hele 7 grader. Noen syntes det var kaldt, men de ble fort varm da de oppdaget at en Kvikklunsj kostet 12 kr. Nå skulle vi ta en tur til Blåisen siden det var seks timer til toget gikk til Mjølfjell. Noen lå litt foran i løypen og fikk unødvendig kjeft av lærerene. Tydeligvis skulle det holdes et tempo som en lam brennmanet.

Med flere pauser underveis kom vi endelig frem til Blåisen. Her ble det fotografering og nok en pause. Mens andre begynt å gå ned, valgte andre å bli litt igjen. Blant annet leverte Jørgen sin versjon av et naturprogram. Helt til slutt kom alle ned i god forvaring. Så tok vi toget til Mjølfjell, hvor det ble innkvartering og middag. Det hele hadde vært en hard, men koselig dag.

HVA GJORDE VI OM KVELDENE???

Skrevet av Lisa Cseresnyes

Hver ettermiddag kom vi hjem fra en tur. Det første vi gjorde da vi kom hjem fra turen, var å spise middag. Utpå kvelden kunne vi bade, slappe av eller sitte på andre sine rom og snakke. De aller fleste gikk ned til bassenget for å bade etter middag. Det var 17 eller 18 grader i vannet. I elven, som lå like nedenfor var det bare 8 eller 9 grader i vannet. Den nest siste og den siste kvelden hadde vi under holdning. Noen gutter hadde kledd seg ut som jenter og noen jenter hadde kledd seg ut som gutter. Det hele var meget komiskt. Vi hadde også noen leker.

EN FORFERDELIG DAG

Skrevet av Lan og Huong

Om morgenen våknet vi tidligere enn vanlig. Vi visste at vi skulle til Flåm og tenkte at det skulle bli en fin tur, men...?!

Hele klassen tok tog fra Mjølfjell til Myrdal så gikk vi derfra til Flåm.

Bestevenner pleide å gå sammen. Vi var et par vi også. Vi gikk nedover hele tiden og følte at veien aldri tok slutt, så vi sang for å glemme tiden. Beinene våre var som en maskin, bare gikk og gikk uten å vite hvor tid vi skulle nå målet.

Nå skjer det ... Veien delte seg. Nå måtte vi velge en av dem. Den ene plakaten stod tydelig Tullhelle. Den andre så vi ikke tydelig. Så vi valgte Tullhelle. Men det var ikke bare den grunnen, vi så noen gutter foran oss. Derfor trodde vi at det var de guttene i vår klasse. Vi fulgte etter dem. Ved veikanten var det mange bringebær og markjordbær. Vi stoppet, plukket og spiste. Plutselig forsvant de bak noen store busker. Vi var ikke redde for vi tenkte at vi kunne løpe etter dem senere.

Etterpå gikk vi videre og videre. Til slutt fant vi ut at vi gikk feil vei, derfor gikk vi tilbake til veikrysset. På veien traff vi noen engelske turister og spurte om veien til Flåm. Så heldig vi var, vi traff to fransk menn og spurte om vi kunne sitte på til Flåm. Det fikk vi. Det var omtrent en tredjedel av veien vi måtte gå videre .Vi gikk av da vi så Myrna, Erlend og Hieu. Vi trodde at vi fikk gå med dem, men så gikk de inn i bilen og kjørte fra oss. Det var dumt gjort. Vi var så, så lei oss. Men i alle fall måtte vi videre for å nå toget. Lykken var ennå hos oss, for vi traff Aase. Hun var så glad da hun så oss fordi vi var de siste og at toget skulle komme snart.

Det var vår laaaaaange tur.

Klassestyer Aase samlet på DAGENS ORDTAK (som elevene kom frem til i en ordtak-konkurranse):

Turen frembrakte også et berømt SITAT:
«Min mor kommer til å få sjokk når hon får høre at eg likte turen».