 |
PULTEPOSTEN |
Desember 2005
|
PULTEPOSTEN |
Desember 2005
|
Gode venner! Desember 2005 Jesus Kristus er det spesielt kristne ved kristendommen. Mange vil derfor mene at hele Kirkens budskap kan oppsummeres i denne korte teksten. Jesus er Gud og menneske. At Gud har latt seg bli menneske er for kristne et bevis på kjærlighet overfor alle mennesker, for deg og meg – og for alle. Den kristne respekt for menneskets verdighet og rettigheter er forankret i dette bibelordet. Med et arkaisk (gammeldags) språk kaller vi dette at Gud er blitt menneske for menneskevordelsen. De som er glade i latin vil heller kalle det inkarnasjonen (caro/carnis = kjøtt). Det er vår feiring i julen, Jesus er født, Gud er blitt menneske, Gud har gitt alle frelse, Gud har visst hvilken uendelig verdi ethvert menneske har. Ikke rart at den kristne kirke feirer – og feirer stort. Så viktig som denne teksten fra Johannes er, brukes den flere ganger i kirken i løpet av julen, både som kommunionsvers julenatt og som evangelium 1. juledag: Og ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Så må vi spørre om vi tar budskapet om alle menneskers frelse med oss i våre liv og i vårt samfunn ellers. Ser vi oss omkring, kan vi bli usikre. Mye kan tyde på at menneskene ikke verdsetter hverandre enkelt og greit siden vi er mennesker, brødre og søstre. Nei, i blant får vi følelsen av at vi utelukkende gir verdi etter hva vi har, hva vi presterer, hva vi oppnår eller hva vi kan brukes til. De mest ekstreme og groteske eksempler på dette ser vi i menneskehandel som er en raskt voksende industri. Mennesker blir solgt over landegrenser som billig arbeidskraft, som organdonorer eller som objekter til sexindustrien. Selvsagt vil de aller fleste være enige i at slike overgrep er umenneskelige. Mer problematisk er det med synet på eldre og syke. I flere land er det nå tillatt at livet til eldre og syke, mer eller mindre med eget samtykke, avsluttes. Mange ser på mennesker kun som materielle vesener, som om vi fullt ut kan forklares gjennom naturvitenskap., Det som ikke kan måles, veies og har en nytteverdi er verdiløst. En som ikke lengre er en god produsent eller konsument har mistet mening og verdi. Vår skole har nettopp som sitt aller viktigste mål å fortelle at et slikt materialistisk syn på menneskene er forflatet og lett fører til en overflatisk, materialistisk og umenneskelig verden. I deler av samfunnet ser vi at bare det målbare betyr noe: mest rikdom, størst skjønnhet, best prestasjon, eller i skolen: et urimelig karakterstress. For noen blir det materielle å kjempe i en umulig konkurranse eller å miste meningen med eget liv. Vårt budskap er at mennesket visst er kjøtt og blod, men også noe mer. Noe åndelig som vi ikke kan forklare, men et gjenskinn av Guds herlighet. Dette må vi hele tiden ta med oss, mennesket er kropp og ånd. Dette lille ordet ”og”, det mest katolske av alle ord: Ikke enten - eller, men både – og. Helt ned i vår egen hverdag er dette en utfordring for oss. I det store perspektiv er vi alle like verdifulle: Per og Pål er ekte mennesker, selv om Per er flink og Pål sliter. Gud har gjenskinn både i Nina og Kari, selv om Nina er født til rikdom og Kari er avhengig av hjelp. Dersom mennesket reduseres til kun det som kan måles etter fysiske lover, da er det ingen grunn til å feire jul. Men vi tror at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet. God jul og godt nyttår!
|
Og
Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,’og vi så hans
herlighet.