![]() |
PULTEPOSTEN |
Februar 2006
|
Gode venner! Februar 2006 Forutsetningen for at katolske skoler skal ha en oppgave, i et land med et utviklet offentlig skolesystem, er at vi bidrar på en måte som utfyller eller har en særskilt karakter i forhold til andre skoler. Viktigst er at vi selv definerer oss og kjennes igjen nettopp som katolske, en del av Kirken og bringer fram Kirkens budskap. Men Kirkens uttrykksformer varierer ut fra hvilke oppgaver som skal fylles. Liturgi er ikke lik diakoni. Undervisning i skole er ulik sakramentsforberedelse. I kortform, kan det sies at en katolsk skole skal preges av ’de tre S-er’.
- På mange skoler er det usikkert hvilken spiritualitet råder. Tas det på alvor at elevene har en religiøs identitet eller er det religiøse redusert til en privatsak? Hos oss er skolens identitet forankret i Kirken. - Mye sies om det faglige nivået i norsk skole. Viktigst for oss er å understreke at vi ser tro og kultur, tro og liv som forenlige størrelser. Det katolske ved våre skoler er et perspektiv på livet og verden, langt mer enn bare en særskilt kirkebruk.- Vår kultur overfokuserer på den enkeltes rettigheter og fortrinn konkurranse kan ha for å nå mål. Idolisering av enkeltpersoner hauser opp forestillingen om enhver som sin egen lykkes smed – og ve den som ikke er en vinner! Menneskets verdi blir målt etter produksjon og konsum. Vi understreker den enkelts genuine verdi som Guds barn, men vi lever ikke for oss selv. Vi bekreftes som mennesker i møtet og fellesskapet med hverandre. Vi mener at vår skole har mening både for dem som direkte er knyttet
til den og for samfunnet.
|