![]() |
PULTEPOSTEN |
Juni 2006
|
Gode venner! Vi har imidlertid, sammen med siv.arkitekt Helge Borgen og Rambøll AS, gjennomført en mulighetsanalyse som viser at Florida egner seg til vårt formål. Vi vil trenge det meste av bygget og kostnadene blir store. Analysen ble presentert for biskop Bernt Eidsvig og skolens styre i forbindelse med visitas 23. mai. Biskopen ser svært gjerne at det realiseres et katolsk gymnas i Bergen og ba oss om å arbeide videre med prosjektet. Han minnet også om at ideen om et gymnas alt var på tapetet da han kom til Bergen som kapellan for 23 år siden. Slikt sett er ikke en utsettelse på inntil 5 år dramatisk - økonomisk vil det kanskje kunne bli enklere. Som biskopen sa det i skolegudstjenesten: ”Om ikke gymnaset kan bli et tilbud for de elever som begynner på ungdomsskolen til høsten, så håper jeg det blir slik for mange av våre elever som nå er på barnetrinnet.” På samme skolestyremøte ble også skolens årsoppgjør for 2005 behandlet, det er lagt ut på våre hjemmesider: www.stpaul.no Kaare Bakkevig ble samtidig innvilget permisjon kommende skoleår for å arbeide i videregående skole i Bodø. For Silje Cortez er situasjonen at hun skal til London neste skoleår for videre studier. Vi takker begge for innsatsen så langt, ønsker dem lykke til - og velkommen tilbake når så langt kommer. Jeg takker også alle andre for samarbeidet i 2005/2006. Lykke til for de som forlater skolen som elever, foresatte eller ansatte. Velkommen tilbake til de vi ser i august. Personlig har jeg hatt en utrolig spennende uke nå på slutten av skoleåret. Som styreleder i Caritas Norge reiste jeg fredag før pinse til vår nye samarbeidspartner, Caritas Zambia, for å se på felles tiltak. Vårt program er utvikling av grasrotas mulighet til innflytelse over egen utvikling og eget liv. Hovedtemaer er HIV/AIDS, likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Vi fokuserer på landets nordlige provins på grensen mot Congo. Se: www.caritas.no Jeg fikk også besøke vår vennskapsskole, St. Patricks girls basic school (1.- 9. klasse) i hovedstaden Lusaka. Siden jeg var i felten alle ukedagene, ble det bare et lørdagsbesøk hvor jeg møtte rektor, noen lærere og noen elever. Jeg kunne likevel overbringe hilsener fra vårt mellomtrinn, svar på brev fra dem tidligere. Kontakten er der. Jeg håper dette blir en kulturutveksling mellom skolene som gjør at vi lærer av hverandre. Reisen gav mange og sterke inntrykk. Ikke først og fremst av nød og fattigdom, men av sterke og flotte mennesker - folk som tok tak i sin situasjon for i felleskap med andre å få til forandringer. Av de som virkelig grep meg var Agnes, en kvinne midt i 30-årene. Samfunnsstrukturen i Zambia er svakt utviklet og tradisjonelle ledere, headmen, har fortsatt stor makt. Selvsagt er disse i regelen eldre menn som har fått posisjonen gjennom arv. Av det vi går inn for, er å få til at ledere skal være valgt ut fra personlige kvalifikasjoner. Det er ikke alltid enkelt, men i Mwanachama, nær Mansa, har de valgt Agnes til headman. Hun er også den lokale leder av leder den frivillige, hjemmebaserte tjenesten for mennesker med HIV/AIDS. Jeg fikk være sammen med henne en stund i dette arbeidet og besøkte bl.a. en jente på 20 år med langt fremskreden AIDS. Jeg ble mer enn imponert og rørt over hvordan dette ble løst med vennlighet, respekt og kjærlighet, ut fra mottoet: Min venn med HIV/AIDS er fortsatt min venn. En kvinne som Agnes er ikke bare en som utfører en flott og nestekjærlig handling - hun er en som flytter grenser og som er med å forandre verden til det bedre! Jeg ønsker alle en riktig god sommer.
|