Rektors side

Gode venner!

Velkommen til godt skoleår!
Jeg håper at alle har hatt en riktig god sommer og er klare for innsats.

Vi har fått en reform: KUNNSKAPSLØFTET som nå innføres for 1.– 9. klasse. Bare 10. skal gå ut etter ”gammel læreplan”. L’97. De var de første som begynte på skolen som 6-åringer og blir de eneste som har fullført hele grunnskolen etter L’97. Læreplanverket består av to hoveddeler, en generell del som angir hovedmål og læreplaner i hvert enkelt fag. Den generelle delen er uendret fra L’97 til Kunnskapsløftet.

Skolens oppgave er altså den samme, men hele strukturen i læreplanene i fagene er ny. L’97 var svært omfattende, mange mener for omfattende, både i emner som skulle behandles (pensum) på de ulike trinn og beskrivelser om hvordan undervisningen skulle gjennomføres. Læreplanene i Kunnskapsløftet er rene målplaner – hva skal elevene sitte igjen med av kunnskaper og ferdigheter etter henholdsvis 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Hvordan man skal nå disse målene, har skolene fått større frihet til selv å velge. Vi har fått metodefriheten tilbake.

De lange pensumlistene er borte og mange har vært forarget for eksempel over at Ibsens navn ikke er nevnt i læreplanen i det hele. Men når et av målene i faget norsk er: ”Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv”, da vet enhver oppegående norsklærer og skole at elevene fortsatt skal kjenne sin Ibsen.

Men de enkelte skolers valg av emner og undervisningsmetoder er altså blitt større. Det krever større kompetanse i skolene og oppfølging fra sentrale myndigheter. Eksamen og karakterer består, og de nasjonale prøver vil komme igjen. Prøvene får en noe endret form, men skal være en kontroll inn i skolene for å se til at den nasjonale standard er hvor den skal være.

Den kanskje viktigste endringen er fokusering på de grunnleggende ferdigheter:

Som ved de fIeste skolereformer, blir den formelt innført før alle brikker er på plass. Fortsatt er det usikkerhet rundt deler av hvordan Kunnskapsløftet skal kunne gjennomføres. Særlig knytter usikkerheten seg til økonomi og lærernes kompetanse. På begge disse områdene er digital kompetanse eksempler på det som ennå synes usikkert. Har skolene nok PC-er? Har lærerne tilstrekkelig kompetanse i databruk?

Enkelte skoler sliter mer enn andre, men ingen har vel alt fullt på plass ennå. På St. Paul skole mener vi å være rimelig på høyden i forhold kravene i Kunnskapsløftet, men også vi må nok regne med en viss overgangsperiode før vi kan si oss i havn.

Katolske skoler følger i all hovedsak det samme læreplanverket og de samme bestemmelser som kommunale skoler. Men vi har vår egen generelle læreplan, godkjent av myndighetene, som setter våre skoler inn i vår sammenheng og vår tradisjon. Vi har også vår egen læreplan i kristendomskunnskap som erstatter KRL-planen i kommunale skoler.

Nå tror vi heller ikke at Skole-Norge endres over natten på grunn av nye planer. For oss er det viktig alltid å være bevisst på at det vesentlige ved skolen først og fremst avgjøres av personene på skolen, som det heter i vår egen generelle plan: For at den katolske skole skal oppnå sine mål, er den ikke så avhengig av fagplaner og metodikk som av menneskene som arbeider der.

I all stillhet har skolebygget blitt 15 år. Vi er fortsatt tilfreds med anlegget, men til tross for greie elever og løpende vedlikehold merkes en viss slitasje. I løpet av sommeren har vår kjære vaktemester Poolo og hans gode hjelpere gjort en fIott innsats med å oppdatere skolekjøkkenet, male de fIeste toaletter og deler av korridorer, trappehus og litt ellers. Vi har også fått nytt ringeanlegg, hvor vi etter hvert skal legge inn våre egne melodier og klanger. Sammen med fornyingen av lekeplassen i vår, har vi likevel feiret et lite jubileum.

Jeg ser fram til et godt skoleår – 2006/2007.

Rektor Gjermund Høgh