Gode venner!

Siden i august har Kunnskapsløftet, de nye læreplanene, vært gjeldende i norsk skole – også hos oss. Det er sammenligninger med andre land som har ført til læreplanene nå ikke så peker mye på emner (pensum) og metoder vi skal bruke tid på, men fokuserer på hva elever skal oppnå av ferdigheter og kunnskaper. Disse målene skal sjekkes regelmessig i forhold til nasjonale og internasjonale standarder. Bortsett fra å fjerne kravet om et obligatorisk annet fremmedspråk, var det ikke mye i planene som ble endret av regjeringen som overtok for et drøyt år siden. På et område er det likevel avgjort forskjell på den forrige og nåværende regjering – holdningen til friskolene. Synet på skoler som vår, er av de relativt få områder i norsk skolepolitikk hvor der virkelig er stor uenighet – noen prinsipielt mot, andre sympatiserer med. Felles er at de sterke synspunkt oftest mer bygger på tro og meninger enn kunnskaper. Den lave kunnskap har sammenheng med at det kun er en forsvinnende liten del av elevene som går i friskole - på 40 år vokst fra 1% til 2% av elevene i grunnskolen. For å få frem mer kunnskap, ba den forrige regjeringen forskere om å finne ut mer om om friskolene og om de hadde noen betydning i samfunnet. Noe fikk vi vite da de første rapportene kom. Noen ble overrasket: Terrenget stemte ikke med kartet! F.eks.:

• Gjennomsnitt inntekt hos familier med barn i friskole er lavere enn snitt i landet.
• Friskoler har flere elever med særskilte behov enn snittet i landet.
• Elever i friskoler oppnår bedre karakter ved eksamen enn i kommunale skoler – og dette kan ikke forklares av elevmasse, familebakgrunn eller andre kjente forhold.

Dessverre får vi ikke flere svar fra forskerne. Selv synes jeg det ville vært interessant å vite f.eks. hvordan dette henger sammen med ulik økonomi. I kommunene er drifts-utgiftene ca 2/3 kostnadene i skolen, den resterende 1/3 er investeringsutgifter. Siden vi bare får 85% tilskudd til den delen som er driftsutgiftene, blir vårt virkelige tilskudd under 60 % av utgiftene i kommunene.

Kunnskapsministeren mener slike kunnskaper ikke er interessante eller relevante. Han har derfor stoppet forskningsprosjektet og også nektet forskerne å uttale seg, men de får beholde pengene som var bevilget til formålet! Regjeringen arbeider nå med en ny lov som skal erstatte nåværende friskolelov. Loven skal behandles av Stortinget før sommeren.

I forbindelse med statsbudsjettet har vi fått nye satser som forteller hvilket statstilskudd vi skal vi i 2007. Systemet er lagt om slik at større skoler for mindre enn tidligere. Det er ille for St. Sunniva som får tilskuddet redusert over langt over 10%. Men heller ikke vi kommer fri. Vårt tilskudd øker med ca 0,5%, men utgiftene i norske skoler (særlig lærerlønn) er steget med over 4%. Noe av utfordringen må vi løse ved å spare mer enn andre skoler, men noe må vi flytte til foreldrene ved høyere skolepenger. (Se satser.)

Julens budskap hjelper oss imidlertid å sette ting i perspektiv. I det daglige er det mye som vi kan oppleve som vanskelig og urettferdig eller til og med umulig. Men dette skyldes vel i første rekke vår hang til å sette oss selv i høysetet og som det som det skal åpnes dører for. Men i adventsangen heter det:

Gjør døren høy, gjør porten vid,
den ærens konge kommer hit!

Det er vi som skal åpne vår port!
Vi skal la Kristus og frelsens budskap få plass hos oss. Jesu fødsel holder fram for oss det største i menneskelivet: En mor og en far i omsorg for sitt nyfødte barn.

Men dette bildet rommer så mye mer, for i det åpenbarer Gud sin kjærlighet til oss og den verden vi lever i. Han åpenbarer sin vilje til å frelse og bevare livet han har skapt. Denne Guds rettferd er det som gjør julen til kristendommens gledefylte hjerte, og får apostelen Paulus til å skrive:

Guds nåde er blitt åpenbart
for å gi frelse til alle mennesker!

Jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid - og la julens budskap være med oss alle dager!

Rektor Gjermund Høgh