|
Gode
venner!
 ……..
og julen varer helt til påske. :/:
Men, det var ikke sant!
Nei, det var ikke sant.
For derimellom kommer faste. :/:!
Kirkeåret er et pedagogisk virkemiddel som gjennom
en rundgang av året gir oss en rytme som veksler mellom jublende
glede og den dype ettertanke – begge deler like viktig for et
fullstendig liv.
Vi står nå ved innledningen av fastetiden, de førti dagene hvor
vi forbereder oss til kirkeårets største begivenhet – feiringen
av Jesu død og oppstandelse. Førti dager er et tradisjonelt
tall som ofte brukes i Bibelen som er knyttet til disiplin,
hengivelse og forberedelse. Syndfloden før Noah gikk i arken
varte førti dager (1 Mos 7.4). Moses var førti dager på Guds
fjell før han fikk budene (2 Mos 24.18). Da Moses sendte speidere
for å se det lovede land, var de der førti dager (4 Mos 13.25).
Elias gikk førti dager før han kom til hulen hvor han hadde
sin åpenbaring (1 Kon 19.8). Og ikke minst, før Jesus begynte
sin gjerning, var han førti dager i ødemarken hvor han fastet
og ba (Matt 4.2).
De førti dagene gjennom faste som en særlig forberedelse
til viktige hendelser er en tradisjon Kirken har hatt i all
tid og den har fortsatt sin mening, selv om måten å faste på
kan ha forandret seg.
De siste dagene før fastetiden feirer mange karneval
(farvel til kjøttet), liksom for å ha festet fra seg for en
stund.
Første dag i fastetiden er Askeonsdag, som sammen med langfredag
er abstinensdag. Da skal vi avholde oss fra nytelser og tenke
igjennom hvordan vi kan leve et riktigere liv. Det er botsandakt
i kirken, hvor vi oppfordres til å ta avstand fra egoisme og
de feil vi har gjort. Som tegn på at vi ikke er udødelige, men
at alle trenger frelse, får vi et askekors på pannen mens presten
sier, Vend om og tro på evangeliet (Mk 1.15) eller Kom
i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv
(1 Mos 3.19). Det er da to symboler som er smeltet sammen. Asken
er symbolet på vår forgjengelighet, anger og bot. I gammel tid
var merke på pannen et tegn på å høre til. Korset på pannen
betyr å høre til Kristus.
Det er ingen grunn til at en slik tradisjon ikke fortsatt skal
være viktig for mennesker. Vi trenger av og til å gå i oss selv
og tenke igjennom de viktigste spørsmål.
Det er ingen verdi i at fastetiden skal være en
tid hvor vi piner oss selv, men oppfordres vi til å tenke mer
på andre enn seg selv. I stedet for å gjøre hva jeg vil – kanskje
oftere tenke på hva de man er sammen med vil. I stedet for å
bruke all tid til egen fornøyelse eller egen interesse, å bruke
tiden til noen som trenger oss. Om det er en som trenger en
håndsrekning eller en syk eller gammel som trenger til vårt
besøk. - og det er intet offer, jeg tror de fleste vil oppleve
at det gir glede.
Fastetiden markeres også av fasteaksjonen.
De nordiske biskoper fastsetter tema for aksjonen, som i 2007
er:
Gi oss verdigheten tilbake - avskaff fattigdommen!
Gjennom aksjonen ønsker vi å sette fokus på at
alle mennesker har en verdighet, men at det er millioner av
mennesker som får sin verdighet krenket ved at de lever i den
største fattigdom eller tyranniseres av andre. Slik urett er
også en krenkelse mot vårt eget menneskeverd dersom vi aksepterer
at vi er alle brødre og søstre: – Vi er alle en kropp i Kristus,
men hver for oss er vi hverandres lemmer (Rom 12-5).
I Norge er det CARITAS som står for Fasteaksjonen.
Det meste av pengene som samles inn gjennom aksjonen skal i
år få til et kvinneprosjekt i Honduras og et HIV/AIDS prosjekt
i Vietnam. Dere kan lese mer om dette på Internett, www.caritas.no
Jeg ønsker dere alle en god fastetid, som bygger opp til feiringen
av kirkeårets høyedepunkt påsken– at Kristus overvandt døden
for oss alle.
Rektor Gjermund
Høgh
Caritas Norge - Fasteaksjonen
Postboks 5254 Majorstua
0303 Oslo
Bankkonto: 8200 01 93433
|
