Gode venner!

Sommerferien er over. Jeg håper alle, som jeg, har hatt en god ferie med en blanding av nye impulser og anledning å ta seg selv igjen.

Rett før sommeren ble friskoleloven behandlet i Stortinget og er gjeldende fra juli dette år. Bakgrunnen var regjeningens Soria Moria-erklæring: Regjeringen vil […] gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Som ventet ble den vesentligste endringen hvem som skal få lov å drive friskoler. Mens loven tidligere tillot ”hvem som helst” å starte en friskole bare kvalitetskravene var oppfylt, er det nå krav om et særskilt grunnlag .
I den nye lovens § 2-1 heter det:
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a)religiøst
b)anerkjend pedagogisk retning
c)internasjonalt
d)særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e)norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f)særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma.

Katolske skoler er eksempler på religiøse skoler og Steinerskolene en pedagogisk retning. Lovens tittel er også endret fra friskoleoven til privatskoleloven.

Alle kvalitetskravene, som egentlig først og fremst er krav om å følge det meste av regelverket som gjelder i kommunale skoler, er videreført. ”Prisen” for offentlig tilskudd er derfor stor likhet med kommunale skoler i de fleste ytre forhold. Privatskoleloven gir stramme tøyler. Bergen International School har så langt valgt å arbeide utenfor loven, selv om de kunne blitt godkjent og fått tilskudd etter bokstav C.

Noen mindre endringer ble også foretatt, som krav om at skolene nå er pliktig å forsikre sine elever mot ulykker i skoletiden. Katolske skoler med over 44 millioner elever spredd over hele verden, velger nesten alle steder å arbeide tett opp mot de ulike lands offentlige skoleverk.

Derfor betyr ikke den nye loven de store utfordringene for oss i forhold til tidligere lov. Vi tror heller ikke det endrer våre muligheter til å realisere planene om et gymnas. Vi fryktet større problemer og er glade over satsen for driftstilskudd, 85 %, står fast. At lovendringen nå skulle åpne for tilskudd til husleie eller bygg, var selvsagt utelukket ved denne anledningen. Vi føler det urimelig at vi ikke får tilskudd til skolebygget når vi vet at dette utgjør rundt 1/3 av de totale utgifter i kommunale skoler. Det største problemet for friskolene i Norge er manglende tilskudd til husleie og bygg. Derimot er det bra at vi får tilskudd til frukt og grønt samtidig som kommunene. Selv om ikke dette er veldig store beløp for den enkelte skole, var slike økninger av kostnader noe vi tidligere ofte måtte kjempe noen år for å oppnå.

Vi mener det var feil å endre friskolelovens betegnelse. Der er mange forskjellige private skoler som driver en eller annen opplæring utenfor skolelovene og uten statstilskudd, for eksempel danseskoler eller kjøreskoler. Engleskole er visst det siste på markedet.

Vår skole som er godkjent med rett til tilskudd etter privatskoleloven, er langt nærmere de offentlige skolene enn alt det som finnes av privatskoler uten tilskudd. Friskoleloven er derfor en bedre betegnelse. Da hadde vi fått en naturlig inndeling av tre hovedgrupper av skoler:
Offentlige - eiet av stat, fylke eller kommune.
Friskoler – som har ikke-kommersielle eiere, som mottar statstilskudd og er knyttet opp mot offentlig skoleverk. Privatskoler som arbeider uavhengig av vanlige skolelover og uten offentlig tilskudd.

Selv om vi opplever, både at den nåværende Privatskolelov og Friskoleloven fra den forrige regjeringen, setter stramme grenser for den frihet vi kunne ønske, kan vi fortsatt sove rolig om natten. Til tross for mange (irriterende) krav om likhet til kommunale skoler, har vi fortsatt anledning å drive skolen ut fra Kirkens perspektiv og la skolen være preget av vår atmosfære. Med de nye formålskravene er dette ikke bare lovlig, men faktisk pålagt.

Jeg ønsker alle lykke til med et godt skoleår.

Rektor Gjermund Høgh