Gode venner!

Igjen er det SOS-fest! Festen har tradisjon fra 1972 da vi fikk gymnastikksal ved skolebrakken som vi den gang hadde på Florida. Festen ble lagt til FN-dagen, 24. oktober, og markering av FN og internasjonal forbrødring var selvsagt viktig for oss. St. Paul skole har i langt over 100 år vært preget av mange elever med røtter i andre land. Alt i gamle protokoller fra 1890-årene leser vi om barn av tyske metallarbeidere, italienske gipsarbeidere og andre fra utlandet som var med å sette preg på skolen. Den direkte foranledning var likevel et ønske fra en elevgruppe om å samle inn penger til tørrmelk som forsynte Mor Teresas barnehjem i Calcutta. Det var den danske støttegruppen for Mor Teresa, SOS-tørrmelk, som organiserte forsendelse av tørrmelk, bl.a. med tilskudd fra bøsser som stod i klassene på St. Paul. Elevene ville øke både engasjement og bidrag. Festen tok navnet SOS etter tørrmelken og ble nært knyttet opp til Mor Teresa. Mor Teresa har vært en inspirasjon for skolen i 50 år.

Hun fikk navnet Agnes Bojaxhiu da hun ble født i 1910 i det som i dag er Albania. Alt som 12-åring følte hun kallet å hjelpe fattige. 18 år gammel ble hun nonne og dro som misjonær til India. Etter utdanning i Irland og India ble hun lærer på en skole for jenter, hvor hun etter hvert også ble rektor.

Den store fattigdommen i Calcutta gjorde sterkt inntrykk på henne og hun ville tjene de aller fattigste av de fattige – som var uten hjem og hjelp. I 1946 gikk hun ut av sin tidligere orden, og i 1950 fikk hun lov til å grunnlegge en ny orden, Missionaries of Charity, Mor Teresasøsterene som vi ofte kaller dem. De skulle arbeide for de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle. I sin enkle, men kompromissløse måte å hjelpe de mest nødlidende på, ble hun både en inspirasjon og en utfordring. Selv om vi på St. Paul alt hadde kjent henne i en årrekke, var det utover på 1970-tallet hun ble kjent også internasjonalt og mottok en rekke store og internasjonale utmerkelser.

Mor Teresa ble et symbol for kompromissløs kjærlighet og oppofrelse. Hun hadde en dyp forankret tro på Guds kjærlighet til hver og en og hvilken uendelig verdi dette gir ethvert menneske. Det var ikke den person som Mor Teresa ville avskrive eller nekte hjelp.
Hun så, og viste resten av verden, den verdighet som også den fattigste av de fattigste har.
Noen var selvsagt kritisk også til Mor Teresa. Ikke minst mente enkelte at hennes forsvar av det ennå ufødte barn var urimelig. Det er i år 10 år siden Mor Teresa døde, 5. september 2007. I 2003 ble hun saligkåret.

Etter Mor Teresas meget ettertrykkelige beskjed, skal der ikke lages innsamlinger knyttet til hennes navn. Etter dette, og også etter at barnehjemmene i India heller ikke er avhengige av tørrmelk slik det var tidligere, brukes SOS-festens overskudd til annet barmhjertighetsarbeid. Cristiania, yrkesskole for jenter i Lima, er helt avhengig av norsk hjelp, og vi er den mest betydelige bidragsyter. Caritas er Kirkens egen hjelpeorganisasjon. Den er verdens neste største av slike organisasjoner og av de høyest anerkjente. Kun et mindre beløp brukes til å støtte Missionaries of Charity.

Mor Teresa, som i seg selv er et symbol på internasjonalt fellesskap, sa om seg selv:
Av blod er jeg albansk, av statsborgerskap er jeg indisk, av tro er jeg en katolsk nonne. Når det gjelder mitt kall, tilhører jeg verden. Når det gjelder mitt hjerte, tilhører jeg fullstendig Jesu hellige Hjerte.

Ha en god SOS-fest!

Rektor Gjermund Høgh